HISTORIE Den 28. november 1940 hadde filmen Der ewige Jude premiere. Dokumentarfilmen regnes for å være en av de mest antisemittiske filmene som har blitt laget.
Etter at andre verdenskrig brøt ut ble det produsert flere filmer i Tyskland som på forskjellige måter gikk til hardt angrep på verdens jødiske befolkning. En av disse filmene var Der ewige Jude (Den evige jøden). Der ewige Jude hadde premiere den 28. november 1940 og tilhører genren dokumentarfilm. Filmskaperen Fritz Hippler produserte filmen iløpet av et års tid med støtte fra Joseph Goebbels.
To måneder tidligere hadde Jud Süss, som også regnes som en av de mest antisemittiske filmene, premiere. I motsetning til Jud Süss, som var en dramafilm med en sublim jødefiendtlig innretning, var Der ewige Jude mer konfronterende og direkte utformet. Den illustrerer jødenes historie, religion og liv med forskjellige fremstillinger. Blant annet kan man se bilder av jøder i Polens ghetto sammen med Harry Giese som forteller:
Kampanjen i Polen gav oss muligheten til å bli kjent med det jødiske folket.
Det jødiske livet utmales med mindre smigrende beskrivelser som at jødene velger å bo i møkkete hjem. Bildene fra ghettoen viser hvordan jødene pruter på torget og sies å illustrere jødenes karakter. Bakgrunnen til at jødene lever i ghettoen og hovedsakelig driver med handel og spekulasjoner forklares med at det er jødene selv som har valgt dette. Jødiske religiøse påbud om hvordan jødene skal behandle ikke-jøder siteres. Filmen forklarer med forskjellige eksempler at skikker som gjelder mot ens egen jødiske gruppe kan være motsatt når det handler om relasjoner til ikke-jøder.
En annen illustrasjon i filmen er animerte kart som viser hvordan jødene har spredt seg oppgjennom historien. Det forklares kortfattet at jødene ble dårlig likt i forskjellige land og hvilke samfunnsfaktorer som tillot jødene å spre seg. Blant annet forklares det at de moderne idéene om menneskers likhet bidro til at jødene enda lettere kunne etablere seg rundt omkring i verden.
Jødenes påvirkning i samfunnet beskrives med eksempler på såkalt degenerert kunst, film og musikk. Blant annet vises utdrag fra forskjellige filmer som jøder skal ha produsert, blant annet en film fra 1920-tallet som det sies fremstiller en barnemorder fra et sympatisk perspektiv.
Forskjellige siffer angis for hvordan representasjonen av jøder er særlig dominerende i forskjellige yrker. Jøder som anses innflytelsesrike på forskjellige områder listes opp. Spesielt legger filmen vekt på bankierfamilien Rothchilds historie. Polemikk fremføres mot politiske motstandere og utenlandske politikere av jødisk opphav.
Mot slutten av filmen vises det bilder av hvordan dyr avlives med kosherslakt, hvor titteren advares mot sterke bilder. Etterpå kontrastsetter filmen NSDAPs politikk for dyrebeskyttelse og forbud mot denne behandlingen av dyr understrekes.
Den 30. januar 1939 holdt Adolf Hitler en tale som kan ses i filmen. Hitler, som går til angrep på jødene, sier blant annet:
Jødene må vende seg til idéen om å leve respektable, konstruktive liv som andre folk, for hvis ikke vil de støte på problemer som de aldri skulle kunne drømme om.
Deler av talen med Hitler ble klipt bort, hvilket setter filmen i sin aktuelle sammenheng. En utelatt passasje hvor bolsjevismen omtales kan ses i sammenheng med Molotov-Ribbentrop-pakten da filmen hadde premiere. Akkurat da var det viktig å ikke hisse opp Sovjetunionen.
Etter krigen ble Fritz Hippler dømt til to års fengsel. Hippler har i ettertid forsøkt å nedtone sin egen rolle i skapelsen av filmen og hevdet istedet at Joseph Goebbels var drivkraften bak filmen.
Skjermbilde: Der ewige Jude
