Hjem Nyheter 6 000 svensker har chippet seg frivillig

6 000 svensker har chippet seg frivillig

1984 «Chippede» personer ser ofte på seg selv som pionerer. De mener selv at de kontrollerer den idag begrensede informasjonen i de ikke-kommuniserende implantatene. Men hva skjer når mikrochippen blir »smart» – og kan spores?

Bilde: Westonweb.ca (Bing Creative Commons).

6 000 svensker har istedet for nøkler, pass og billetter en mikrochip – på fagspråk en såkalt NFC-leser eller RFID-leser – implantert i hånden. Disse «chippede» personene bruker å bli benevnet som grinders.

Begrepet sikter på personer som har fått teknologi innoperert i sin egen kropp av andre grunner enn direkte medisinske. At man har en pacemaker gjør en ikke til en grinder.

Listen over bruksområder for slike implantater tenkes å kunne utvides vesentlig fremover. Chippen har en størrelse som et riskorn og på hånden merkes kun en liten hevelse utenpå huden mellom tommel og pekefingeren.

– Utviklingen har gått fort. Fra store datamaskiner til mobiler og Apple watch på håndleddet. Chip-implantat er bare neste naturlige steg, sier chippede Hanna Hörwing, 22 år, til Sydsvenskan.

Hun studerer til ingeniør i Lund og fikk sitt implantat innsatt i fjor, etter en forelesning og et «chip-arrangement» i Lund.

Nå kan hun åpne dører med smart-lås og la SJ-kontrollanter lese av billetten – bare ved å strekke frem hånden.

– Jeg synes at det er kjempekult, og jo flere som chipper seg desto flere bruksmuligheter kommer det til å få. Drømmescenariet er å slippe alle nøkler og betalingskort.

«Det er ingenting å uroe seg for»

Teknologien har lenge blitt benyttet til å merke og spore husdyr. Chippen er i seg selv passiv og aktiveres først når man holder hånden mot en elektronisk enhet.

Dette tar Hanna som argument for at teknologien er risikofri.

– Det kan ikke brukes til sporing eller overvåkning, så det finnes ingenting å uroe seg for, sier hun.

Den nå 49-årige ingeniøren og «grinderen» Magnus Timmerby ble for seks år siden en av de aller tidligste «chipperne» i landet. Det var da mainstreammedier begynte å skrive om «den begynnende biohackingbevegelsen».

«Biohacking» definieres som «eksperimenterende labforskning med levende organismer – utenfor de tradisjonelle forskningsmiljøene – ofte i den hensikt å forbedre og optimalisere den menneskelige kroppen».

Fenomenet «innoperering av microchip i menneskekroppen» sies ofte å utgjøre en forgrening innen biohackingkulturen, som i seg ofte beskrives som en motbevegelse mot elektroniske informasjonskjemper som Facebook, Google og Apple.

Ingeniøren Magnus ser dagens grinders som pionerer:

– Det finnes alltid noen som er early adopters [tidlige adoptanter] og jeg synes at det er kult å være i forkant. Vi gjør verden en tjeneste ved å teste, finne problemer å diskutere de etiske spørsmålene, sier han.

«Grensen mellom menneske og maskin kommer gradvis til å bli visket ut»

Magnus har en chip innoperert i hver hånd. I det ene implantatet har han visittkortet sitt, som hver og en med en «smart telefon» kan scanne av. Samme chippen har også en LED-lampe med blinkefunksjon.

– Ærlig talt så er chippen fremdeles ikke kjempeanvendbar. For meg er det konseptet som er det interessante, signalet om hva som venter i neste generasjon, påpeker han og fortsetter med å beskrive en fremtid der implantat «skulle kunne måle blodtrykk og temperatur, og sende data online til behandlende lege».

Men Magnus tror også på enda mer omveltende forandringer:

– I fremtiden kommer vi til å kunne ha Internett koblet direkte til hjernen og grensen mellom menneske og maskin forsvinner.

«Etiske risikoer finnes»

Men nå snakker vi altså ikke lenger om passive tekniske hjelpemidler men smarte digitale, som kan kommunisere – og dermed også spores og styres. Hvordan ser Magnus på det?

– Jo, så klart finnes det etiske risikoer. Akkurat derfor er det viktig at vanlig folk eksperimenterer med teknologien på denne måten, slik at det ikke bare blir forsikringsselskaper som vil kontrollere din helse eller stater som vil overvåke befolkningen, som styrer utviklingen. Vi må demokratisere teknologien slik at flere forstår hvordan den fungerer og kan brukes.

Les også:
Svensk bedrift opererer mikrobrikke inn i sine ansatte
Microsoft vil koble opp mennesker digitalt via «smart-tatoveringer»