HELSE Hvite kvinner hjernevaskes til å føde få eller ingen barn og at amming er unødvendig, til å gjøre «karriere», «likestilling» og «miljø». En effekt utover den åpenbare skaden dette forårsaker vårt folk er økt risiko for kreft.
I hvilken alder er kvinner best egnet til å føde barn?
Den biologisk optimale alderen for barnefødsel kommer når kvinnen får eggløsning og er utvokst, nådd maksimal styrke og utholdenhet. Dette skjer vanligvis når hun er mellom 16–18 år og frem til 25-års alder er forholdene best for graviditet. Deretter blir det i langsom takt vanskeligere å bli gravid og risiko for komplikasjoner som spontanabort og ektopisk svangerskap øker. Når kvinnen blir eldre blir det også vanligere med keisersnitt og at fødselen tar lenger tid. Alle kvinnens egg finnes allerede fra begynnelsen av hennes liv og derfor kan det med tiden oppstå kromosomfeil i dem. Medisinsk sett er det altså ikke gunstig for kvinner å utsette å bli mor til senere i livet.
Professor og jordmor Ulla Waldenström advarte allerede i en debattartikkel i 2008 om risikoene vedrørende den dramatisk stigende alderen til førstegangsforeldre (også mannens fruktbarhet avtar med alderen). Et av argumentene hun presenterte var at mellom 2001–2005 hadde over 80 prosent av svenske tenåringsmødre en normal fødsel, mens tallet for kvinner som fødte sitt første barn i alderen 40–44 år lå på 43 prosent. Majoriteten av de eldre førstegangsfødende fødte med keisersnitt eller vakuum.
Bo Jacobsson, medisinsk doktor ved Sahlgrenska akademin, sier i en eldre artikkel i Svenska Dagbladet at det ikke finnes noen grunn til å fraråde noen mot å bli foreldre bare for at man har fylt førti år. Dog anser han at samfunnet må ta ansvar og støtte mennesker som velger å skaffe barn tidligere i livet.
Unge kvinner er overfladiske og unge mødre ulykkelige?
Fra flere kanter fremheves det i dag fordeler med økt modenhet, avsluttet høyere utdannelse og at den eldre kvinnen lever i et stabilt forhold. Avisen I form skriver at risikoen for en tjueåring å føde et barn med Downs syndrom er 1:1500 og ved førti års alder har dette økt til 1:100, men: «Spørsmålet du må stille deg er dog om du er klar for bleiebytting og klissete babymat mens dine kompiser er ute og shopper og dater. Og hvordan er det mulig med karriere hvis du skal rekke hjem for å hente i barnehagen?» Også at kvinner over tretti ammer lenger, hvilket styrker barnets immunforsvar og markant reduserer risikoen for å bli rammet av sykdommer.
Ulemper med å bli foreldre tidlig i moderne tid handler således ikke om annet en unaturlige negative holdninger og overfladiskhet. Slikt som enkelt kan endres med informasjon, oppmuntring og støtte i forskjellige former til de kommende foreldrene.
Tidlig morskap, flere barn og lengre amming beskytter mot kreft
For over femten år siden kunne Aftonbladet publisere en artikkel med overskriften «Fød tidlig og am lenge, da minsker kreftrisikoen», hvilket hadde blitt påvist av flere studier, men som ingen enda har kunnet fastslå nøyaktig grunnen til.
– Man skal føde mange barn, føde barn tidlig og amme lenge. Da reduseres risikoen, sier Elisabet Lidbring, onkolog og overlege på Radiumhemmet i Solna.
Svenske kvinner føder barn når de er gamle og det er en bidragsgivende årsak til at brystkreft øker, konstaterer hun videre. Da (2003) var Sveriges førstegangsfødende i snitt 28,83 år gamle og i 2018 var de 29,4 år. Til sammenlikning var alderen i 1973 24,26 år. (Hvordan masseinnvandringen påvirker statistikken fremgår ikke, men bør tas med i beregningen ettersom utenomeuropeiske kvinner generelt føder barn mye tidligere enn svenske.)
I Sydsvenskan år 2013 ble det snakket om at «ny livsstil» øker risikoen for kreft. Da hadde tilfellene av brystkreft økt med 20 prosent på bare fem år.
