Hjem Historie Dagens historiske Den jødiske revolusjonen i Ungarn 1919

Den jødiske revolusjonen i Ungarn 1919

HISTORIE Den 21. mars 1919 ble det gjennomført en revolusjon som resulterte i den kortlivde ungarske rådsrepublikken. Lederne for denne «ungarske» revolusjonen var jøder.

Béla Kun, leder av den ungarske revolusjonen i 1919. Foto: Public domain.

At bolsjevikrevolusjonen i Russland hovedsakelig var ledet av jøder er fakta. Dette var også tilfellet med revolusjonen som resulterte i den andre kommunistiske staten i verden, den ungarske rådsrepublikken, i år 1919. Denne rådsrepublikkens leder var Béla Kun, eller Aron Kohn som han egentlig het.

Det som forårsaket den jødisk-bolsjevikiske revolusjonen i Ungarn i 1919 var den sosialdemokratisk-ledede «Aster-revolusjonen» den 16. november 1918 og styrtingen av monarkiet Østerrike-Ungarn. En svak demokratisk republikk ble opprettet i dens sted, hvilket åpnet veien for bolsjevikene. President for den demokratiske republikken var ungareren Mihály Károlyi som delte makten med sosialdemokratene gjennom et nasjonalråd. Károlyi var en overbevist antikommunist, men gjorde feilsteget å stole på sosialdemokratene.

Béla Kun.
Béla Kun. Foto: Public domain.

Åtte dager etter det sosialdemokratiske kuppet dannet en gruppe krigsfanger og kommunistiske agitatorer det ungarske kommunistpartiet Kommunisták Magyarországi Pártja. Opprettelsen fant ikke sted i Ungarn, men på et hotell i Moskva og kom til å bli ledet av jøden Béla Kun – mannen som noen år senere skulle utføre massemord på titusener av krigsfanger på Krim.

Béla Kun hadde gått fra sosialdemokrat til kommunistisk revolusjonær takket være en annen jøde, Karl Radek (Sobelsohn), som han hadde kommet i kontakt med i en russisk fangeleir. Da Kun var en avismann startet de en kommunistisk ukeavis som de spredte blant de øvrige fangene. Da Kun ble sluppet løs fikk han i oppdrag av Lenin å utdanne utenlandske agitatorer som skulle starte verdensrevolusjonen. Han fikk selv i oppgave å lede et hundretall kommunister til Ungarn. En måned etter «Aster-revolusjonen» befant disse kommunistene seg i Ungarn med en stor pengekasse fra Moskva.

Foto: CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.

I Budapest stiftet Kun en nyhetsavis, Vörös Újság (Røde nyheter) som drev en hensynsløs kampanje mot den ungarske presidenten og hans regjering. Nyttårsaften 1919 trengte Kun og et hundretalls kommunister seg inn på en brakkeleir i Budapest og oppfordret soldatene til å styrte regjeringen. Soldatene ville imidlertid ikke la seg rekruttere og da Kun holdt sin tale ble det avfyrt et skudd fra et vindu. Ved et annet tilfelle ble Kun sperret inne i et rom hvor soldater truet med å mishandle ham – Kun kom fra hendelsen med skrekken.

Kommunistenes virksomhet fortsatte og snart ble det blodige sammenstøt. Den 20. februar 1919 okkuperte Béla Kun og hans håndtlangere en sosialdemokratisk avisredaksjon og overfalt de som arbeidet der. Dette var ikke første gang Béla Kuns kommunister slo i stykker avisredaksjoner, men denne gangen kom politiet til stedet og en skuddutveksling fant sted og åtte politimenn ble drept. Regjeringen arresterte Kun og de andre kommunistiske lederne og forbød deres avis.

