Hjem Opinion Kommentar Debatten mellom Jared Taylor og E. Michael Jones

Debatten mellom Jared Taylor og E. Michael Jones

KOMMENTAR Jared Taylor presenterte best bevis for rasers eksistens. Jones ønsket mer å debattere om spørsmålets viktighet, noe som ikke ble noe av, men som jeg håper det kommer til å bli noe av i fremtiden.

Er raser et virkelig og viktig fenomen? Slik lød spørsmålet i debatten. Nordfront skrev tidligere en kort introduksjon til de to partene. For å være ærlig kom debatten ikke til å handle så mye om rasers virkelighet, men mer om hvorvidt det skal anses å være et viktig fenomen. Dette i stor grad på grunn av E. Michael Jones’ innfallsvinkel i debatten. Essensielt ville Jones snu litt av debatten over til hvilken identitet som er best å anta mot det nåværende etablissementet: den hvite identiteten eller den katolske. Jones tar opp et eksempel der katolikker lyktes med å verne om en statue fordi de bekjente seg til katolisismen, mens de som fremførte en hvit identitet i stedet tapte i Charlottesville.

Dette hadde vært verdt en debatt i seg selv, og jeg håper at Jared Taylor og Jones i fremtiden kommer til å debattere dette, for deretter å la en nasjonalsosialist eller hvit nasjonalist debattere Jones om samme spørsmål. For jeg tror faktisk at Jones hadde vunnet en slik diskusjon over Taylor. Årsaken til dette er at Jones er veldig sterk på jødespørsmålet, og nettopp hvordan Vesten skal takle jødespørsmålet er fremtidsspørsmålet, ifølge Jones.

I den nåværende debatten vant derimot Jared Taylor mot Jones. Taylor fikk de første 20 minuttene i debatten, og dette utnyttet han for å presentere en veldig enkel og bra presentasjon om hvorfor raser eksisterer. Vel verdt å se om man vil friske opp sitt minne eller akkurat har begynt å studere rasespørsmålet. Jones’ fremste filosofiske argument i sine første 20 minutter var at rase som begrep er konstruert akkurat som en karakter i en skjønnlitterær bok, karakteren bli virkelig, men den er ikke sann, dermed burde rase som begrep kunne avvises. Det er sant at begrepet rase er konstruert, men det beskriver likevel noe fra virkeligheten, og Taylor påpekte dette effektivt under debattens gang, idet han henviste til at du kan bytte språk, kultur og religion, men du kan aldri bytte din rase.

Katolisismen

Hva Jones bruker som argument skulle man også kunne si om katolisismen, og flere ganger bruker Jones argumenter mot den hvite identiteten som også skulle kunne brukes mot den katolske troen. Et eksempel er at Jones sier at hvite ikke har noen lojalitet mot hvite, og bruker som eksempel en hvit person som sendte svarte inn i irske områder i Philadelphia for å ødelegge det irske samholdet i området. Men gjennom historien går det også an å finne katolikker som dolker andre katolikker i ryggen.

Jones hevder også at Taylor anser jøder som hvite, og om man da antar den hvite identiteten kan den jødiske gruppen gjemme seg blant de hvite. Det samme kan sies om katolikkene; også der finnes utallige tilfeller gjennom historien der jøder har konvertert til katolisismen og deretter løftet frem idéer som gagner den jødiske gruppen. Det var egentlig nok at ens søster gifter seg med en jøde til å få den katolske erkebiskopen Richard Cushing til å begynne å sympatisere med den jødiske gruppen. Det må også påpekes at katolikkene har styrt i flere århundrer, historisk sett har de mislykkes med å kontrollere den jødiske gruppen, og den gruppen er nå mektigere enn dem.

Jones vet om dette også, jeg har selv hørt på da han våknet opp i spørsmålet, da han hadde jødiske venner som hadde konvertert til katolisismen og deretter arrangert treff der bare konvertitter som «tidligere» hadde vært jøder fikk være med. Da Jones bad om å være med, for nå er vi alle tross alt katolikker, fikk han en kald skulder, hvilket gjorde ham dyster.

Taylor hugger aldri tilbake på slike argumenter fra Jones, og jeg tror det ble en bedre debatt på grunn av det. Hadde begge begitt seg inn på sidespor tror jeg det hadde blitt dårligere. Det fremgår heller aldri i debatten om Jones anser at alle europeere skal anta en katolsk identitet for å bekjempe sine etablissementer, han er dog bevisst på at i de nordiske landene er det få som er religiøse kristne sammenliknet med tidligere. Jones fikk spørsmålet om hvorvidt han heller ville levd blant ikke-hvite katolikker enn hvite som ikke var katolikker, og han svarte da at han ville foretrekke det første.

Kritisk raseteori

Som jeg skrev om i første avsnitt ville Jones debattere om hvilken identitet som var best mot etablissementet, og han hevdet under spørrerunden at identifiserer du deg som hvit, har du ingen rettigheter, jødiske intellektuelle bruker rase som balltre mot folk som identifiserer seg som hvite, og det er best å gå mot en religiøs identitet i stedet. Jared Taylor og arrangør Fróði Midjord anså at store deler av den jødiske gruppen forsøker å unnvike rase og sier at det ikke finnes, det var deres syn på det. Men for Jones og med rette for meg brukes også rase som balltre gjennom den kritiske raseteorien, hvor hvite anses av jødiske intellektuelle å fødes med privilegier. Jones mener at det hele kommer an på hvilken gruppe jøder som fremfører budskapet og under hvilken æra, de andre to hang ikke riktig med i hva Jones ville få frem, og her vistes Jones’ virkelige styrke i å også forstå hvilken ideologi makten bruker for å angripe akkurat hvite.

Det fantes også visse vanskeligheter i debatten, der partenes ulike verdensbilder gjorde at det ble vanskelig å debattere. Jones erkjente naturlig utvalg, og da både Taylor og Midjord spurte Jones om ikke det samme kunne gjelde hjernen, skilte Jones sinnet fra hjernen. Hjernen er en muskel, og sinnet er noe annet, et resonnement som antakelig er bygget opp etter hans kristne tro, hvilket gjorde at Midjord og Taylor så ut som spørsmålstegn ettersom de ser ut til å leve mer etter en virkelighet der evolusjonen også styrer hjernen, sinnelaget, IQ og hvordan visse menneskegrupper agerer etter sine rasemessige forutsetninger.

Som jeg skrev tidligere i teksten håper jeg at Midjord arrangerer flere debatter, og selv om Jones ansås av meg å tape, betyr det ikke at han ikke hadde visse poeng når det kom til rase. En morsom hendelse var at han påpekte at store grupper av polakker som kommer til Irland kan bli irer så lenge de lærer seg språket og kulturen.

Han henviste da til det faktum at Midjords slektninger hadde bortført irske kvinner før i tiden og på den måten hadde ført DNAet fra dem videre til befolkningene på Island, og det er det ingen som klager over i dag, noe som fikk alle til å le. Taylor påpekte dog at store mengder ikke-irer bør komme fra Europa og ikke fra Afrika for at denne tilpasningen skal lykkes.