Hjem Nyheter Norden Danmarks regjering klar med handlingsplan mot antisemittisme

Danmarks regjering klar med handlingsplan mot antisemittisme

JØDISK MAKT Planen inneholder 15 initiativer som skal bidra til å forhindre antisemittisme i Danmark.

Illustrasjonsbilde. Foto: Quinn Dombrowski CC BY-SA 2.0.

Forsker på diskriminering, rasisme og likestilling og adjunkt ved Institut for Kultur og Læring ved Aalborg Universitet, Mira C. Skadegård, ønsker tiltaket velkommen.

Hun tror at en kvalifisert og kunnskapsbasert innsats kan bidra til å begrense antallet angrep på jøder, men at vi likevel aldri helt vil kunne unngå dem i fremtiden.

– Det vil alltid være ekstremister, for selv om disse tiltakene kommer, så kan man aldri lovbestemme seg vekk fra individene som gjør denne typen angrep. For det vil alltid være mennesker med ekstreme holdninger – eller som slår andre i hjel. Men sannsynligheten for at de kommer så langt reduseres selvfølgelig med tiltak som disse.

De 15 initiativene har som formål å slå hardt mot antisemittisme. Det blir blant annet avsatt penger til obligatorisk «holocaust»-undervisning i grunnskolen og videregående, styrket undervisning av politibetjenter for å forebygge radikalisering og økt fokus på miljøer hvor antisemittisme er spesielt utbredt.

– Antisemittisme er dessverre blitt et stort problem i Danmark de siste årene. Vi vet fra europeiske undersøkelser at noen danske jøder unngår å bære gjenstander som kan indentifisere dem som jøder, og at noen opplever å bli sjikanert på skolen og på arbeidsplassen, bare for at de er jøder. Det kan og vil vi ikke akseptere, sier justisminister Nick Hækkerup om avtalen.

Et av de viktigste våpnene mot antisemittisme er dialog og vitenskap om diskriminering, mener Mira C. Skadegård.

– Min oppfatning er at det er sinnssykt stor mangel på dialog om tabubelagte emner. For mye refleksjon skjer gjennom dialog, og at man snakker om de store sakene. Så det er det et kjempebehov for. Og det skal man som underviser ta seriøst, råder hun.

Og nettopp her er ideen om å undervise barn og unge i grunnskolen og på videregående, som regjeringen ønsker, et skritt på veien, mener forskeren.

– Hvis man jobber med antirasisme og anti-diskriminering bredt tidlig nok og får gode samtaler og refleksjoner – og innholdet av undervisningen er god – så kan man komme langt. Antisemittisme skal ikke stå alene, men ses i sammenheng med anti-diskriminering mer bredt. Ellers risikerer man å reprodusere diskriminering ved kun å beskytte én religiøs gruppe, men overse diskriminering mot andre religiøse grupper.

Lærene skal utdannes bedre

Men det er avgjørende at kvaliteten på undervisningen er høy nok, understreker hun.

– Lærerne skal kles på ordentlig, så de virkelig kan undervise i emnet. Det handler om å ha en kunnskapsbase og bygge opp sin kompetanse, så man faktisk vet noe om det man skal ut og fortelle de unge, sier hun og advarer regjeringen:

– Hvis politikerne kun sender ut denne planen uten å bakke det opp med seriøs kompetansebygging hos lærerne så virker det som ren symbolpolitikk: Vi synes, vi føler, vi mener – uten at det får en effekt, sier Mira C. Skadegård.

Regjeringens handlingsplan legger også opp til at lærerne skal utdannes bedre innenfor området.

Les også: «Holocaust» er en bløff

Planen har blitt tatt frem i et samarbeid mellom forskere og Det Jødiske Samfund i Danmark.

I forbindelse med presentasjonen av de 15 inititiativene understreker barne- og undervisningsminister Pernille Rosenkrantz Theil at de ønsker å unngå tilfeller som hærverket på den jødiske kirkegården i Aalborg:

– Antisemittisme er helt uakseptabelt og hører ingensteds hjemme. Vi har i nyere tid for eksempel også opplevd at det var hærverk på en jødisk gravplass. Det er viktig at alle generasjoner lærer av historien så den ikke gjentar seg. Skolen er naturligvis det opplagte stedet å starte, sier hun.

Jødehat eksisterer iblant oss

For å kunne komme til roten av antisemittismen i Danmark skal de ta emnet mer seriøst enn de gjør i dag, påpeker forskeren.

Først og fremst kan de anerkjenne at det eksisterer tett på dem.

– Her i Skandinavia har vi en forestilling om at vi er gode mennesker og at diskriminering og antisemittisme kun hører til hos far-out-typene, for vi har andre verdier. Men det er ikke korrekt. Vi er uvitende, og så er det vanskelig å gjøre noe effektivt og ordentlig – og føre de nødvendige initiativene ut i praksis. Vi skal ha en reell interesse i å leve opp til vårt ønske om å bli bedre mennesker, sier hun.

Her er handlingsplanen dog et positivt steg på veien, for den er en anerkjennelse av at de har en utfordring med antisemittisme i Danmark.

– Danmark er et praktfullt land, og vi har pengene og evnene til å gjøre en forskjell på området. Vi skal vise at det har alvorlige konsekvenser å diskriminere andre – vi skal vise tenner. Og gjør vi det så kan vi bli et foregangsland for andre, slutter Mira C. Skadegård.