Hjem Historie Europeisk historie Babij Jar – massemord eller propagandaløgn?

Babij Jar – massemord eller propagandaløgn?

5

HISTORIE Den 29. september 1941 fant, ifølge den allierte propagandaen, massakren på jøder i Babij Jar sted. Massemordet i Babij Jar regnes i dag som et historisk faktum, men har denne påståtte massakren virkelig funnet sted?

På Wikipedia kan man lese følgende om massemordet i Babij Jar:

Babij Jar er en ravine i vestre utkant av Kiev i Ukraina. […] Babij Jar ble åsted for flere massakrer under den andre verdenskrig. Mest kjent er massakren 29. og 30. september 1941, da 33 771 ukrainske jøder ble skutt.

Senere i samme artikkel får vi vite at det beregnes at det totalt ble drept mellom 100 000–150 000 mennesker der. Wikipedia-artikkelen kan stå som eksempel på den offisielle versjonen som man ikke får stille spørsmålstegn til. I noen land, blant annet Tyskland og Frankrike, risikerer man lange fengselsstraffer om man offentlig stiller spørsmålstegn til denne offisielle historieskrivingen.

Det nøyaktige antallet 33 771 offer kommer fra et fremtredende SS-dokument, «Ereignismeldung UdSSR nr 101», som rapporterte om massemordet og skal ha vært utarbeidet av SS-Reichssicherheitshauptamt (Rikssikkerhetsoverstyret).

Klikk for å forstørre.
Klikk for å forstørre.

Rapporten ble funnet av de allierte i forkant av Einsatzgruppenprosessen i 1947 og påstås å være ekte. Men det bør legges merke til at rapporten er datert 2. oktober 1941 og inneholder et eksakt nummer på antall døde – dette altså bare to dager etter den påståtte massakren. Det bør også noteres at dette var lenge før den påståtte beslutningen til SS om å begynne å utrydde jøder, hvilket skal ha blitt implementert etter den såkalte Wannseekonferansen den 20. januar 1942.

I denne sammenheng kan det også nevnes at den offisielle historien vanligvis påstår at SS brukte kodespråk for massemordet på jøder, eksempelvis «evakuering østover», i motsetning til dette dokumentet hvor det åpent står nøyaktig antallet henrettede jøder. At slike dokumenter ble forfalsket for å brukes i kenguruprosesser, spesielt av Sovjetunionen, var ikke uvanlig.

Bortsett fra dette dokumentet finnes det ingen fysiske bevis for at massemordet i Babij Jar fant sted. Til tross for at ravinen Babij Jar ligger midt i storbyen Kiev har det aldri, hverken i Sovjettiden eller senere blitt utført noen som helst kriminaltekniske undersøkelser eller utgravinger av området. Dette kan sammenliknes med tyskernes nøyaktige kriminaltekniske undersøkning og utgravning av massegravene etter det sovjetutførte massemordet på polske offiserer i Katyn.

Massegraver har sannelig blitt funnet rundt Kiev, men disse gravene inneholder mennesker som ble drept av Sovjetregimet på 1930-tallet, eksempelvis massegravene i Bykivnia.

Dette fotografiet pleier å brukes i artikler og historiebøker som illustrasjon til massemordet i Babij Jar og oppgis vise hvordan jødiske kvinner venter på å bli henrettet. I virkeligheten har bildet også blitt brukt for å illustrere liknende påståtte henderlser andre steder. Bildets opphav er ukjent.
Dette fotografiet pleier å brukes i artikler og historiebøker som illustrasjon til massemordet i Babij Jar og oppgis vise hvordan jødiske kvinner venter på å bli henrettet. I virkeligheten har bildet også blitt brukt for å illustrere liknende påståtte henderlser andre steder. Bildets opphav er ukjent.

I motsetning til det store antallet massegraver som har blitt funnet rundt om i Europa med drepte mennesker av europeisk opphav, er det veldig vanskelig å finne massegraver med drepte jøder. Ifølge den offisielle historien kommer det av at SS mellom 1943–44 gjennomførte det som kalles for «Aksjon 1005» hvor de påstås ha gravd opp alle lik fra massegraver og systematisk brent opp dem og ryddet unna alle bevis. I Babij Jar påstås det at SS-Sonderkommando gravde opp over 100 000 lik og brente dem opp for deretter å rydde i hele området slik at alle spor forsvant. På denne måten forklares det også hvorfor det ikke er nødvendig med en kriminalteknisk undersøkelse av Babij Jar.

Etter andre verdenskrig ble den såkalte Einsatzgruppenprosessen, som startet den 29. september 1947 i Nürnberg gjennomført. 24 SS-offiserer var tiltalt for krigsforbrytelser i form av massemord på hovedsakelig jøder.

Aktor i denne krigsforbryterprosessen var Benjamin Ference, en amerikansk-ungarsk jøde. Interessant nok har Ference selv fortalt hvordan amerikanerne fikk frem vitnemål og overtalte SS-menn til å undertegne innrømmelser. I en artikkel i Washington Post fra 24. juli 2005 forteller Ference at de amerikanske (jødiske) avhørslederne truet, mishandlet og overlot SS-menn til å bli torturert og myrdet av tidligere konsentrasjonsleirfanger.

I artikkelen forklarer en annen jødisk-amerikansk etterretningsagent som avhørte SS-fanger, Arnold Weiss, at de etter å ha fått godkjennelse fra sin overordnede overleverte fangede SS-menn som hadde gjennomgått avhør til militærkaserner der tidligere konsentrasjonsleirfanger bodde. Han sier det ikke rett ut, men der er underforstått at de ble torturert og myrdet. Dette bekreftes av Ference som siteres i artikkelen:

Jeg så en gang fanger mishandle en SS-mann og deretter binde ham fast på krematoriets stålbåre. De skjøv ham inn i ovnen, skrudde på ilden og tok ham ut igjen. Mishandlet ham igjen og førte ham inn til han ble brent ihjel levende. Jeg gjorde ingenting for å stoppe det.

