Hjem Opinion Kommentar Betyr «demokrati» egentlig noe?

Betyr «demokrati» egentlig noe?

KULTURMARXISME I USA har foreldre uttrykt sin opposisjon og misnøye på foreldremøter på skoler, bare for å bli møtt med nye begrensende lover, eller regelrett vold.

Scott Smith på foreldremøte blir slått ned av politiet etter å ha anklaget skolens rektor for å dekke over at datteren ble voldtatt på skolen. Skjermbilde: Youtube.

I USA har man forsøkt å utnytte de demokratiske plattformene som fremdeles er tilgjengelige til å uttrykke sin opposisjon og misnøye med tingenes tilstand, bare for å bli møtt med nye lover som søker å begrense akkurat den kanalen, eller vold som fysisk slår ned på det aktuelle tilfellet og tjener som en advarsel for andre, og for senere. Spesielt har foreldremøter på skolen vært en arena hvor denne misnøyen har kunnet kommet til uttrykk, men som myndighetene nå vil ha slutt på.

Demokrati er behagelig så lenge legitimiteten og/eller kredibiliteten til den herskende gruppen og dens verdier ikke blir utfordret eller blir gjenstand for latterliggjørelse. Skjer dette vil gruppen hevde at det er demokratiet og ikke bare gruppen selv som er truet, for å mobilisere bredest mulig.

Foreldremøter er kanskje ikke det man først og fremst assosierer med en demokratisk arena, men det er nettopp fordi skolen på de lavere trinnene har vært forholdsvis forskånet for de mest ekstreme kulturrevolusjonære strømningene, til nå. Det har ikke vært nødvendig i noen særlig grad å bli høylytt og bruke utestemme i denne sammenhengen. I den senere tiden er det imidlertid blitt åpenbart for de fleste at utdanningsinstitusjonene også driver politikk og ideologisk indoktrinering. Og det er på bakgrunn av dette at foreldre nå bruker rettigheten som nettopp foreldre, på denne demokratiske arenaen, til å uttrykke sin misnøye. En opposisjon som har tatt skolemyndighetene på senga.

I desperasjon har nå de føderale myndighetene, ved FBI, likegodt valgt å klassifisere alle uttrykk for opposisjon ved disse møtene for «innenlands terrorisme». Implisitt sier man da samtidig at de som våger å åpne munnen er terrorister, og «åpne munnen» må da her forstås bokstavelig.

Et eksempel på denne Vidunderlige nye verden og konsekvensene derav, kom tidligere i høst, i Leesburg, Virginia, USA. 22 juni i år anklaget Scott Smith på et foreldremøte skolen Stonebridge High School og dens rektor Scott Ziegler for å dekke over en voldtekt av hans datter i mai, på skolens kjønnsnøytrale toaletter. Voldtektsmannen skal ha vært en gutt som hevder å være transkjønnet, og ble omtalt som «gutten i skjørt». Rektoren og skoledistriktet nektet for hendelsen, og hevdet at personen ikke engang eksisterte. Scott ble derpå slått ned av flere politifolk til stede og med vold ført bort fra møtet.

Nå er imidlertid en gutt arrestert for voldtekten. Vedkommende var allerede siktet for et annet overgrep, ved en annen skole, og hadde blitt flyttet til Stonebridge for å avtjene «straffen» der med en fotlenke. Lekkede e-poster viser videre at rektoren visste om voldtekten ved sin skole allerede samme dag som den ble begått.

Smith og hans kone mener at skolen var mer opptatt av å forsvare sin tidligere implementering av politisk korrekte, «woke», tiltak, enn sine elevers sikkerhet og helse, og saksøker nå skoledistriktet.

«Gutten i skjørt», den 15 år gamle voldtektsmannen fra blant annet Stonebridge High School. Skjermdump fra Twitter

PS. I følge statsviteren og forfatteren Asle Toje er det nettopp disse faktorene som har ført Venezuela til randen av kollaps på 20 år. Med sosialistisk maktovertakelse kom en immigrantbølge som på to tiår har femdoblet(!) befolkningen i landet, immigranter som i all hovedsak har bestått av fattige uten utdanning eller øvrig faglig kompetanse på noe felt, og som raskt ble en uvirksom underklasse. Samtidig ble individer med kompetanse og erfaring simpelthen sparket på dagen, blant annet 10 000 ingeniører og oljearbeidere, som ble erstattet med ukvalifisert arbeidskraft som i følge regjeringen hadde vært marginalisert (minoriteter, urbefolkning, kvinner o.l.). Oppskriften som ledet opp til dette var den lange marsjen gjennom institusjonene som foreskrevet av Gramsci, og skolene og utdanningsinstitusjonene var første offer. Skolene skulle bli ideologiske utklekkingsanstalter, og underviste knapt regulære fag etter hvert. Toje spår at dette venter Vesten i en ikke altfor fjern fremtid.