Hjem Verdensanskuelse Jødespørsmålet «Germany Must Perish!»

«Germany Must Perish!»

HISTORIE Den 1. mars 1941 ble boken «Germany Must Perish!» utgitt av sionisten Theodore N. Kaufmann. I boken er det en plan for utryddelsen av det tyske folk.

kaufman-1-640x390

Andre verdenskrigs seiersmakter har i sin historiefortelling og i massemedia konsekvent hevdet at det, fra de tyske nasjonalsosialistenes side, fantes en «plan» for å utrydde jøder. Deres sterkeste kort er Wannseekonferansen i 1942, hvor den endelige løsningen på jødespørsmålet ble diskutert. Ifølge dokumenter fra denne konferansen diskuterte man en endelig løsning, men den handlet derimot om å sende deporterte jøder østover. Dette har blitt tolket som om man på møtet, med ytterst raffinerte metoder, snakket i koder til hverandre og at det man egentlig diskuterte var en plan for å utrydde alle jøder.

Det finnes altså ingen bevis for at det skal ha eksistert en plan for å utrydde alle jødene, bortsett fra grunnløse anklagelser. Det finnes derimot, fra jødisk hold, en detaljert plan på å utrydde tyskerne. En slik plan ble utarbeidet av sionisten og forretningsmannen Theodore N. Kaufmann i New York. Den ble trykket og utgitt i boken «Germany Must Perish!» i 1941. Boken ble altså utgitt før Wannseekonferansen i 1942.

«Germany Must Perish!» handler om at tyskerne må utryddes ved hjelp av systematisk sterilisering, som anses være den mest praktiske fremgangsmåten ifølge Kaufmann. Tyskerne beskrives gjentatte ganger i boken som blant annet virus. I boken finnes det en detaljert plan på hvordan dette skal skje, hvor mange man behøver å sterilisere, hvor ofte, hvilke aldersgenerasjoner som skal inngå i programmet, samt en presentasjon av et punktprogram. Programmets første oppgave handlet om at de allierte måtte avvæpne tyskerne og så plassere de i ulike soner, hvilket er akkurat hva som skjedde. Noen utdrag fra boken:

Dagens krig er ikke en krig mot Adolf Hitler. Ikke heller er det en krig mot nazistene. Det er en krig mellom folkeslag og folkeslag; av siviliserte mennesker som kjemper for lyset mot usiviliserte barbarer som verner om mørket.

Det er en kamp mellom den tyske nasjonen og menneskeheten.
Tyskland må være beredte på å betale den endelige straffen. Og det finnes en, og kun en slik endelig straff: Tyskland må gå under for all tid! I virkeligheten og ikke i fantasien.

Denne dynamiske skriftrull beskriver en omfattende plan for utryddelsen av den tyske nasjonen og dens totale fjerning fra jorden, av alle dens mennesker.

I et intervju med Canadian Jewish Chronicle den 26. september 1941 sier Kaufmann at tyskerne står i veien for jødenes plan om et verdslig «paradis» under deres kontroll:

Jeg anser at jødene har en misjon i livet. De må se til at verdens nasjoner samles i en stor føderasjon. «Union Now» er starten på dette. Sakte, men sikkert vil verden bli utviklet til et paradis. Vi kommer til å ha evig fred. Og jødene kommer til å ha mest å gjøre for å skape denne konføderasjon, ettersom de har mest å vinne på den. Men hvordan kan du få fred når Tyskland eksisterer? Den eneste måten å oppnå evig fred på er å gjøre straffen for krig enda verre enn krigen selv. Mennesket straffes for mor, ikke sant? Tyskland starter alle virkelig store kriger. La oss sterilisere alle tyskere og krigen for et verdensherredømme tar slutt!

Canadian-Jewish-Chronicle-460x386

Kaufmanns planer ble ukritisk behandlet i amerikansk massemedia. Oftest rapporterte media rent objektivt om Kaufmanns utryddelsesbok, og gjorde den dermed kjent for en bredere krets, men det hendte også at man anmeldte den. Time magazine kalte Kaufmanns plan for en «sensasjonell idé» og Kaufmann fikk med formuleringen «en dynamisk skriftrull som beskriver en plan for utryddelsen av Tyskland» reklamere for boken i New York Times og New York Post.

Kaufmann skulle snart få fans. Ernest Hemingway, nobelprisvinner i litteratur, kommunist, gift med en sionistisk jødinne og mulig jøde selv, gav året etter uttrykk for samme idéer som Kaufmann. I sin antologi «Men at War» skriver Hemingway:

Når denne krigen er over bør Tyskland grundig ødelegges slik at vi ikke behøver slåss mot de igjen på hundre år, eller, om det gjøres skikkelig, noensinne igjen. Dette kan antageligvis bare gjøres ved hjelp av sterilisering. Denne handling kan gjøres med en operasjon som er noe mer smertefull enn en vaksinasjon og like obligatorisk. Alle medlemmer av nazistpartiets organisasjoner bør underordne seg dette […] Det er ikke klokt å argumentere for sterilisering som en handlingsplan for regjeringen eller de allierte nå, da det kan skape økt motstand. Så jeg foretreder ikke det. Jeg motsetter meg det. Men det er den eneste ultimate løsningen.

I 1944 gav en annen jødisk sionist, advokaten Louis Nizer, ut boken «What to do with Germany» der forfatteren også beskriver en detaljert plan som omfatter sterilisering av denne «trussel mot menneskeheten». Nizer skriver blant annet:

De (tyskerne), og ikke kun deres ledere, er ansvarlige for slakten […] De kan ikke være betrodde å bevare freden. Tysk suverenitet må avskaffes. Landet må helt og holdent okkuperes av FNs styrker.

Nyheten om Kaufmanns bok nådde også det nasjonalsosialistiske Tyskland som i blant annet Völkischer Beobachter påpekte at Kaufmann var god venn med Roosevelts jødiske rådgiver og taleskriveren Samuel Irving Rosenman og at Kaufmann også kjente presidenten. Man trykte også opp Kaufmanns bok i store opplag for å vise hvilke planer sionistene hadde for det tyske folket.

Når de «gode kreftene» vant andre verdenskrig fikk en annen idé prioritet, nemlig den om utblanding – eller flerkultur som det kalles idag. Denne utryddelsesmetode er mer effektiv da den på en smidig måte kan anvendes ikke bare mot tyskere, men mot alle ariske folkeslag. Den flerkulturelle utviklingen ledes av jødene, også ifølge dem selv.