Hjem Artikler Leserinnlegg Demokrati – roten til ondskap

Demokrati – roten til ondskap

LESERINNLEGG Nils-Eric Hennix skriver i dette innlegget om sitt syn på det parlamentariske demokratiet.

Foto: Alisdare Hickson from Woolwich, United KingdomCC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons.

Leserinnlegg

Dette er et leserinnlegg. Meningene som kommer til uttrykk i et leserinnlegg trenger ikke nødvendigvis å samsvare med redaksjonens synspunkter.

Vil du som leser av Frihetskamp komme med egne innspill og synspunkter om ethvert tema? Les først instruksjoner for leserinnlegg og send leserinnlegg til: [email protected].

Den mest tankeløse myten i vår tid er at demokrati er det ultimate og beste politiske systemet et land kan styres etter.

Den generelle oppfatningen er at demokratiet ikke må stilles spørsmål ved. Å stille spørsmål ved demokratiet er like forferdelig som det var å fornekte Gud i gamle tider da kirken styrte befolkningen med jernhånd.

Politikerne i alle stortingspartier konkurrerer om å være sanne demokrater. En dissident som stiller spørsmål ved eller mistror demokratiet, blir utsatt for forakt og forfølgelse fra journalist-armeen og resten av samfunnsetablissementet. Regjeringene, både sosialdemokratiske og borgerlige, har pålagt landets etterretningstjeneste å kartlegge og overvåke «udemokratiske» personer og bevegelser. Demokratiets herskere og håndlangere aksepterer ikke opposisjonelle dissidenter. Demokrati er et totalitært politisk system som krever absolutt makt. Denne makten er mer omfattende, og trenger dypere inn i borgernes privatliv, enn i de fleste diktaturer.

Har samfunnet blitt bedre?

I denne tiden, når det moralske forfallet nærmer seg sitt laveste nivå, når kriminaliteten er på sitt høyeste i Nordens historie, når våre politikere lar fremmede folk kolonisere vårt land og tvinge oss til å forsørge dem da er det på tide at enhver tenkende person stiller spørsmålstegn ved om de seneste år med ekspanderende demokrati egentlig har gjort oss noe lykkeligere. Har livene våre blitt mer harmoniske? Har vi et tryggere og mer lovlydig samfunn? Har fellesskapet mellom mennesker blitt bedre? Har kulturen utviklet seg og forfines? Er barn og unge blitt snillere, mer omsorgsfulle og har bedre basiskunnskaper? Har den enkelte borger fått større politisk innflytelse? Har alle større mulighet til å bestemme over eget liv og personlig velstand?

Med en entydig konklusjon for hånden er svaret et rungende nei på alle spørsmål. Folket som helhet har blitt ulykkeligere. Psykiske lidelser og rusmisbruk har aldri vært mer utbredt. Kriminaliteten har nådd nye høyder. Barn og unge går tapt og har etter ni års skolegang betydelig dårligere kunnskaper om matematikk og eget landsspråk enn sjetteklassinger på 1940-tallet.

Skatten har økt for lønnstakere: I Sverige fra å ha vært 10 % i 1950 til mellom 60 og 75 % i dag (direkte og indirekte skatter). Det betyr at demokratiet har tatt fra innbyggerne deres rett til egen lønn. I historisk forstand er du en slave hvis du ikke får beholde mesteparten av din egen inntekt. Man kan heller ikke bestemme over sitt eget liv hvis man ikke har egen inntekt.

De politisk uvitende avgjør valget

Den enkeltes politiske innflytelse er fullstendig visket ut. Velgerne består av en uvitende majoritet som ikke en gang vet om vi har en sosialdemokratisk eller borgerlig regjering. De som stemmer på sosialdemokratene har dårligst kunnskap. Mange av dem vet ikke engang hvilke parlamentariske partier som finnes (ifølge velgerundersøkelser av professor Sören Holmberg ved Gøteborgs universitet). Gruppen av innbyggere som er politisk bevisste har dermed mindre innflytelse ved valgene enn de som er uvitende om de respektive partienes ideologier. Mellom valgene lytter ikke politikerne til enkeltpersoners forslag og ønsker fordi det kun er partienes programmer og internt forankrede oppfatninger som håndheves. Det står til og med i den svenske grunnloven at riksdagsmedlemmenes overveielser skal være uavhengig, ubundet av instrukser fra velgerne.

Det mest skadelige eksemplet på beslutninger tatt av representanter for demokratiet, mot folkets vilje, er masseinnvandringen. Innbyggerne får verken offentlig diskutere eller stemme om dette skjebnespørsmålet.

At demokratiet på sikt kaster våre land ut i ufrihet, fattigdom, degenerasjon, kaos, kriminalitet og annen lidelse skyldes denne vrangforestillingen som er selve hjørnesteinen i demokratiet: Utgangspunktet at alle mennesker er like i sinn og karakter og at flertallsbeslutninger derfor alltid har rett.

Nordens asyl- og migrasjonspolitikk er en naturlig konsekvens av troen/løgnen om, ikke bare det at vi nordboere alle er like, men at alle andre fremmede nasjonaliteter også er likeverdige med oss ​​nordboere. For den sanne demokraten er det uforståelig at så mange nordboere er bekymret for det flerkulturelle samfunnet. I deres begrensede verden er jo alle like gode og kloke.

Den dagen virkeligheten knuser det demokratiske etablissementets verdensbilde, vil det kreve tøffe tak for å gjenskape det nordiske samfunn vi har i våre hjerter. Ragnarok venter.