INNENRIKS: Til sommeren skal en byste av Milorg-sjefen Oliver H. Langeland avdukes. Forsvaret nekter å delta, på grunn av Langelands «kontroversielle» holdninger.
I Nordfjordeid skal en byste Oliver H. Langeland avdukes under et stort arrangement den 27. juni. Langeland var både major og Milorg-sjef i distrikt Stor-Oslo under andre verdenskrig, og ble hedret for sin innsats. Synet på Langeland kom dog til å endres etter han publiserte sine bøker Dømmer ikke (1948) og – Forat I ikke skal dømmes (1949).
I sine to bøker rettet Langeland skarp kritikk mot myndighetene. For det første påpekte han Norges elendige forsvarsberedskap i mellomkrigstiden og frem til og med invasjonen i 1940. For det andre ga han en knusende dom over rettsoppgjøret etter krigen. Dette kunne knapt kalles et rettsoppgjør fordi det ikke ble praktisert likhet for loven, og fordi det var et politisk oppgjør for å delvis lede oppmerksomheten vekk fra eksilregjeringen.
For sine to bøker ble Langeland tiltalt for ærekrenkelse mot en rekke øvrighetspersoner. Han ble frifunnet. Like fullt ble bøkene inndratt, og noen av påstandene i dem ble erklært usanne. Hans navn ble strøket fra samtlige leksikon, og ble så og si ansett som en forræder av de norske styresmaktene.
Leder for komiteen som skal reise bysten, John Olav Vereide, forteller til NRK at Forsvaret først takket ja til å stille med en representant under avdukingen, men at de nylig endret seg.
Ordføreren i Eid, Alfred Bjørlo (V), er overbevist om at det er Langelands bøker og kritikk etter andre verdenskrig, som gjør at Forsvaret nekter å komme.
– Oliver Langeland var en kontroversiell person i sin samtid på grunn av sitt kraftige oppgjør etter krigen. Det er tydelig at han fremdeles ikke er stueren for Forsvaret 70 år etter krigen, sier ordføreren til NRK.
Vegard Finberg, talsmann for forsvarssjefen, dementerer at Forsvaret ikke vil stille på grunn av Langelands handlinger etter krigen, og forteller det snarere handler om uttalelser han har gjort før krigen.
Finberg forteller Langeland blant annet skal ha vært en motstander av abort, at han fryktet den hvite rase på sikt vill dø ut, og at han oppfordret til nordmenn skaffet flere barn.
– Disse holdningene er ikke forenelige med det vi kan godta i dag, forteller Finberg.
Les også:
«Skal vi kunne kjempe må vi føle i dypet av vår sjel at vi har verdier som vi vil leve og dø for»