Det var på dette tidspunktet at jøder innenfra systemet kom Kun til unnsetning. Til å begynne med sendte regjeringen to ministre, krigsminister Wilhelm Böhm og undervisningsminister Zsigmond Kunfi, til å forhandle med kommunistene. Disse to var begge jøder og det var takket være disse at fengselet ble til et slags hovedkvarter hvor kommunistene fikk ta imot besøk og fortsette sin politiske virksomhet innenfra murene.

Forfatteren A. Melsky har i boken «Bela Kun» beskrevet hva som hendte mellom denne tiden til selve maktovertakelsen. Ifølge Melsky ble president Károlyi ved et møte den 12. mars overbevist av den tidligere nevnte Kunfi og en annen jøden, avismannen Paul Krammer, om å frigjøre Béla Kun og stryke kommunistene med håret. Grunnen var at rumenske militærstyrker ved dette tidspunktet truet Ungarn og at kommunistene var nødvendige i forsvaret av landet ettersom de nå kunne regnes i titusener og hadde flere tidligere soldater i sine rekker.

Natt til den 20. mars holdt de «fangede» kommunistene et møte og på morgenen den 21. mars erklærte de «proletariatets diktatur» i Ungarn. Kunfi og Krammer hadde samme natt begitt seg til presidenten for å stille ham mot veggen og få ham til å avgå. Károlyi informerte det ungarske folket at Dénes Berinkey-regjeringen (sosialdemokratisk) hadde avgått og informerte den 21. mars sine ministre at de nå kunne danne en ny regjering. Men antikommunisten Károlyi ble bedratt da sosialdemokratene dannet sin regjeringskoalisjon sammen med de fortsatt fengslede kommunistene, og snart tok bolsjevikene over makten i landet.

Tibor Szamuely.
Tibor Szamuely. Foto: Public domain.

Selv om ungareren Sándor Garbai strategisk ble plassert som statsminister i den ungarske rådsrepublikken er det i dag ingen som stiller spørsmålstegn til at det var Béla Kun som styrte over Ungarn, selv om «folkekommisær for utenrikssaker» var hans tittel. Det nye «Folkekommisærenes råd» hadde 26 medlemmer, hvorav 18 var jøder. Av disse regnes det å ha vært tre personer som styrte over Ungarn: Tibor Szamuely, Béla Kun og Jenő Landler – alle tre jøder.

Tibor Szamuely, opprinnelig også han journalist, var nå leder for «den røde terror» i Ungarn og ble snart kjent for sine straffeekspedisjoner til ungarske bønder. Med sine «Lenin-gardister» lot han summarisk henrette bønder for å avskrekke dem fra å organisere seg i kontrarevolusjonære bevegelser, som skulle kunne oppstå på landsbygden.

«Lenin-gardister» poserer med et av sine ofre.
«Lenin-gardister» poserer med et av sine ofre. Foto: Public domain.

Szamuely var en hensynsløs sadist som fant stor glede i henrettelsene. Ved et tilfelle ville han henge en mann hvis kvinne var høygravid. Kvinnen ba Szamuely om å spare hennes manns liv, mens mannen sto på en stol under galgen. Szamuely svarte henne at hvis hun tok bort stolen skulle han slippe mannen fri. Da hun gjorde dette ble hennes mann hengt hvorpå Szamuely kynisk anmerket: «Nå drepte du din mann, ikke jeg.»

Den ungarske rådsrepublikken ble ikke langlivd; den eksisterte bare i 133 dager. Dens kommunistiske politikk var katastrofal for landet: Utallige overgrep ble begått mot det ungarske folket og omfattende plyndring av kunstskatter fant sted. 590 kontrarevolusjonære, faktiske eller fiktive, ble henrettet iløpet av den korte perioden – hvilket på ingen måte var sammenliknbart med massemordene i Sovjetunionen.

Redningen for Ungarn var at rumenske og tsjekkiske tropper den 6. august 1919 beleiret landet. Kommunistene måtte rømme, noen av dem ble henrettet, og en ny ikke-kommunistisk regjering ble opprettet.

Boken «Bela Kun» kan bestilles i vår nettbutikk.