Paulina Forslund

Et av systemets hovedoppgaver er å konstant få oss hvite til å kjenne skyldfølelse. Et folk som klandrer seg selv og som skyr ord som rase og etnisitet er et folk som er enkelt å manipulere. Det hører til saken at ingen annen rase oppfordres til selvforakt. Rasetilhørigheten eller etnisiteten spiller en rolle for de aller fleste ikke-hvite. Ingen setter spørsmålstegn ved, eller kritiserer, det faktum at disse grupper føler stolthet og vil bevare det som er genuint ved akkurat dem. Men når det gjelder hvite, er saken en annen: Vi oppfordres til å ha en ubetinget selvforakt og det forventes at vi ser ned på alt som kjennetegner den hvite rasen. De som ikke følger disse direktiv stemples som «rasister» eller «nazister». Disse to ord har helt siden krigens slutt i 1945 blitt brukt i negativ forstand. I medier, Hollywood-filmer, bøker, i skolen og over alt i samfunnet finner man en systematisk bruk av disse ordene. Man har indoktrinert alle til å føle instinktiv avsky mot disse ordene igjennom de assosiasjoner man selv har skapt. Taktikken har vært vellykket og mange hvite mennesker slår fra seg når ordene nevnes. Ikke fordi de virkelig kjenner til den faktiske betydningen av rasisme eller nasjonalsosialisme, men fordi de igjennom konstante repetisjoner har fått høre at det forholder seg slik. Jeg vil hevde at dette er en høyst utstudert plan. Igjennom årtier har man kunnet kontrollere det hvite folket og få det til å frasi seg all rett til rasemessig stolthet. Det er ikke vanskelig å innse at det er mye på grunn av dette at våre nordiske land befinner seg i den kritiske situasjonen som er vår alles virkelighet nå. Så snart noen for eksempel uttaler seg negativt om det nå rådende systemet, tar man i bruk skjellsord som «rasist» eller «nazist» for å underminere kritikken og svartmale personene som står bak. Ingen vil vel bli tatt for å være en person som hater og vil undertrykke andre mennesker? Igjennom årene som har gått, har vi sett flere sine forsøk på å reise oss opp igjen, men ingen har lykkes til det fulle og hele. Noen lurer kanskje på hvorfor? Svaret er enkelt. Så lenge hvite mennesker kjenner skyldfølelse ovenfor nøkkelordene jeg har nevnt, så kommer vi aldri til å få se noen virkelig forandring. Vi i Den Nordiske Motstandsbevegelsen har flere ganger blitt spørresatt for nettopp dette. Enkelte mener at nasjonalsosialismen er så preget av negative assosiasjoner til at den kan lykkes. Jeg vil påstå at det er stikk motsatt. Å mentalt stålsette seg mot systemet og vise at disse ordene aldri kan skade eller passivisere oss, gir oss et overtak. Nå har vi Sverigedemokratene i den svenske regjeringen som fra første stund har unngått de fiktive «fornærmende ordene» og heller blitt stemplet som et «fremmedfiendtlig» parti. Ved utallige tilfeller har partiet forsøkt å renvaske sine hender, noe mengden av utviste SD-ere viser til. Sverigedemokratene er et parti som har mange såkalte rasistiske og fremmedfiendtlige velgere. Slik er det, og det er selvfølgelig partiets ledelse klar over. Men i stedet for å erkjenne dette, er de redde for skjellsordene massemedia bruker, og går til angrep på sine egne velgere og kjerneaktivister. På dette viset holder systemet Sverigedemokratene fast i et jerngrep. De er kontrollert og tvinges til å vise seg som underdanige til tross for at flere av deres velgere hadde jublet om de fikk bevitne en litt mer ærlig og modig fremgangsmåte. Hovedpoenget er at vi må nøytralisere disse ordene. Om vi lykkes med å få mennesker til å forstå at ordene faktisk blir utnyttet til å kneble et folkelig opprør, vil vi seire. Så lenge våre folkefrender går rundt med vrangforestillinger og skyldfølelse, kommer de til å være sjelelig behersket av våre fiender. Men tidene begynner å forandre seg. Enda fler våkner og innser hva som foregår. Daglig hører jeg mennesker som har blitt lei av å bære en påtvunget «skyld». Sannheten er at vi ikke har noe å føle oss skyldige for. Ordene har blitt tatt til nytte alt for lenge og situasjonen er nå såpass tilspisset at fler og fler ignorerer skjellsordene. Disse ord har for enkelte simpelthen mistet sin kraft og sitt innhold. Det har gått så langt at ingen i dag kan kritisere omstendighetene uten å bli angrepet eller utfryst. Til og med ellers politisk korrekte kalles «rasister» om de sier sannheten. Vi er vitne til en pågående forandring. Samfunnsklimaet er snart drevet til sin ytterste konsekvens og ordene «rasist» og «nazist» er oppbrukt. Dagen når alt kulminerer er ikke langt borte, det er jeg overbevist om. Så hva sier du? Lar du ord som «rasist» og «nazist» passivisere deg? Eller vil du være en del av den bevegelsen som avvæpner fienden?