Hjem Historie Europeisk historie Béla Kun – en jødisk bolsjevikleder i Ungarn

Béla Kun – en jødisk bolsjevikleder i Ungarn

2

HISTORIE En nedtystet hendelse i Europas historie er fortellingen om Ungarns jødiske bolsjevikleder, Béla Kun. Béla Kun ble født den 20. februar 1886 i en liten by i Transilvania i det som da var Østerrike-Ungarn.

Béla Kun.
Béla Kun.

Béla Kun ble født den 20. februar 1886 i en liten by i Transilvania i det som da var Østerrike-Ungarn. Det var en urolig tid, men før første verdenskrig var Béla Kun bare en ubetydelig avismann. Akkurat som mange av sine stammefrender hadde han byttet sitt opprinnelige navn for å passe inn. Jødene har en lang tradisjon med navnebytte, noe det også gåes inn på i artikkelen «Jødenes rolle»:

Karl Marx het egentlig Mordechai Levy. Trotskij het Bronstein. Andre fremtredende personer (og kommissærer) var Lev Kamenev (Rozenfeld), Zinoviev (Apfelbaum), Alexander Pavrus (Israel Gelfand) og Jacob Sverdlov; første president og ansvarlig for likvideringen av Tsaren og hele hans familie.

Han som skulle bli Ungarns bolsjevikleder, Béla Kun, het egentlig Aron Cohn.

Béla Kun ble mobilisert under første verdenskrig og havnet senere i russisk fangenskap. I løpet av sin tid i fangeleirer i Sibir fikk han kontakt med Karl Radek (Sobelsohn) som var en ledende kommunistisk revolusjonær. Radek hadde deltatt i revolusjonsforsøket i Polen i 1905 og skulle senere være aktiv i forsøkene på å starte en revolusjon også i Tyskland.

Karl Radek
Karl Radek

Den tidligere ukjente avismannen med sosialdemokratiske sympatier ble takket være Radek tilhenger av kommunismen. Radek og Kun begynte å spre kommunistisk propaganda blant de øvrige fangene gjennom utgivelsen av en ukeavis, Der Sozialist-Internationalist. Avisen ble utgitt på det ungarske språket og ble også smuglet ut til Ungarn.

I 1918 kom Kun i kontakt med Vladimir Lenin som hadde utført revolusjon i Russland året før. Kun fikk i oppgave å ordne kurs for utenlandske agitatorer som skulle starte verdensrevolusjonen. I Moskva var Kun med på å stifte den ungarske delen av det russiske kommunistpartiet. På denne tiden hadde han planer om å eksportere kommunismen til Ungarn, og i november 1918 returnerte han til Ungarn med et hundretalls andre kommunister og en stor pengesekk.

En måned tidligere hadde «Aster-revolusjonen» skjedd i Ungarn der liberaldemokrater og marxister hadde etablert en demokratisk republikk. Styret var dog svakt, noe som var et godt utgangspunkt for Béla Kun og de andre bolsjevikene da de ankom kort tid etter. Den nyutnevnte presidenten, greve Mihály Károlyi, var ikke jøde selv, men hadde kommet til makten takket være deres støtte. Den demokratiske revolusjonen var ikke helt uten blod, men var ingen ting sammenlignet med det som skulle komme med Béla Kun.

Mihály Károlyi
Mihály Károlyi

Da Béla Kun kom tilbake til Ungarn noen uker etter den demokratiske republikkens opprettelse, innledet han umiddelbart en kampanje mot presidenten Karolyi og han sosialdemokratiske allierte. Republikken varte bare fra oktober 1918 til mars 1919, da bolsjevikene tok over. Det nye «Folkekommissærenes råd» hadde 26 medlemmer. Av dem var 18 jøder.

Et skrekkvelde skulle råde i Ungarn fra 21. mars til 6. august 1919. Forfatteren av skriften «Bela Kun og bolsjevikrevolusjonen i Ungarn», A. Melsky, har skrevet hvordan det nye styret raskt utviklet seg til kaos:

Det ble forkynt «sosialisering» av alt som overhodet fantes. En syndeflod av dekreter skylte over landet, som nå skulle forvandles til et «kommunistisk paradis». Allerede den første dagen av «proletariatets diktatur» ble alle butikker i Budapest stengt. De gikk videre til «rekvisisjon» av alle butikker. De små kjøpmennene lot de først få fortsette å holde butikkene i gang, men kommunistiske kontrollører ble satt over dem og disse tok hånd om inntektene og førte det til de statlige bankene. Fordelingen av mat ble håndtert ut fra tanken at bare «arbeidsproletariatet» kunne kreve slikt, og utlevering av varer var avhengig av å vise frem et kort fra en fagorganisasjon. Massevis med handelsmenn og håndverkere mistet sine eksistensmuligheter. Kaos og anarki grep hele landets økonomi.

Béla Kun
Béla Kun

Louis Birinyi (et pseudonym for William Dudley Pelley) skrev i sin bok «The Tragedy of Hungary: An Appeal for World Peace» at de foretrakk å rekruttere fra sine egne rekker, og at dette kunne skje på uventet sett:

Landet ble oppdelt i distrikter og en kommissær ble satt som leder for hvert distrikt. Det var ikke uvanlig at bolsjevikene utnevnte vaktmestere fra jødiske synagoger til å ha makt over liv og død til menneskene i distriktene.

Etter et mislykket antikommunistisk kuppforsøk i juni 1919 besvarte Béla Kun dette med «rød terror» hvor man tilfeldig utøvde voldshandlinger og plyndringer mot de som kunne tenkes å ha begått «forbrytelser mot revolusjonen». Utallige overgrep skjedde og minst 590 kontrarevolusjonære, faktiske eller oppdiktede, ble henrettet.

Måneden etter ble Ungarn angrepet av Romania. Helt plutselig ble bolsjevikene nasjonalister. Offiserene fra den forrige hæren ble kalt tilbake og ble oppmuntret til å forsvare fedrelandet. De kunne dog ikke stoppe den rumenske hæren.

Etter nederlaget i Ungarn tok Béla Kun seg til Moskva der han fikk nye oppgaver i Kominterns propaganda-avdeling, samt ble for en tid sendt til Tyskland for å bistå kommunistpartiet KPD. I Sovjetunionens tjeneste skal han på Krim ha beordret mordet på titusentalls hvite krigsfanger fra Pjotr Wrangels hær som hadde fått amnesti mot at de overgav seg.

Etter en maktkamp på 1930-tallet ble Béla Kun rensket ut av Josef Stalin. Det som mange ungarere selv lengtet etter å få gjøre, hadde Sovjetunionen nå selv gjort. Béla Kuns liv endte i Gulag med en kule i hodet.

Boken «Bela Kun och bolsjevikrevolutionen i Ungern» kan bestilles fra Nordfront forlag.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
2 Comments
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg
trackback
8 måneder siden

[…] staten i verden, den ungarske rådsrepublikken, i år 1919. Denne rådsrepublikkens leder var Béla Kun, eller Aron Kohn som han egentlig […]

trackback
7 måneder siden

[…] Måneden etter, den 21. februar 1919, ble Eisner myrdet av nasjonalisten Anton Arco-Valley. Dette skal ha skjedd samme kveld som Eisner var på vei til å avgå. I kjølvannet av dette politiske drapet besluttet kommunister og anarkister seg for å ta makten i Bayern. De hadde blitt inspirert av den bolsjevikiske revolusjonen i Ungarn som var ledet av jøden Béla Kun. […]