Hjem Historie Dagens historiske Drapet på Elin Krantz

Drapet på Elin Krantz

17

HISTORIE Den 26. september 2010 ble Elin Krantz brutalt drept i Gøteborg. Hun ble nok et offer på flerkulturens alter.

640px-elin-krantz

En sen september-natt tar Elin Krantz og en gammel klassekamerat trikken som kjører til det innvandringstette Länsmansgården. Hun har vært ute med venner i Gøteborg sentrum. På filmen fra overvåkingskameraene ser man hvordan Elin og hennes venn prater på reisen som skal bli hennes siste.

Med på trikken er en mann ved navn Ephrem Tadele Yohannes. Filmen viser hvordan Yohannes forsøker å ta kontakt med kvinnene som tydelig viser mangel på interesse. Elins venninne går av bare noen få holdeplasser fra Gropegårdsgatan som ligger nær Elins hjem. Nå ser Yohannes at Elin sitter alene og han fortsetter å plage henne. Flere ganger går han frem til henne, prater og setter seg ved siden av henne. Han lener seg over henne og man ser tydelig at Elin er brydd av mannens påtvingende adferd. Hun tar opp sin mobiltelefon og ser ut av vinduet i håp om at han skal slutte.

Av en eller annen grunn velger Elin å bli værende og kjører forbi hele åtte stoppesteder til trikkens endestasjon på Temperaturgatan. Der går hun av, med sin drapsmann hakk i hæl. Trikkeføreren forteller senere i avhør at mannen rolig fulgte etter Elin. Like etter at de har gått av trikken ringer det for tredje gang hjemme hos en av Elins venner. Det er Elin som ringer, men hennes venn sover og svarer ikke. Morgenen etter ser han at han har tre ubesvarte samtaler fra sin venninne. Han spiller av beskjedene og hører en desperat kvinne rope «NEI!» samtidig som to menn med rolige stemmer snakker på et fremmed språk. Ved en feiltagelse sletter vennen meldingene, hvilket vanskeliggjør etterforskningen ytterligere for politiet.

Kvelden den 27. september finner politiet det skjendede liket av Elin Krantz i et skogholt. Hun ligger skjult under en stor stein og skadene vitner om en brutal voldtekt og hensynsløs vold. Etiopieren Ephrem Tadele Yohannes, 23, arresteres den 28. september for drapet på Elin; en politimann kjenner ham igjen fra trikkens overvåkingskamera. Yohannes står og henger på sentralbanestasjonen da han blir arrestert. Drapet på Elin vekker raskt avsky over hele landet og i utlandet. I Gøteborg holdes et fakkeltog mot vold mot kvinner. Når bildene av Elins voldtatte og sønderslagne kropp spres på internett kulminerer hatet og mange føler at nå får det være nok. En av de som berøres er Nordfronts sjefredaktør Fredrik Vejdeland som skriver krøniken «Glem aldri Elin».

Ephrem Tadele Yohannes.
Ephrem Tadele Yohannes.

Det rettslige etterspillet kommer i gang for alvor i midten av mars 2011. Yohannes, som tidligere har nektet for drapet, kommer med innrømmelse på innrømmelse. Mye tyder på at han er Elins drapsmann. Det fremkommer opplysninger om at han tidligere har vært voldelig mot kvinner og at han har sittet i fengsel i USA. Yohannes skal der ha blitt behandlet for sin aggressivitet. Men det som knytter ham til drapet og voldtekten er Elins DNA i form av blod og væske på hans bukser og undertøy.

Under rettsaken er Elins mamma og pappa der sammen med hennes fem søsken. Elins pappa sitter og skjelver, tårene renner nedover kinnene hans når bilder av hans en gang så vakre og livsglade datter vises. Flere vitner forteller om hva de har hørt. Blant annet sier en kvinne som bor ca. 100 meter fra åstedet hvordan hun hørte skrik midt på natta da hun var oppe og ammet sitt spedbarn. Skrikene holdt på i omtrent 15 minutter. Da skal klokken ha vært kvart på fem om morgenen. Elins familie sitter sønderknust bak skuddsikkert glass. Den 13. april 2011 forkynner tingretten i Göteborg at Ephrem Tadele Yohannes er skyldig. Hovrättens dom blir offentliggjort den 10. juni 2011: 16 års fengsel samt utvisning på livstid.

