HOMOLOBBYEN Innsender skriver her om sin oppvåkning fra det å ha støttet homolobbyen og til nå å advare mot den.
Jeg var vel som de aller fleste påvirket av homolobbyens budskap om toleranse og kjærlighet, at homofile skulle ha rett til å være homofil, og lot meg rive med i alt det fargerike sirkuset. Jeg deltok på deres Pride-parader, viftet med regnbueflagget og trodde jeg gjorde noe godt for samfunnet. Og min intensjon var jo nettopp å gjøre noe godt. Det var det som fikk meg engasjert.
Som de fleste som støttet homolobbyen hadde også jeg hørt om Den nordiske motstandsbevegelsen og deres kamp mot homolobbyen, og i begynnelsen reagerte jeg som alle de andre der at jeg ble forbannet over at noen i det hele tatt kunne finne på å provosere sånn mot homofile, jeg fattet rett og slett ikke hvordan noen kunne bli så onde. Hva i huleste foregikk i deres hoder tenkte jeg.
Etter å ha vært en engasjert støttespiller i lang tid var det også enkelte ting som begynte å få meg til å reagere. Smått, men etterhvert bare mer og mer. Og til slutt føltes det nesten som at jeg befant meg midt blant klovner fra skrekkfilmen IT. Det var litt som skummel sirkusmusikk som gikk i «slow motion» i bakgrunnen og dansende smilende klovner som det lyste ondskap av, og som tørstet etter å groome små barn. Den følelsen.
Det var nakne og halvnakne voksne mennesker iført sex-antrekk, dansende rundt barn. Lokkende med fargerike ballonger og sirkus, det var skreddersydd for å tiltrekke barn. Det ble åpenbart for meg at dette handlet om noe helt annet enn det jeg ville støtte. En groomingplattform for voksne.
Dette er ikke greit!
Jeg reagerte også mot homolobbyens aggressive fremferd, selv i den tiden da jeg støttet homolobbyen. Jeg så jo hvordan eksempelvis butikker og foretak følte seg presset til å fronte regnbueflagget i deres virksomheter, hvordan politikere eksempelvis følte seg presset til å heise regnbueflagget, osv. Og motsatte man seg dette så ble de fremstilt som homofober og hatere. Jeg reagerte tidlig på akkurat dette, men fortsatte allikevel å støtte dem.
Etterhvert som jeg hadde begynt å reagere mot nakne eller halvnakne voksne menn og kvinner iført sex-antrekk rundt barn ble jeg også nysgjerrig på hva Den nordiske motstandsbevegelsen skrev om saken, så jeg gikk inn på Frihetskamp.net og søkte etter artikler om homolobbyen. Min egen erfaring med homolobbyen stemte med det som stod skrevet, men nytt for meg var selvfølgelig homolobbyens historie, kulturmarxismen, og alle koblinger til pedofile. Dette visste jeg ikke under den tiden jeg støttet homolobbyen, men nå falt liksom alle brikkene på plass og hårene de reiste seg. Jeg ble kvalm og uvel, hva var det jeg hadde støttet tenkte jeg. Jeg følte meg lurt og begynte å stille spørsmål til meg selv om jeg var dum som hadde latt meg lure inn dette fargerike sirkuset.
Jeg ønsket å skrive dette innlegget ettersom jeg ønsker å advare andre om homolobbyen og alt sirkuset som medfølger. La dere ikke lure slik som jeg ble, se hva de holder på med, lytt til de som advarer, finn ut av hvorfor de advarer. Og hold barna borte fra disse menneskene!
/tidligere lettlurt
Les også:
Kulturmarxisme