– Alderen når vi får vårt første barn har stor betydning. Brystene anses ferdigutviklet først etter graviditeten. Frem til da er brystvevet mer sensitivt for ytre faktorer som skulle kunne initiere kreft, sier Signe Borgquist, spesialistlege og docent i onkologi ved universitetet i Lund.
Åke Borg, professor i onkologi i Lund, er enig:
– Før fikk kvinner ofte barn i øvre tenårene eller like etter at de hadde fylt 20 år. Men på 1970- og 1980-tallet kom en frihetsbølge og mange ventet med barn og familie. Det vi ser nå kan være følgen av denne forandringen, ettersom kreftutviklingen tar lang tid. Tidlig barnefødsel, mange barn og langvarig amming er faktorer som anses redusere risikoen for brystkreft.
I en dansk studie publisert i PubMed Central i fjor fant forskerne bevis for at graviditetens effekt mot brystkreft begynner i uke 34; graviditeter som hadde vart 33 uker eller kortere viste ingen effekt. Studien omfattet 2,3 millioner danske kvinner og funnet ble også replikert gjennom data fra 1,6 millioner norske kvinner.
Å føde flere barn kan også gi økt beskyttelse mot andre former for kreft og sykdom som eksempelvis eggstokkreft, livmorkreft (endometrie) og Alzheimers.
I «Rikshåndboken om barnehelse (for profesjonen)» fastslås det at promotering av amming er et globalt helsespørsmål og en indikator for å redusere helseforskjell. Amming gir helsefordeler for både mor og barn, på både kort og lang sikt. At brystmelk inneholder ideal sammensatt næring for barnet, stimulerer immunforsvaret og reduserer risikoen for infeksjoner, er alment kjent. Hva som derimot ikke løftes frem offentlig er det faktum at kvinner som har ammet har redusert risiko for å få brystkreft, eggstokkreft og type 2 diabetes.
Om konsekvensene av at ammefrekvensen de siste tiårene har blitt redusert i flere land, inkludert Sverige, er håndboken tydelig:
Lave ammetall og korte ammetider har betydelig ugunstige konsekvenser for kvinners og barns helse samt for samfunnet og miljø.
Mye handler om hormonpåvirkning, av å ikke føde barn, tidlig pubertet og sen overgangsalder, føde få barn og senere i livet, å ikke amme eller amme kortvarig.
Nevnte faktorer er i dag etablert vitenskap som fremholdes såvel av det amerikanske National Cancer Institute (NIH) som svenske 1177 Vårdguiden. På 1177s nettside leser vi at graviditet reduserer risikoen for brystkreft, at risikoen reduseres for hver graviditet og på det meste ved en tidlig første graviditet (før 25 års alder). Amming reduserer også risikoen for brystkreft, men ikke like mye som å være gravid. National Cancer Institute gir en mer utførlig punktvis beskrivelse hvor det for eksempel fremkommer at kvinner som har gjennomgått en full graviditet før 20 års alder har halvparten så stor risiko for å utvikle brystkreft sammenliknet med kvinner som er over 30 ved første fulle graviditet. Å føde fem eller flere barn halverer risikoen sammenliknet med å ikke føde barn overhode.
Det finnes mange faktorer i vårt moderne miljø, gener, kost og livsstil som både øker og reduserer risikoen for å utvikle såvel kreft som andre sykdommer. Barnefødsel og amming er naturlig beskyttende faktorer. Kvinner som derimot venter med morskap til de er over 40 og som har gjennomgått IVF-behandling (assistert befruktning utenfor kroppen) har 65 prosent høyere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner i samme alder som ikke har blitt kunstig befruktet. Å ikke føde barn eller å føde sent i livet øker risikoen for brystkreft samt andre former for kreft, f.eks. livmorkreft.
At kunnskapen ovenfor ikke inngår i almenutdannelsen er anmerkningverdig, samtidig som risikofull seksuell oppførsel hos unge stimuleres gjennom seksualundervisning og undergravende (dessuten helseskadelige) prevensjonsmidler og abort hylles som et symbol for frihet.