«Hva kan være mer alvorlig enn dette? Han har tatt livet av en ung kvinne med hele livet fremfor seg på en fryktelig brutal måte. Hun var ikke interessert i hans tilnærmelser og da tar han seg frihet til å gjøre slutt på hennes liv. Hele hennes familie har blitt rammet. Det vil aldri bli bedre. Det finnes sår som aldri gror», sier aktor Stina Lundqvist under Hovrättens sluttprosedyre.

Etter begravelsen og rettsaken fortsatte livet for resten av verden. Men én ting er sikkert – de makabre bildene og de forferdelige detaljene som skildrer overgrepet og drapet på Elin Krantz etset seg fast i manges minne.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
17 Comments
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg
Kim Larsen
Kim Larsen
5 år siden

De bildene av den sønderslagne døde Elin etset seg også fast i mitt hode. At et menneske kan være så brutal og så umenneskelig skulle man ikke tro gikk ann. Tar vi makten før han slipper ut så venter galgen på den jævelen.

s.h.
s.h.
Svar til  Kim Larsen
5 år siden

Det blir for enkelt, nei her må like mye tortur til, og jeg melder meg frivillig 🙂

Limmy
Limmy
5 år siden

Lurer på hva Elin hadde ment om at nazister bruker hennes død på å drive propaganda.

Richard Eide
Richard Eide
Svar til  Limmy
5 år siden

Lure kan du få lov til å gjøre så mye du vil. Hadde det politiske bildet vært annerledes så hadde slike tragiske situasjoner som dette ikke opstått. Fokuser heller på løsninger og folkefelleskapet er tips fra meg.

Tommy Nyberg
Tommy Nyberg
Svar til  Limmy
5 år siden

Synd att du inte kan fråga din avdöde bror Limbeck.
Du vet han du brukar i debatten för att göra politiskt korrekta poänger.

Ola Nordmann
Ola Nordmann
Svar til  Limmy
5 år siden

Klapp igjen «venstre-smella» di, slike pill råtne folk som deg, hadde nok helst begravd opplysningene om denne helt for jævlige handlingen sammen med liket av Elin, fordi det kunne skade den fortsatte masse-importen av rapefugees og muslimske is-jihadister… Limmy, det koster lite å være «god» når man er det på andres bekostning…

s.h.
s.h.
Svar til  Limmy
5 år siden

Når tiden er inne, og den vil komme, så skal du få lov til å være med DIN berikelse tilbake til deres opphavsland, så skal vi se hvordan det går med deg 🙂

Juxenissen
Juxenissen
Svar til  Limmy
2 år siden

Er det propaganda å informere?

Micke
Micke
5 år siden

Hvil i fred – måtte fremtiden bringe lysere tider

Peter H. Norrland
Peter H. Norrland
5 år siden

En mycket primitiv varelse, det är en skymf mot djuren att kalla honom apa!

NordenSkjold
NordenSkjold
5 år siden

What a cool gangstah ……

Tommy Nyberg
Tommy Nyberg
5 år siden

Dindun har det svårt i fengelset stackarn.
http://www.gp.se/nyheter/g%C3%B6teborg/m%C3%B6rdade-elin-krantz-missk%C3%B6ter-sig-i-f%C3%A4ngelset-1.4656311
Men han fortsatte ställa krav. Han blev mer och mer otrevlig och kallade personalen för «rasister», skriver Kriminalvården

Jo Tune
Jo Tune
4 år siden

Hvil i fred kjære Elin Krantz

Anonymsurfer
Anonymsurfer
4 år siden

De norske kulturmarxisters slagord «Alle skal med», betyr i praksis flere skjebner som Elin Krantz.

R.I.P.

Django
Django
1 år siden

Hun fikk som fortjent. Sitter du og injiserer kreftceller, ja da er det bare snakk om litt tid så dør du av kreft, og hun var veldig venstrevridd, liberal og glad i alt annet enn sin egen etnisitet, kultur, historie og religion.

Nasjonalsosialist
Nasjonalsosialist
Svar til  Django
1 år siden

Ja det kan være vanskelig å synes synd på dem som får gjennomgå av flerkulturen når dem lenge har vært forkjempere for det og hetset mot de som prøver å våkne folket mot dette utfall. Men de er hjernevasket.

Arjuna
1 år siden

Statsviter Asle Toje kommer med bok om saken; basert på tidligere utgivelser fra Toje kan dette bli særdeles lesverdig: https://www.adlibris.com/no/bok/mord-er-bare-et-ord-9788282651813