Fredrik Vejdeland

1. MAI Fredrik Vejdeland oppsummerer 1. mai-demonstrasjonene i Ludvika og Boden. Akkurat kommet hjem fra den historiske demonstrasjonen i Boden er det nå tid for å oppsummere 1. mai-demonstrasjonene i både Boden og Ludvika. Hva var bra og hva var dårlig? Klarte vi å oppnå det vi ville? La oss først konstatere at systemet mislyktes. Fatalt dessuten, med tanke på hva deres målsetninger var fra begynnelsen. Hat og kjærlighet. Til Ludvika sendte regjeringen demokratiminister Alice Bah Kuhnke, hvilket er tredje året på rad som regjeringen sender en minister for å forsøke å overgå Motstandsbevegelsens 1. mai-demonstrasjon i Dalarna. Det er alltid et positivt tegn at regimet heller demonstrerer mot Den nordiske motstandsbevegelsen enn for sin egen politikk. Det bekrefter at regimet ser Den nordiske motstandsbevegelsen som den sanne opposisjonen, at vi utgjør den nåværende eller potensielle fremtidige trusselen. Tross denne anstrengelsen fra regjeringen – med støtte fra de lokale partiene, venstrepøbelen og alle de andre «gode kreftene» samt gjennom massemedias hets mot demonstrasjonen uken før – hadde vår demonstrasjon stor folkelig støtte. Da talene ble holdt var det hundrevis av vanlige tilskuere på plass bak politiets avsperringer, og noen av dem passet også på å bli en del av deltakerne ved talerplassen. Ifølge rapporter jeg har fått var støtten dog størst langs veien, hvor mengder av Ludvika-boere stilte seg for å vise sin støtte, mange gjennom diskrete nikk og hilsener. At det ser bra ut før valget i Ludvika er helt klart. Massemedia har advart mot at Den nordiske motstandsbevegelsen holder på å ta over Ludvika og selv om støtten fortsatt er stille så finnes den. Når kommunevalget i Ludvika finner sted kan disse menneskene gjør en forskjell i valglokalene uten å risikere å utsettes for systemets hat. Til boden kraftsamlet venstresiden fra hele Norrland, Stockholm og sikkert flere andre steder i landet. Regjeringspartiet Socialdemokraterna busset inn folk fra hele Norrland, sannsynligvis med hjelp fra statskassen. Legg så til alle de «nye svenskene» i Boden som ble stadig flere i motdemonstrasjonens rekker jo lenger den pågikk. Troverdige kilder som vi har fått tak i viser at målsetningen som Boden mot rasism og AFA hadde var å fullstendig sprenge, ikke forstyrre, demonstrasjonen. Jeg kan forstå at de valgte å legge enorme ressurser på dette og at de virkelig ville forsøke seg på en sprenging. Jeg kan se deres forventninger fremfor meg og at de virkelig så at de hadde en sjanse nå da vi delte opp vårt mannskap mellom Ludvika og Boden. At deltakerne skulle bli færre i Boden var ingen vågal gjetting og da demonstrasjoner i Norrbotten er noe helt nytt og uprøvd for oss var det kanskje en mulighet for å faktisk stoppe demonstrasjonen? Men da dagen kom knuste Motstandsbevegelsen deres forhåpninger. Med noen tilrettevisninger og med hjelp av ti skjoldbærere som med bravur beskyttet Den nordiske motstandsbevegelsens demonstrasjon fra pøbelen så ble deres fantasier til ingenting. Deres fiasko var total og da det virkelig gjaldt våget de ikke engang å gjøre et virkelig forsøk på å sprenge demonstrasjonen. Våre mål ble oppnådd. Vi selv hadde i hovedsak to mål med våre 1. mai-demonstrasjoner, hvor alt utover dette var en bonus. På alvor etablere bevegelsen i Norrland. Å gjennom en slagkraftig manifestasjon skape de beste forutsetningene før kommunevalgene i Ludvika og Boden. I Boden klarte vi å bli nærmere 200 personer med ytterlige hundretalls nøytralt eller positivt innstilte tilskuere ved talerplassen, som distanserte seg fra pøbelen som sto og skrek ved siden av. Mest positivt er