Hjem Artikler Afghanistan – noen refleksjoner

Afghanistan – noen refleksjoner

AFGHANISTAN Afghanistan har endelig lagt et fundament for en tilstand som kan nærme seg fred og normaltilstand, og folket har tatt tilbake makten. Hvis dets fiender ikke mobiliserer etnisk/religiøse grupper i regionen for å initiere ustabilitet, uro og potensielt en borgerkrig kan det afghanske folket dermed bygge en fremtid basert på egne forutsetninger, det vil si sin egen kultur, identitet og religion.

Dette må likevel ikke oppfattes som en ukritisk hyllest av Taliban, men Suum Cuique, hvert sitt eget. Taliban har ikke bedt meg om å være mindre hvit, om å åpne våre nasjoners grenser, om å oppløse alle tradisjonelle strukturer som våre sivilisasjoner er bygget opp rundt, om å injisere våre barn med kjønnshormoner fordi barna «føler seg annerledes», om at min datter bør opprette konto på OnlyFans og selge seg selv, om at kategorien «pedofili» bør relativiseres etc. Det er det våre egne «ledere» som forteller oss. Det er disse sistnevnte som forteller deg at du skal leve et liv på knærne, ta korset på ryggen og bære skyld for alt negativt som har tilfalt mennesket gjennom historien, grunnet DIN hudfarge. At Taliban ikke ønsker det for sin nasjon, i tillegg til å bekjempe nepotisme og korrupsjon, bør, om ikke annet, anspore oss til å reflektere over vår egen situasjon. 

 

Hva med de som nå har pakket sine arsenal av Louis Vitton-kofferter med gullsmykker og dollar, grått hysterisk og velregissert på Tik-Tok og sendt sine tjenere rundt om i Kabul for å oppsøke utenlandske myndighetspersoner med hensikt å forlate hjemlandet? Dette er først og fremst den korrupte, liberale eliten, som vil fortsette å være like liberal og korrupt i sine nye vertsland, og være en nedbrytende faktor i disse. Disse som samarbeidet med okkupasjonsmakten visste for øvrig hva dette innebar, hvilke konsekvenser dette potensielt kunne få og ingen har noe særskilt ansvar for disse utover de selv. De gjorde det av fri vilje, tok en sjanse og tapte. Slik er krig.

Forsiden på Time, 2001

Så hva er lærdommen fra Afghanistan som vi kan ta med oss? Det vil komme betydelige tilbakeslag, tilsynelatende på grensen av total utslettelse, men vær tålmodig, gi aldri opp. Finn en sprekk i systemet, slå inn en kile og hamre løs, kvern fienden i stykker (som et tysk landslag i fotball, for den som er mer komfortabel med slike bilder). Disse korrupte, liberale elitene som ikke utgår fra folket vil etter hvert oppleve tretthetsbrudd i sine strukturer og vil ikke kunne opprettholde makten. Dette fordi deres makt ikke er fundert, den har ingen røtter, det er en kjempe på leirføtter. Tro ei heller på regimet og dets medløperes fortellinger og narrativer; de har bare to våpen å kjempe mot oss med: (den usanne) fortellingen, og volden. All historie har vist at dette er verktøy som bare utsetter fallet til illegitime regimer. Mekanisk som et klokkeverk vil mekanismene settes i bevegelse og regimets tilmålte tid være over.

Regimer, med fremmede og folkefiendtlige ideer, som før eller siden fra sine respektive lands fremmedgjørende metropoler vil bli plukket opp fra taket av maktpalassene med helikopter, eller bli tvunget til å trekke seg tilbake i sine marmortårn og bli innhentet av folket. Om det er Romania, Kabul eller i det samtidige/fremtidige Vesten.