Hjem Historie Den internasjonale fredsdagen

Den internasjonale fredsdagen

121

HISTORIE Den 21. september er FN-dagen «internasjonal fredsdag». Dagen ble innstiftet av FNs generalforsamling i 1981.

640px-fredsdagen-forside

De forente nasjoner (FN) ble grunnlagt etter andre verdenskrig som en etterfølger til Folkeforbundet. Planleggingen av Folkeforbundet hadde begynt allerede i 1939, i det amerikanske utenriksdepartementet.

Den viktigste delen av FN, sikkerhetsrådet, er delen av organisasjonen som beslutter om, når og hvor militæraksjoner skal innledes. Sikkerhetsrådet har siden opprettelsen hatt de «permanente» medlemmene som sitter der i dag: USA, Storbritannia, Frankrike, Russland (Sovjetunionen) og Kina (frem til 1971 republikken Taiwan). Alle permanente medlemmer i sikkerhetsrådet har veto-rett. FN virket allerede fra start som en forlengelse av stormaktenes internasjonale ambisjoner, med USA og deres allierte på den ene siden og Sovjet med allierte på den andre. FN har siden begynnelsen fått hard kritikk; den franske presidenten Charles de Gaulle kalte FN for en «dings» og mente at internasjonal fred kun kan oppnås mellom land direkte.

Allerede noen få år etter sin skapelse innledet FN sin første krig. Ved det nordkoreanske forsøket på å igjen forene den koreanske halvøyen til én nasjon gikk en USA-ledet koalisjon under FNs «flagg» inn og forhindret landenes gjenforening. Krigen ble utkjempet i nærmere tre år og krevde flere millioner menneskeliv; majoriteten av dem koreanere.

Den siste krigen under FNs «flagg» ble utkjempet i Libya. Dette etter at veststøttede «rebeller» gjorde opprør mot landets leder Muammar Gaddafi. Libyas militærstyrker bekjempet de utenlandsstøttede terroristene suksessfullt helt frem til at FNs sikkerhetsråd besluttet å intervenere militært i landet. En USA-ledet allianse innledet like etter direkte militær støtte av «rebellene». Den veststøttede rebell-siden bekjempet raskt den Libyske hæren og drepte Muammar Gaddafi på brutalt vis. Landet, som hadde vært Afrikas mest velstående nasjon, ble nå kastet inn i kaos og omfattende «forbrytelser mot menneskeheten» ble begått av den seirende siden – med FNs stille godkjennelse.

På grunn av sikkerhetsrådets utforming har militær intervensjon ved brudd mot FNs vedtekter vært ytterst selektiv. Det beste eksempelet på dette burde være USAs permanente veto når resolusjoner angående Israel tas opp. Mange av de såkalte intervensjonene de har gjort bryter mot FNs egne vedtekter, FN-pakten, Kapittel 1, Artikkel 2, punkt 4:

Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.

Etter 1945 har verden opplevd totalt 26 dager med fred. USA, landet som vil fremheve seg selv som fredsforkjempende og fredselskende, er sannsynligvis det land som har vært involvert i flest militære konflikter siden andre verdenskrigs slutt.

Når den amerikanske regjeringen ikke har fått den støtten for krigføring av FN som de har ønsket har landet ved flere tilfeller «tatt loven i egne hender» og innledet militære konflikter i strid med folkeretten. Eksempelvis i Serbia og den andre Irak-krigen. Dette har ikke ført til noen konsekvenser fra FN. De har heller ikke agert mot amerikanske tortursentraler, f.eks. Guantánamo-basen, hvor brudd på menneskerettighetene forekommer.

Hvilken krig blir den neste for maktene som har stor innflytelse i FN? Syria?

121
Delta i debatten

avatar
0 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om