Ference forteller også i samme artikkel om sine metoder for å få frem vitnemål:

Jeg gikk inn i en by hvor, la oss si en amerikansk pilot hadde landet med fallskjerm og blitt ihjelslått, og stilte alle opp mot en vegg. Så sa jeg: Alle som lyver vil bli skutt umiddelbart.

Paul Blobel fotografert før rettsprosessen i 1947.
Paul Blobel fotografert før rettsprosessen i 1947.

Tortur av SS-fanger var normen når det kom til å fremtvinge innrømmelser og samarbeidsvilje. Den amerikanske dommeren Edward L. van Roden som undersøkte overgrep mot SS-menn etter den såkalte Malmedyprosessen konstaterte for eksempel at av de 139 fangene som han undersøkte hadde alle bortsett fra to blitt mishandlet i underlivet så mye at skadene på testiklene var uopprettelige.

Tortur kombinert med trusler om å overlevere fangenes familier til Sovjetunionen gjorde de fleste medgjørlige og villige til å underskrive innrømmelser, vitne mot sine kamerater og opptre apatisk og innrømme forbrytelser under rettsprosessene mot dem.

SS-obersten Paul Blobel var en av de tiltalte og var anklaget for å ha gjennomført massakren i Babij Jar. Han påstås å også ha ledet «Aksjon 1005» hvor de gravde opp alle likene og ryddet unna bevisene. Paul Blobel som hadde fått Jernkorset av 1. klasse i første verdenskrig skrev i amerikansk fangenskap under en bekjennelse hvor han sverget på at han hadde gjennomført massemord, inklusiv drap med hjelp av en såkalt gassvogn. Man kan anta at han ikke ville ha skrevet under på en slik erklæring uten å ha blitt tvunget til det.

Av de 24 tiltalte i Einsatzgruppenprosessen ble 14 dømt til døden, deriblant Blobel. På 1950-tallet tinet forholdet mellom de vestallierte og Vest-Tyskland i og med utbruddet av den kalde krigen. De fleste dødsdommene ble omgjort til fengselsstraffer og de aller fleste av de dømte ble sluppet fri allerede i 1951 og de siste i 1958. Det er i det hele tatt overraskende at de slapp fri de dømte etter bare noen år, med tanke på at disse lederne for Einsatzgruppen ifølge den offisielle historien skal ha drept over en million jøder.

Paul Blobel var dog en av de fire dødsdømte som den 7. juni 1951 ble henrettet med henging i fengselet Landsberg am Lecht. Hans siste ord skal ha vært:

«Jeg dør i troen på mitt folk. Må det tyske folket være klar over sine fiender!»

5
Delta i debatten

avatar
5 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
4 Comment authors
FjellKim LarsenProverbs 26:11Anonymsurfer Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Anonymsurfer
Anonymsurfer

«Tilståelser» frembrakt på bakgrunn av tortur er godt nok bevis for de statslønnede holocaust-«ekspertene» i Huk Aveny 56.

De har også et arsenal av andre hardtslående «argumenter» hvis noen våger å kritisere deres «forskning» og «beviser». I stigende rekkefølge: konspirasjonsteoretiker, antisemitt, brungrums, ekstremist, rasist, nazist, goyim.

Proverbs 26:11
Proverbs 26:11

De allierte iverksatte en rekke show trials, med fabrikerte anklager og såkalte vitneutsagn, tilståelser avgitt under tortur, osv. Alt dette er i strid med normal rettergang, bevisførsel, etc. og derfor har det liten og ingen vekt som bevis for noe som helst. Sovjetrusserne var jo eksperter med f.eks. bakgrunn i Moskva-prosessene på slutten av 1930-tallet, og de satte standarden for lignende rettsprosesser for å dømme og fordømme Nazi-Tyskland en gang for alle. Men sannheten har en tendens til å kommer for en dag!

Kim Larsen
Kim Larsen

De gjorde det samme med Høss.

Må de hvile i fred. En dag skal sannheten komme for en dag!

Fjell
Fjell

Da den jødiske lystløgneren og hateren Elie Wiesel – som de norske nazionistene ga Nobel’s «fredspris» – i en av sine bøker skrev at i Babij Jar sprutet det fra tid til annen «fontener av blod» opp av bakken i lang tid efter «massakren», da var dette for den typiske, indoktrinerte goy-idiot, et godt «bevis» på at det hadde skjedd en stor massaker der. Den typiske goy-idiot nekter, eller er ikke i stand til, å tenke selvstendig – og enda mindre trekke selvstendige konklusjoner – når de hører jødeløgner, spesielt angående HoloCa$h* (*: et meget passende ord som TWT påstår… Les mer »

Fjell
Fjell

Lystløgneren Elie Wiesel: «Geysers of Blood at Babi Yar» «How many Jews were killed at Babi Yar? Exact estimates are hard to come by. Some say seventy thousand, others a hundred and fifty thousand […] Eyewitnesses say that for months after the killing the ground continued to spurt geysers of blood.» – Elie Wiesel i sin bok, The Jews of Silence, New York, New American Library, 1972, side 48. I en litt annen versjon i en annen bok: «Senare fick jag av ett vittne veta att marken inte slutade skaka på flera månader och att gejsrar av blod då och… Les mer »