Å ta abort er ikke ufarlig
En ung kvinne som søker på internett etter risikoer blir roet med påstanden om at fri abort er et helsespørsmål, at det fremmer både hennes psykiske og fysiske helse å kunne velge når hun vil være gravid eller ikke. Hun kan lese at abort ikke er farlig å gjennomgå, ikke engang om man tar flere, men samtidig at blødninger og infeksjoner er vanlige effekter, og selv om risikoen er liten så eksisterer den: at hun kan få vansker eller ikke overhode kan bli gravid igjen (dette ifølge helsevesenet og RFSU, Ungdomsmottaket på internett (UMO) derimot påstår at risikoen ikke eksisterer). Utover risiko for inflammasjon i livmor eller eggstokker så kan kirurgisk abort forårsake skader på livmor og påvirke fertiliteten. Inngrep i kroppen innebærer alltid risiko for negative konsekvenser, for ikke å snakke om de psykiske og følelsesmessige aspektene. I Sverige utføres det årlig mellom 35 000 og 38 000 aborter; det handler om likestilling ifølge RFSU.
Eldre studer har påvist sammenheng mellom abort og kraftig økt risiko for å utvikle brystkreft. Andre studier har konkludert med at det ikke er tilfellet. For eksempel så advarte Aftonbladet i 2000 om oppdagelser i akademia, en samling av 28 forskjellige studier som viste at risikoen for brystkreft øker med 30 prosent etter en abort. Den første koblingen mellom abort og brystkreft skal ha blitt oppdaget så tidlig som 1957. Professor Joel Brind ved City University i New York forklarer:
Kvinner som velger å fullføre sin graviditet produserer et hormon som har en beskyttende effekt. Hormonet stimulerer brystcellene til å utvikles til helt frittstående celler. Men ved en abort avbrytes denne hormonproduksjonen og forhindrer hele prosessen av celleutvikling.
I et annet intervju forklarte Brind den underliggende teorien i enkle ordlag: Nesten alle kjente årsaker som øker risikoen for brystkreft er assosiert med overskuddseksponering av det kvinnelige steroide kjønnshormonet østrogen. Den største økningen av østrogen skjer under graviditetens første trimester da sekresjonen skyter i luften og stimulerer brystene til vekst; mot slutten av graviditeten sparker andre hormoner inn som får brystvevet til å modne, samt dreper celler som ikke trengs. Når de modne cellene er klare til å produsere melk så vokser de ikke lengre. Følgende er de mye mindre mottakelige for å bli utsatt for mutagene eller initierende (den første kritiske mutasjonen) effekter av karsinogener (kreftfremkallende stoffer), ettersom karsinogener påvirker celler som kan vokse. Hvis en abort gjennomføres i løpet av de første 32 ukene så fullføres ikke modningen av brystene som gir økt beskyttelse, og teorien er således at risikoen i stedet øker, gjennom det store påslaget av østrogen som forårsaker vekst av abnorme celler. Tidlig spontanabort forklares som en naturlig avslutning på en unormal graviditet, mens en abort tvertimot er en unaturlig avslutning på en normal graviditet. De fleste graviditeter som slutter gjennom naturlig spontanabort produserer ikke samme høye nivåer av østrogen (dermed ingen betydelig stimulering av brystvekst) som den friske graviditeten, og øker derfor ikke risikoen for brystkreft.
Svenska dagbladet skrev dog i 2004 at hverken abort eller spontanabort fører til økt risiko for brystkreft. Dette ifølge «verdens største analyse av sammenhengen» som omfattet 53 studier, utført av Oxford-universitetet i England og publisert i The Lancet. Professor Anders Ekbom, epidemiolog ved Karolinska Universitetssjukhuset i Solna, forklarte at mistankene om at avbrutte graviditeter skulle kunne påvirke brystkreftutviklingen, var logiske:
Hormonpåvirkning og graviditeter er sterkt koblet til brystkreft, for eksempel vet vi at jo flere fullførte graviditeter helst ved så ung alder som mulig beskytter mot brystkreft.
Lettet over resultatet av analysen ønsket professor Ekbom debatten avsluttet.
