Hjem Nyheter AfD beveger seg fremover til tross for tilbakeslag

AfD beveger seg fremover til tross for tilbakeslag

EU-VALGET Det tyske partiet Alternative für Deutschland har blitt utsatt for harde angrep fra etablissementet og sparket ut av partigruppen i Europaparlamentet. Til tross for dette ser partiet ut til å gjøre fremgang i EU-valget.

AfD-lederen Tino Chrupalla. Foto: Olaf Kosinsky, CC BY-SA 3.0 DE, via Wikimedia Commons.

Akkurat som i store deler av Europa har Tyskland sett en trend der de tradisjonelle partiene ved makten taper stemmer, mens populistiske partier gjør sterk fremgang. I Tyskland har Alternative für Deutschland (AfD) den siste tiden sett en rekke tilbakeslag, med medieangrep og en sterk utfordrer på venstresiden.

Den tyske venstreorienterte politikeren Sahra Wagenknecht, som tidligere representerte venstrepartiet Die Linke, har gjort seg bemerket i Tyskland de siste årene med sin antiglobalistiske politikk. I forkant av EU-valget har hun startet det venstrepopulistiske partiet Bündnis Sahra Wagenknecht – Vernunft und Gerechtigkeit (Alliansen Sahra Wagenknecht – Fornuft og rettferdighet), forkortet BSW. BSW stiller på en plattform mot globalisme, krig, masseinnvandring og dårligere levekår for arbeiderklassen, og har hovedsakelig tiltrukket seg velgere fra AfD og Die Linke.

I den siste meningsmålingen får BSW 6,1 prosent av stemmene og kan dermed få flere seter i EU-parlamentet enn de svenske sosialdemokratene, ettersom Tyskland med 96 seter har den største representasjonen av alle medlemslandene i parlamentet.

Som Frihetskamp nylig rapporterte ble AfD ekskludert fra partigruppa Identitet og demokrati (ID) i EU-parlamentet på initiativ fra franske Rassemblement National. Bakgrunnen var at AfDs toppkandidat til valget, Maximilian Krah, hadde gitt uttrykk for at ikke alle SS-soldater under Det tredje riket var kriminelle.

Samtidig etterforskes en tjenestemann knyttet til Krah for spionasje. Tjenestemannen er en av en håndfull tyskere som ifølge myndighetene blant annet har gitt informasjon om Europaparlamentet til Kina. Partiet ble nylig utsatt for nok et etablissementsangrep da det ble avslørt at representanter for AfD hadde deltatt på en konferanse med «nynazister» om hvordan deportere lovlige innvandrere.

Til tross for angrepene og tilbakeslagene ser AfD ut til å bli Tysklands nest største parti i EU-valget, med 16,3 prosent av stemmene ifølge den siste meningsmålingen. Det ville bety at partiet ville være sterkere enn det sosialdemokratiske regjeringspartiet SPD, som får 15,1 prosent. Kristendemokratene, CDU og CSU har sterkest støtte; deres koalisjon ser ut til å få rundt 30 prosent.

Ny partigruppe for radikale populistiske partier?

Det har vært spekulert i om AfD kan komme til å starte en ny partigruppe i Europaparlamentet etter valget. De formelle kravene til dette er minst 23 parlamentsmedlemmer fra minst syv forskjellige land. Et parti som har vist interesse er bulgarske Vazrazhdane (Vekkelse), som tidligere har hatt et visst samarbeid med Alternativ for Sverige (AfS). Partiet ble i begynnelsen av året oppført som medlem av ID, men ble snart fjernet under uklare omstendigheter.

Da AfD ble ekskludert fra ID, skal Vazrazhdanes leder Kostadin Kostadinov ha uttrykt at han ventet på dette. I et innlegg på sosiale medier sitert av ulike aviser, skrev han at dette representerer en mulighet til å skape en «virkelig konservativ og suveren gruppe i Europaparlamentet».

Steven Van Hecke, som er professor i EU-politikk, fortalte Euronews at splittelsen innen den europeiske populistiske fraksjonen skyldes det faktum at AfD blir radikalisert, mens for eksempel franske Rassemblement National blir liberalisert for å passe inn i maktens korridorer. For de mest liberale populistpartiene er det partigruppen Europeiske konservative og reformister, som inkluderer blant annet Sverigedemokraterna. Denne splittelsen betyr at nye partigrupper for populistiske partier i EU-parlamentet er en sannsynlig utvikling.

– En rekke høyreekstreme partier blir radikalisert. Jeg tror ikke alle vil klare å komme overens etter valget. Vi vil helst se ikke bare én, men tre i stedet for to politiske grupper, sier Van Hecke.