Demonstrasjoner i Stockholm mot SVT og DCA

REPORTASJE Erik Johansson forteller om helgens demonstrasjoner i Stockholm, basert på egen deltakelse og refleksjoner rundt disse.

Lørdag 13. april klokken 16.00 samlet folk seg i Tessinparken i de sentrale delene av Stockholm for å demonstrere mot Sveriges Television (SVT) og Sveriges Radio (SR) for deres løgner. Været hadde vært relativt overskyet, men klokken 16.00 begynte det å klarne opp og solen dukket opp. Musikk ble spilt og en trommeslager sto og slo på trommen mens musikk av roligere volum ble spilt. Arrangørene, med Pierre Tinderfjäll fra Frihetsbevegelsen i spissen, holdt en kort tale om dagens struktur. Den besto av en marsj som skulle starte klokken 16:30 og med sluttdestinasjon ved SVT-bygningen. I mellomtiden kom flere og flere personer til stedet, det samme gjorde politiet. Der og da opplevde jeg det som en ganske samlet politisk front: anti-globalisme. Det vaiet mange svenske flagg i luften, sammen med skilt som var kritiske til SVT. På disse kunne man lese enkle budskap om at SVT vinkler og lyver, til de mer spesifikke saker som SVTs klimapropaganda. Det hadde også blitt delt ut løpesedler med instruksjoner om at slagord skulle ropes, og disse inkluderte blant annet «Slutt å lyve», «Slutt å mørklegge», «Fortell sannheten», og «Ta tilbake SVT».

Avmarsj

Marsjen startet, og ved fronten var det et banner med et budskap som var kritisk til SVT. Marsjen gikk i et rolig tempo, og generelt var personene som holdt megafoner ganske godt utplassert for at slagord skulle høres blant deltakerne, som deretter ropte samstemt. Men toget var ganske langt, og noen ganger var det litt forvirrende hva jeg skulle rope, men det skapte også litt latter. Der det noen ganger ble litt for langt mellom megafonene, kunne man høre enda flere kritiske budskap enn det som sto på flygebladene. Du kunne høre «SVT for svenskene», «Døden for EU» og klassikeren «Ut med pakket!». Demonstrasjonen fikk mye oppmerksomhet, og som de fleste gjør i dag når man ser noe spesielt, var mobilkameraene i full sving med å filme og ta bilder. Ingen konfrontasjoner så vidt jeg kunne se fant sted, og generelt syntes det å være en positiv holdning fra de som ikke ble med i toget. På plass utenfor SVT-bygget ble det holdt en rekke taler. Noen var mer humoristiske om SVTs hykleri, andre var mer informative om hvor alvorlig det er at svenskene har en statskanal som SVT, som samarbeider med den venstreekstreme stiftelsen Expo, mens andre taler var mer kraftfulle. Som det inntrykk jeg fikk fra begynnelsen av, var det en ganske samlet front mot globalismen, mot klimapropagandaen, mot koronavaksiner, mot propaganda om krigen i Ukraina og mot venstresiden generelt. For min egen del var det imidlertid noe urovekkende at jødisk makt aldri ble antydet under noen av talene. Selvfølgelig kan man fundere rundt dette selv. Men en av mine tanker om dette, er at det grunner i at folk der ikke har kommet til de erkjennelser ennå. En annen observasjon som jeg bemerket meg er at en av frontfigurene for demonstrasjonen var den liberale jødinnen Katerina Janouch. Folk får trekke sine egne konklusjoner her. Kvelden ble imidlertid avsluttet utenfor SVT-bygget med allsang i form av Sveriges nasjonalsang «Du gamla du fria»

Demonstrasjon mot DCA

Søndag 14. april klokken 14:00 var det på tide å demonstrere igjen, og denne gangen var det mot DCA-avtalen. Været denne dagen var ikke like fint, men i stedet regn. Utgangspunktet var Slussen og det ble spilt musikk før demonstrasjonen også denne gangen. Som følge av været hadde mange samlet seg under tak på bussholdeplassen utenfor porten til T-banen. Denne dagen følte jeg at det var en litt mer delt støtte blant demonstrantene, noe som kanskje ikke var så rart siden slagordet var «Manifestasjon for fred og frihet, et tverrpolitisk initiativ til forsvar for Sveriges suverenitet». Enkelte mindre, og for meg fremmede partier, hadde samlet seg og deres medlemmer distribuerte ulike løpesedler med budskap som var kritisk til DCA. Da det var på tide å marsjere, oppdaget jeg til mitt hell en rekke personer iført jakker fra Den nordiske motstandsbevegelsen som tok seg frem langs siden av demonstrasjonstoget, som bar på et banner med budskap mot globalismen og NATO. Dessverre fulgte de oss ikke helt ned til torget, noe jeg mistenker har å gjøre med politiets involvering. Vel nede på Gustav Adolfs torg ved Forsvarsdepartementet ble det holdt taler. Det var nå lettere å få et inntrykk av hvor mange som var der, og jeg vil si at det nok var rundt halvparten av hvor mange som hadde demonstrert mot SVT dagen før. Min gjetning er 150-200 personer. Man kunne se at noen av dem ikke så ut til å ha holdt mange taler før, spesielt når en av dem snakket så lenge at en av arrangørene måtte avbryte ham. At det også var en relativt splittet folkemengde kunne man legge merke til ettersom enkelte forlot området da det ble kritisk snakk om massemedienes rapportering om krigen i Ukraina. Jeg kunne høre en person rope noe sånt som «propaganda» før enkelte gikk fra stedet. Jeg fikk følelsen av at det var to politiske leire på demonstrasjonen, de som er mer tilbøyelige til den nasjonale siden og de som man kan kalle «fredsaktivister». Taler ble ispedd musikk og noen taler ble holdt om hvordan samarbeid er viktig for å bevare freden og at land som er i fred må gripe inn hvis krig oppstår et sted, noe som brakte tankene mine til hvordan globalister vanligvis argumenterer mot suverene stater. Andre snakket om viktigheten av å bygge opp Sveriges forsvarsevne for å skape en mer selvstendig nasjon. Min forståelse er at til tross for at det var en mer splittet samling på stedet, var holdningen blant publikum ganske positiv til budskap som var anti-EU og anti-NATO. Demonstrasjonen nærmet seg så slutten, og jeg forlot stedet.

Sammendrag

Alt i alt kan man si at disse to demonstrasjonene hadde én ting til felles: en motstand mot det vi nasjonalsosialister kaller globalisme. I Sverige har vi ikke hatt en skikkelig demonstrasjonskultur på veldig lenge, og nå som det har begynt å dukke opp demonstrasjoner med suverenitet, anti-globalisme og generell systemkritikk som tema, synes jeg det er noe som bør støttes. Jada, slagordene kan være litt svake og organiseringen er kanskje ikke den beste, men det er viktig at folk kommer seg ut på gater og torg. Imidlertid, om man har tenkt å betale disse arrangørene større summer, tenk deg om to ganger. Hvor lenge vil en og annen mindre organisasjon leve og når vil den neste overta? Har de en ideologi? Har de en større plan? Min oppfatning her er at disse arrangørene kan være kritikere av systemet, noe som er veldig bra, men jeg tror det vil være mange organisasjoner som kommer og går innenfor rammen av det som kan kalles en «motstandsbevegelse» her. Jeg tror det hadde vært bedre å bruke pengene på mer permanente alternativer, som Den nordiske motstandsbevegelsen, som har holdt det gående siden 1997.