Klima og mangfold før folkehelsen
Etablissementets massive propaganda for å redusere svenskers fertilitet truer altså ikke bare folkestammen gjennom folkeutbytte, det er også et angrep på kvinners helse. Universitetet i Lund rapporterte i 2017 om en ny studie hvor forskere hadde «identifisert de fire livsstilsvalgene som er mest effektive for å redusere en persons co2-avtrykk», altså avstå fra å lage barn som planetens redning da bare ett eneste barn (med alle fremtidige etterkommeres utslipp inkludert) tilsvarer nærmere 37 transatlantiske tur-returreiser eller utslippene til over 24 års bilisme. Forfatterne av studien retter seg til en spesiell gruppe:
Unge mennesker er også i en tid i livet da de er mer åpne for å gjøre forandringer og da er det enda viktigere at de er bevisste om hvilke valg som er mest effektive.
Avsluttende ord
Å bære og føde barn i ung alder og å skaffe flere barn blir igjen det normale. Morskapet får tilbake sin naturlige og selvklare status. Egne barn er ikke en belastning for overfladiske foreldre som vil «leve livet», de er livet og fremtiden – familien prioriteres. Det er aldri en katastrofe å bli uplanlagt gravid; støtteinstanser og fellesskap finnes for å gi familien, eller i uheldige tilfeller alenemoren og barnet, omsorg og trygghet. Man tar ansvar, abort skjer sjelden og kun av eksepsjonelle grunner.
Referanser:
Illustrerad Vetenskap – Vilken ålder är den optimala att föda i?
SvD – Farligt att vänta med barn
SVT – Läkare varnar för sent barnafödande
Dagens Medicin – Riskfylld graviditet redan efter 30
Older mothers live longer, says study
SvD – Så här stora är riskerna att föda efter 40
Föräldrars ålder i Sverige
Sydsvenskan – Ny livsstil ökar risk för cancer
Studie (2018) – Pregnancy duration and breast cancer risk
Delaying motherhood could increase risk of womb cancer as diagnosis rates rise by a quarter
Sahlgrenska Universitetssjukhuset – Äggstockscancer
Rikshandboken i barnhälsovård – Hälsoeffekter av amning
SvD – Amning skyddar mamman mot bröstcancer
Alzheimer’s Association International Conference – Pregnancy and Reproductive History May Impact Dementia Risk
1177 Vårdguiden – Bröstcancer
’Wake-up call’: IVF for over-40s raises the risk of breast cancer by 65pc
Lunds Universitet – De fyra livsstilsvalen som är mest effektiva för att minska din klimatpåverkan
Socialstyrelsen – Statistik om aborter
Aftonbladet – Nytt larm: Aborter leder till cancer
Interview with Dr. Joel Brind (2002) – Bröstcancer och abort
SvD – Aborter leder inte till cancer
Liste med interessante studier fra Hashem Al-Ghailis offentlige Facebookside:
Kortfilm
The protective role of pregnancy in breast cancer.
Pregnancy and the risk of breast cancer.
Epidemiology of endocrine-related risk factors for breast cancer.
Breast cancer risk and hormone receptor status in older women by parity, age of first birth, and breastfeeding: a case-control study.
Reproductive factors and breast cancer risk according to joint estrogen and progesterone receptor status: a meta-analysis of epidemiological studies.
Parity, age at first and last birth, and risk of breast cancer: a population-based study in Sweden.
Alpha-foetoprotein in umbilical cord in relation to severe pre-eclampsia, birth weight and future breast cancer risk.
Preeclampsia, pregnancy-related hypertension, and breast cancer risk.
Pregnancy characteristics and maternal breast cancer risk: a review of the epidemiologic literature.
Parity and age at first childbirth in relation to the risk of different breast cancer subgroups
Hypertensive diseases in pregnancy and breast cancer risk.
Pregnancy hormones, pre-eclampsia, and implications for breast cancer risk in the offspring.
Pre-eclampsia in pregnancy and subsequent risk for breast cancer.
Breast cancer and breastfeeding: collaborative reanalysis of individual data from 47 epidemiological studies in 30 countries, including 50302 women with breast cancer and 96973 women without the disease.
Reproductive factors and breast cancer.
National Cancer Institute (NIH)
