Hjem Nasjonal kamp Motstandsbevegelsen Demonstrasjonen i Göteborg – en fiasko for systemet

Demonstrasjonen i Göteborg – en fiasko for systemet

KOMMENTAR Systemets kontroll over befolkningen har blitt dramatisk redusert etter demonstrasjonen i Göteborg.

Dagene etter den forbudte demonstrasjonen på lørdag virker alle motstandere til Motstandsbevegelsen være overens om – i hvertfall utad – at vårt møte var en gigantisk fiasko. Journalister håner og latterliggjør, ledende politikere hyller politiet for at de forbød demonstrasjonen og venstreekstremister er kjempeglade over at fascistpolitiet og liberal, kapitalistisk media viste sine muskler.

«Fiasko» er kodeordet som de har kommet overens om og nå sender ut i aviser og fora.

De har alle feil.

Hvor mye de enn forsøker å overbevise seg selv om at fiaskoen er på vår side så er det vi, ikke de, som vil avansere fremover etter dette. Det er systemets tilbakeslag, ikke vårt.

Det handler ikke bare om at selve demonstrasjonsøknaden og selve demonstrasjonsdagen har fått hele befolkningen til å snakke om oss og har fått hundretusentalls mennesker til å høre på vårt budskap.

Det handler ikke bare om at vi faktisk gjennomførte møtet til tross for massemedias heksejakt og politiets trusler om å bruke hele sitt voldsmonopol mot oss.

Det handler ikke om at over 800 personer var på plass i Göteborg for å demonstrere med oss, hvilket viser at vi øker til tross for de ekstremt dårlige forutsetningene for demonstrasjonen.

Alt dette var bra, men det var ikke her vi lyktes mest.

Heller ikke handler det om at massemedias behov for ydmykelsesartikler mot oss avslører hvordan de erkjenner at Motstandsbevegelsen ikke bare utgjør opposisjonen, men også ses som en alvorlig konkurrent til systemet.

Jeg har personlig litt vanskelig for å syne at det er «wow» når over 1 000 bevæpnede politimenn stopper – men faktisk har veldig vanskelig for å gjøre det – 650 personer i Motstandsbevegelsens rekker. Der voldsmonopolet ligger helt hos politiet og der bare noen titalls personer i Motstandsbevegelsens rekker (skjoldbærerne) har i nærheten av samme ressurser som politiet til å angripe og forsvare seg.

Når systemets fiasko åpenbarer seg

Det dårlige var at vi fra begynnelsen av feilvurderte systemets hensikter og evner, hvilket gjorde at vi alt ettersom havnet i en nesten umulig situasjon. Vi trodde kanskje ikke riktig at (((massemedia))) virkelig skulle gå ut og oppvigle motdemonstranter til i prinsipp drepe demonstranter, eller at politiet og andre myndigheter skulle begå slike ekstreme overgrep mot grunnloven. Dette må vi tar lærdom av.

Det positive var akkurat at vi tvang frem en slik situasjon, for det er akkurat her systemets fiasko åpenbarte seg.

Politiets handlinger avdekket manglene i det nåværende systemet. Det viste at grunnloven, når det virkelig gjelder, ikke er til for etnisk bevisste svensker. At «demokratiet» er en illusjon og kun finnes for dem som enten tenker «riktig» eller som tenker «feil», men ikke ses som en trussel. Motstandsbevegelsen både tenker «feil» og utgjør en trussel mot forbryterne, derfor angripes vi.

Ettersom det ikke har eksistert en opposisjon som har truet systemet på veldig mange år har svensken levd i en drømmeverden hvor man har trodd at vi har demokrati, rettstat, grunnlover som er for alle med mer. At vi tvang systemet til å kaste masken er definitivt ingen seier for dem, men en stor fiasko.

Trodde dere alle for noen år siden at politiet skulle forby en tillatelsegitt demonstrasjon fra et politisk parti? Trodde dere at politiet skulle ha hemmelige planer om å massearrestere mennesker uten grunn? Trodde dere at en jødisk organisasjon skulle få bestemme hvordan svensker demonstrerer? Trodde dere at statsministeren skulle begynne å snakke om organisasjonsforbud når et politisk parti holder en ikke-tillatelsegitt, men likevel lovlig, demonstrasjon?

Alt som har hendt de siste ukene har vært ekstreme overgrep mot grunnloven og rettstaten som Annie Lööf tror at man forsvarer gjennom å forby politiske demonstrasjoner.

Mange av svenskene er dessuten tilstrekkelig våkne for å se at slikt som forbud av demonstrasjoner, forbud av politiske partier, massearrestering av personer med «feil» meninger og liknende er ganske ekstremt, selv til å være Sverige. At det ikke er vår tradisjon og står i sterk kontrast til hva politikerne selv sier at Sverige er og representerer. For ikke å snakke om Sveriges rykte i verden som et slags sted der frihet og rettferdighet råder.

At slikt tidligere har skjedd i liten skala er gitt, men det har aldri vært så åpenbart som nå. Angrepet har skjedd for tidlig, for mye og har vært for åpenbart til å være noen «seier» for systemet.

At venstreekstremistene (også de en del av systemet) i Sverige er så utrolig harmløse på gaten har også hjulpet vår sak. Da den innbilte trusselen fra Antifa og andre venstreekstremister har blitt stadig mer tannløs – til stor del for at de har blitt trykket tilbake av nasjonale oppgjennom årene – har omstendighetene tvunget politiet til å bruke naken vold. Tidligere har det vært komfortabelt for politiet å skylde på venstreekstremister for å flytte nasjonale møter til en bakgate, men når dette ikke lenger går må de selv veive sine batonger og true med massearrestasjon for å hindre nasjonale. Heller ikke dette er noen seier.

Vår taktikk – et mareritt for et kriminelt system

Systemets fiasko handler altså om at Motstandsbevegelsen har tvunget det til å bekjenne fargene og avsløre seg selv. At vi gjennom vårt blotte nærvær i Göteborg tvang de som styrer til å vise at de er akkurat de forbryterne vi anklaget dem for å være. Å være provokativ gjennom å arrangere en demonstrasjon med en parole som utfordrer dem («Revoltér mot forbryterne») virker å være rett konsept for å få de styrende i ubalanse og avsløre systemets totalitære tendenser.

For å bytte ut systemet må vi vise ovenfor folket at det er illegitimt, at de nåværende makthaverne ikke har noen rett til å regjere. I alle tider har revolusjonære bevegelser nådd sine mål gjennom å ha tvunget det rådende systemet til å bryte mot sine egne prinsipper. I et demokrati handler det om å teste hvor langt ytringsfriheten virkelig går.

For hadde vi virkelig levd i et demokrati med utpreget ytringsfrihet og likhet for loven, så hadde det ikke vært noe problem at Motstandsbevegelsen holder demonstrasjoner som alle andre.

Motstandsbevegelsen er en radikal organisasjon som åpent basunerer ut alle sannheter som forbryterne hater. Vi er det motsatte av Jimmie Åkesson og annen falsk opposisjon. Vi kan ikke kjøpes, vi kan ikke overtales om å tone ned budskapet og vi kommer aldri til å slutte. Vi er marerittet til hvert eneste kriminelt system.

Den eneste måten et forbrytersystem kan stoppe oss på er å bruke ulovlige metoder. Hvilket kan hindre oss midlertidig, men til slutt gjør at flere våkner opp og at vi rekrutterer nye medlemmer og sympatisører. Akkurat som vi nå vil gjøre etter systemets fiasko i Göteborg.