Hjem Historie Den finske vinterkrigen avsluttes

Den finske vinterkrigen avsluttes

1
DEL

HISTORIE Etter en 105 dagers lang heroisk kamp mot Sovjetunionen undertegnes et fredsforslag som den 13. mars 1940 avslutter den finske vinterkrigen.

640px-finske_skitropper

Den 30. november gikk Sovjetunionen, uten krigserklæring, til angrep på Finland. Angrepet ble gjennomført på bred front og målet var å okkupere og innlemme Finland i Sovjetunionen. Angrepet ble innledet av 4 armeer med 24 divisjoner, 6 panserbrigader og diverse andre forband bestående av sammenlagt over 500 000 soldater understøttet av cirka 2 000 panserkjøretøy, 2 000 artillerikanoner og rundt 600 fly. Den sovjetiske overkommandoen regnet med å okkupere Finland i løpet av to uker.

Angrepsmålene for arméene:

7. armé: Det karelske nes, med mål Viborg.
8. armé: Ladoga-karelen, med mål å flankere det finske forsvaret på Det karelske nes.
9. armé: Gjennom Suomussalmi mot Uleåborg for å dele Finland på midten.
14. armé: Innta Petsamo og så videre mot Rovaniemi.

Tyngden på det sovjetiske angrepet lå på den sørlige delen av fronten, og den største delen av styrkene ble satt inn på det karelske nes og i Ladoga-karelen.

På den nordlige delen av slagmarken brukte den finske arméen ukonvensjonelle kampteknikker, da den ikke kunne måle seg de sovjetiske styrkene hva gjelder antall. I slaget ved Suomussalmi ledet oberst Hjalmar Siilasvuo troppene sine til en knusende seier. Finske tropper vant også en stor seier i slaget ved Salla i finske Lappland.

Sovjetisk kamputrustning ved Suomussalmi.
Sovjetisk kamputrustning ved Suomussalmi.

På Ladoga-karelen vant Finland flere store seiere. Slagene ved Tolvajärvi, Kollaa og Lemetti, der den berømte Lauri Törni kjempet, endte med store finske seire hvor hele sovjetiske forband ble utslettet.

Den finske forsvarslinjen på det karelske nes ble kalt for Mannerheimlinjen, og i forsvaret av denne ble noen av krigens hardeste kamper utkjempet. Ved Taipale vant de finske styrkene en defensiv seier, og de holdt stillingene helt frem til krigens slutt.

Fly fra det svenske frivilligkorpset F-19.
Fly fra det svenske frivilligkorpset F-19.

Fra Sverige fikk den finske forsvarskampen støtte med store menger uvurderlig krigsutstyr. Sverige sendte offisielt ingen tropper til nabolandets unnsetning, men store mengder frivillige meldte seg til broderfolkets side. Nærmere 10 000 svensker, nordmenn og dansker sluttet seg til Det svenske frivilligkorpset. Til og med svenske flyforband kjempet på Finlands side.

De allierte, i form av Frankrike og Storbritannia, tilbød Finland direkte militærstøtte. Målet med «hjelpen» var dog ikke å gå til krig for Finlands sak, men de hadde i stedet planlagt å angripe Sverige og Norge. For å forhindre malmeksporten til Tyskland skulle de okkupere Nord-Norge og Norrbotten.

Ved Summa, på det karelske nes, ble harde kamper utkjempet. Først i desember 1939 kunne finnene slå tilbake det sovjetiske angrepet. I midten av februar hadde nye sovjetiske tropper ankommet og de angrep på nytt og klarte å bryte gjennom de finske linjene. Finske motangrep mislyktes med store tap. De sovjetiske styrkene hadde lyktes med å bryte gjennom Mannerheimlinjen og avanserte mot Viborg.

Det finske politiske lederskapet hadde innsett at de til tross for mange store seire i lengden ikke kunne stå imot den enorme numeriske overlegenheten, i både personell og utrustning, til Sovjetunionen. Regjeringen sendte utenriksministeren Väinö Tanner til Stockholm for å starte forhandlinger med Sovjet. I begynnelsen av mars 1940 ble de siste forhandlingene gjennomført i Moskva, og traktaten ble underskrevet den 12. mars 1940, og våpenhvilen ble satt til dagen etter.

De finske tapene utgjorde 22 451 falne og 45 384 sårede, samt 1 406 savnede soldater. De sovjetiske tapene utgjorde 450 000 falne og sårede menn, og enorme mengder krigsutstyr, blant annet 3 500 stridsvogner og 500 fly.

For Finland var fredsvilkårene harde – de mistet hele det karelske nes inkludert storbyen Viborg. Også hele Ladoga-karelen ble tapt til Sovjet. I Lappland ble Salla, Kuusamo og Petsamo tapt. Også flere øyer i Finskebukta gikk til Sovjet.

Hovedsaken var dog at landet og befolkningen var mer redd for det kommunistiske åket som hadde rammet flere av Finlands naboland. Det skulle imidlertid bare drøye et år før Finland igjen var tvunget til å forsvare seg mot det store nabolandet i øst.

1
Delta i debatten

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
Vestlandet Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Vestlandet
Vestlandet

22 451 falne finske soldater mot 450 000 falne russere?
Overlegent!

Man kan ikke annet en å bøye seg i støvet for den finske innsatsen mot den røde terror!
Kjempebra!