Hjem Historie Dagens historiske Amon Göth – propaganda kontra virkelighet

Amon Göth – propaganda kontra virkelighet

HISTORIE Den 13. september 1946 henrettet seiersmaktene Amon Göth, som var kommandant for konsentrasjonsleiren i Plaszów. I 1993 ble han portrettert i filmen «Schindler’s List» og ble et symbol for Det tredje rikets ondskap. Regissør Steven Spielberg utelukket dog visse bakgrunnsopplysninger …

640px-Amon_Göth-prisoner_1945

Amon Göth var tysk kommandant for konsentrasjonsleiren i Plaszów og ble henrettet med henging den 13. september 1946 i en av seiersmaktenes domstoler i Kraków. Leirkommandanten ble anklaget og dømt for å på egenhånd ha gjennomført summariske henrettelser av jøder.

Amon Göth ble senere kjent gjennom den monstrøse portretteringen han fikk i propagandafilmen «Schindler’s List» fra 1993. Regissør Steven Spielberg baserte sin film på romanen «Schindler’s Ark» av Thomas Keneally. Til tross for at filmen påkaller seg historisk nøyaktighet er flere av hendelsene funnet på og bevisst forledende og forbigår viktige fakta som at Amon Göth ble fengslet av sin egen nasjonalsosialistiske stat – og fortsatt løftes han frem som en typisk representant for Det tredje riket og utformingen av «holocaust». I en scene kan man se hvordan Amon Göth skyter internerte fra sin balkong. Observante kritikere har påpekt urimeligheten i dette ettersom det aktuelle husets faktiske plassering gjorde at fangene var utenfor rekkevidde.

Skisse som illustrerer posisjonen til Amon Göths balkong. Til venstre som det ser ut i «Schindler’s List» – til høyre er det nærmere virkeligheten.
Skisse som illustrerer posisjonen til Amon Göths balkong. Til venstre som det ser ut i «Schindler’s List» – til høyre er det nærmere virkeligheten.

Amon Göth og andre funksjonærer i den tyske administrasjonen hadde i virkeligheten ingen rettigheter til å begå vilkårlige overgrep på fanger i konsentrasjonsleirene. Heinrich Himmler hadde tvert imot gitt ordre om at humane forhold i leirene skulle opprettholdes. Personell som var brutale mot internerte ble tiltalt, fengslet og også henrettet. For eksempel ble SS-obersten Karl-Otto Koch henrettet.

Drapene som Göth virkelig var skyldig i hadde skjedd på helt andre måter. Han hadde gjennom forfalskede rapporter og vitnemål anklaget fanger, som satt inne med belastende opplysninger om ham selv, for lovbrudd. Disse fangene hadde senere ved rettslige forhandlinger blitt dømt og henrettet på feilaktig grunnlag.

SS-dommeren Konrad Morgen som agerte mot Karl-Otto Koch undersøkte også misforholdene i konsentrasjonsleiren i Plaszów, noe som førte til at Amon Göth ble fengslet. Göth var mistenkt for blant annet korrupsjon og brutalitet mot fanger. I samme granskning var også Oskar Schindler mistenkt for korrupsjon. I Spielbergs film er hele Morgens etterforskning av Göth redusert til ÉN scene. Scenen viser en flyktig kommentar om at Göth får sin bokføring undersøkt. I virkeligheten utført Morgen en grundig etterforskning som altså førte til fengsel for Göth, noe som ikke vises i filmen. Göth ville sannsynligvis også blitt henrettet, men krigen utsatte prosessen og han ble satt på mentalsykehus hvor de allierte senere hentet ham.

Virkelighet kontra fiksjon på film. Øverst står den historiske Amon Göth; nederst utgaven fra «Schindler’s List» med internerte som levende målskiver.
Virkelighet kontra fiksjon på film. Øverst står den historiske Amon Göth; nederst utgaven fra «Schindler’s List» med internerte som levende målskiver.

Forskjellen mellom virkeligheten og Spielbergs propagandaverk er betydelig. At Amon Göth var en kriminell person råder det ingen tvil om. Skulle Göth ha handlet slik som i filmen hadde han blitt dømt og henrettet langt før krigens slutt. Slike handlinger hadde ikke blitt forbisett av den meget nøyaktige SS-dommeren Konrad Morgen, som var utpekt av Himmler selv.