Hjem Historie Dagens historiske Einar Åberg – mannen som fikk en lov oppkalt etter seg

Einar Åberg – mannen som fikk en lov oppkalt etter seg

HISTORIE Den 20. april 1890 ble forfatteren Einar Åberg født. Åberg ble etter andre verdenskrig så hatet av verdens sionister at de tvang den svenske regjeringen til å vedta en ny lov – «hets mot folkgruppe».

20140420_einar_aberg3-640x289

Einar Åberg ble født den 20. april 1890 i Gøteborg. Han var en nasjonalistisk forfatter som på 1950-tallet skulle bli datidens fremste propagandist mot sionismen. Han var også en av verdens første historierevisjonister.

Einar Åberg ble nasjonalist i begynnelsen på 1920-tallet, ved 30-års alderen, etter å ha lest skriften «Sion vises protokoller». Denne «åpenbare forfalskningen» som den noen ganger kalles for, var mer enn ekte nok for Åberg, som etter å ha lest den begynte å se på verden på en annen måte. Den sionistiske maktutøvelsen som beskrives i skriften skulle på flere punkter komme til å ramme Åberg selv.

20140420_einar_aberg2

Åberg kom til å se det som sin livsoppgave å opplyse verden om sionistenes mål og maktutøvelse. Dette ved å gi ut og/eller selv forfatte antisionistisk litteratur. Hans mest aktive tid begynte på 1930-tallet da han utgav og markedsførte nasjonalistisk og antisionistisk litteratur via Svea Rikes bokhandel. Han var også ansatt i avisen Nationen og på Svea Rike forlag, og var på 1940-tallet aktiv i Samfundet Manheim.

På 1930-tallet gikk Åberg også med i Deutscher Fichte-Bund – et nettverk for samling av antisionistisk litteratur i og utenfor Tyskland. Einar Åberg var en flittig gjest i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og ble blant annet invitert av Welt-Dienst til en internasjonal konferanse om sionismen.

Åberg gikk rett på sak i sitt budskap. I 1941 stiftet han Sveriges antijødiske kampforbund, hvis motto var «Antisemittisme er IKKE jødeforfølgelse eller jødehat. Antisemittisme er individets og folkets SELVFORSVAR!» Et annet av Åbergs budskap var: «Nasjonalisme uten jødespørsmålet – forkledd jødedom!» I et brev til sionisten og holocaust-predikanten Hugo Valentin forklarer Einar Åberg hva han mener:

Det er naturligvis på grunn av det jødene har gjort og gjør i verden at de ikke-jødiske folkene vender seg mot dem i selvforsvar. […] Jeg forstår meget vel at du vil forsøke å beskytte ditt folk slik som jeg vil mitt. Du er en jødisk patriot og jeg en svensk en, og fra dette synspunktet må vi vel respektere hverandre, ikke sant?

Like etter andre verdenskrigs slutt skulle Einar Åberg komme til å dele ut flyveblader, ofte alene, der han åpent propagerte mot seiersmaktenes propagandaløgner om blant annet «holocaust». Han forfattet også antisionistiske tekster og flyveblader, og oversatte og distribuerte dem til lesere i blant annet USA, England og Canada. Åbergs metode gikk ut på å sette sammen avslørende uttalelser fra kjente sionister og sende dette ut i verden. I 1958 sendte den amerikanske NS-lederen George Lincoln Rockwell et brev til sin kamerat i Sverige: «Du har virkelig bevist ditt utrolige mot og besluttsomhet.»

Åbergs bokhandel i Stockholm. Han ble senere dømt for skiltet. Foto: Historisk Bildbyrå / Karl Sandels samling.

Men alle var ikke like begeistret for Einar Åbergs publiseringsvirksomhet. I 1946 skulle American Jewish Congress og World Jewish Congress, som begge på denne tiden var ledet av Stephen Wise, presse Sverige til å stoppe Einar Åberg, ettersom han blant annet talte imot at Tyskland skulle ha hatt en «utryddelsespolitikk».

Åberg hadde i årene 1941–1945 blitt dømt til bøter ni ganger, ofte for usømmelig oppførsel og lignende.

Den eksisterende loven ble dog ikke regnet som tilstrekkelig til å stoppe Åberg, og de jødiske kongressene ville derfor sensurere ham med en ny lov. Derfor utøvet de sionistiske organisasjonene press mot den svenske regjeringen for å vedta loven «Lex Åberg», forgjengeren til det som i dag heter «hets mot folkgrupp» (rasismeparagrafen).

Utdrag fra noen avisartikler fra den tiden:

«Jewish Congress vil stoppe Åberg»
Saken er ikke den eneste: det handler også om å undersøke mulighetene for å gjennom svensk inngripen stoppe den antisemittiske propagandisten Einar Åberg.
Dagens Nyheter den 18. oktober 1949.

«Jødisk appell mot Åberg til den svenske regjeringen»
Den jødiske verdenskongressens Europakonferanse bemerket på tirsdag at den var bekymret over «Svensken Einar Åbergs uhemmede antisemittiske virksomhet». Konferansen besluttet å appellere til den svenske regjeringen om å ta i bruk alle mulig vedtak for å forhindre at denne propagandaen lages og eksporteres, og spesielt finne ut hvor Åberg får penger til sin propaganda fra.
Dagens Nyheter den 2. juli 1952.

«Einar Åberg dømt til tre måneders fengsel. Brudd på trykkeriloven.»
Stockholms rådhusrett har dømt forlegger Einar Åberg, Norrviken, til tre måneders ubetinget fengsel for brudd på trykkeriloven etter oppfordring til rasehat. Denne gangen har Åberg klippet antijødiske artikler fra forskjellige utenlandske tidsskrifter og trykket dem på flyveblader som han så distribuerte i forskjellige land, bl.a. USA.
Gøteborgs Handelstidning den 6. juli 1956.

Einar Åberg ble seks ganger dømt for oppfordring til rasehat, og to ganger, i 1954 og 1956, til tre måneders fengsel. Han ble siste gang tiltalt i 1960 og la i 1964 ned virksomheten på grunn av alder. Einar Åberg gikk bort i 1970 i Norrviken, Stockholm.