kanskje at et 30-talls ikke-tilknyttede bodensere gikk med i rekkene; en del av dem allerede på samlingsplassen, andre smøg seg inn langs veien. Dette er unikt og viser at vi de facto allerede er ganske etablert i Norrland. Denne historiske demonstrasjonen og all oppmerksomheten rundt Den nordiske motstandsbevegelsen i Norrbotten kommer til å bli startskuddet for en massiv rekruttering i Norrland når arbeidet vel følges opp – spesielt under valgkampen i Boden. Før demonstrasjonen i Boden hadde bodenserne aldri sett noen nasjonal demonstrasjon og en ikke altfor vågal gjetting er at de forventet seg kanskje 40–50 personer. I stedet kom nærmere 200 personer hvorav mange av dem var fra Boden, Luleå, Överkalix, Gällivare, Piteå, Älvsbyn, Skellefteå, Umeå og andre steder i Norr- og Västerbotten. Det er også andre positive ting med de to demonstrasjonene. Vi fikk utrolig god oppmerksomhet i Norrbotten og Dalarna, men også i landet forøvrig og til og med utenfor landets grenser. Da direktesendingene ble avsluttet hadde de fått 30 000 seere. Direktesendingen fra Ludvika har i skrivende stunde blitt sett av 29 000 personer og direktesendingen i Boden av 17 000. Regn også inn de 92 000 kronene som ble satt inn på vår Swish-konto, hvor summen fortsatt øker. Vi holdt den nordligste nasjonalsosialistiske demonstrasjonen i verden noen sinne og den nordligste nasjonale demonstrasjonen i Sverige, såvidt jeg vet. At vi skrev historie i Boden råder det absolutt ingen tvil om. Vi arrangerte to 1. mai-demonstrasjoner samtidig, hvilket også er unikt i den moderne nasjonale bevegelsen. Som et internorganisatorisk aspekt kan det også nevnes at da vi delte opp mannskapet på to demonstrasjoner så tvang vi arrangører, sikkerhetsgruppe og andre til å prestere enda bedre enn tidligere og det ga også fire nye talere muligheten til å debutere på talerpodiene (noe de utførte på et ypperlig sett). 1. mai gjorde oss altså bedre på å demonstrere og ga oss flere mennesker som kan håndtere viktige poster. Det eneste negative jeg egentlig kan komme på er vårt eget deltakerantall, men dette var aldri det viktigste denne dagen og vi visste allerede på forhånd at ingen av de enkelte demonstrasjonene skulle overgå de 700 som var tilstede i Stockholm eller de 600–800 (kommer an på hvordan man regner) som var på plass i Göteborg. Jeg hadde personlig håpet på 800 personer sammenlagt, men der kan oppdelingen faktisk ha ført til et noe mindre deltakerantall selv om forhåpningen var at det skulle føre til et høyere. Rundt 600 persoer ligger likevel nær de 650 som kom til 1. mai i Falun i fjor, men sannsynligvis var det en del usikkerhet da vi delte på oss. Skulle demonstrasjonen bli så stor at man fortsatt skulle kunne være «anonym» i rekkene? Skulle sikkerheten holde med færre deltakere per sted enn vanlig? Skulle det bli som Göteborg? Hadde vi annonsert demonstrasjonen bare i Ludvika, hvor vi er sterke og som ligger best til geografisk for de fleste, så er jeg sikker på at vi hadde blitt 800 personer, men da hadde vi gått glipp av å på alvor etablere oss i Norrland. At vi valgte å gjøre oppdelingen vil være livsviktig for fremtiden og kanskje også være det som gir oss kommunale mandat også i Boden. Hendelsene før og under, men også skriveriene etter 1. mai-demonstrasjonene i Ludvika og Boden viser at Den nordiske motstandsbevegelsen er en kraft som systemet på alvor frykter. De har all grunn til å gjøre det. Vi talte til folket mot politikerne, vi befestet vår posisjon i Dalarna og førte kampen til Norrbotten og vi skapte jordsmonn for å få inn nasjonalsosialister i kommunene. Nå forsetter kampen med fornyet kraft! Takk, alle som var på plass!