Hjem Artikler Er barn et hinder?

Er barn et hinder?

0

Barnefri fly, barnefri hotell, barnefri bryllup, selvvalgt barneløst liv. Jo tyngre slitet i utsugningsøkonomien er, desto mer fullstendig hvile krever arbeidsinnsatsen av fritiden. Ingenting får ødelegge illusjonen av fred når nordboere reiser utenlands for å bruke sparepengene sine på ferie. Samme gjelder selvfølgelig ved festiviteter her hjemme. Det verste hinderet for livsnytelse er ikke mobilens evige piping, flymotorene som buldrer eller konstant støy fra trafikken. Det verste hindret er heller ikke fyllebråk eller gigoloen som antaster kvinner.

parents_1574435c

Når nordboere drar ivei og skal slippe seg løs, så er barna fiende nummer en. For høylydte, for lekne og aldeles for krevende barn. Og nå vil du bli kvitt de.

De nordiske reisebyråene har, blendet av sitt oppsiktsvekkende og hensynsløse jag etter profitt – kastet seg på trenden. I avisenes feriekampanjer vises annonser der familiens barn omringes av prikkete linjer og med et bilde av en saks ved siden av. Selskapet skryter av hotell der gjestene får nyte sin musserende vin uten å se snurten av lekende barn. Selv om reklamen også har vekket en del sinne, har mottagelsen vært mest positiv. Når forandringen mot en mer barnefiendtlig kultur er tilstrekkelig langsom og gradvis, kommer protestene etter hvert å avta. Innen noen år kommer barneforbudet være en like naturlig del av vår kultur som Pride-paradene.

Reisearrangørene forstår vel knapt hvor stor påvirkning deres virksomhet har på kulturutviklingen. Hver eneste nordboer som leser aviser vet sikkert at deres barn er mer ensomme enn noensinne. Foreldrene har ikke lenger tid til sine avkom, noe som direkte gjenspeiler seg i avvikende oppførsel og manglende sosial intelligens hos barna. Gjennom å markedsføre sine barnefri tjenester støtter selskapene en tiltaksløs kultur der de voksne ikke lengre har ansvar for de unge. Barna er som et nødvendige onde og jo mindre de synes og høres, desto bedre. Best er selvsagt om barna ikke er til noe hodebry i det hele tatt – tross alt er «et selvvalgt barneløst liv» en av den vestlige kapitalismens lysende gaver til Europas folk. Om noen kommer på noe så idiotisk som å få barn, er det best at barna holdes unna disse blåøyde samfunnsborgere.

En forsterket oppdeling mellom barn og voksne er igjen et eksempel på hvordan vår kultur, i ekspressfart, fjerner seg fra alle naturlige verdier. Unge voksne i sin beste alder, har av en eller annen grunn bestemt seg for å lukke øynene for både fortid og fremtid. Barna og de de gamle skal stenges ute fra samfunnet – på pleiehjem og institusjoner. Man evner ikke å se sitt eget liv som en lenke i generasjonenes kjede. Felles verdier og arv – savner mening. Det finnes bare JEG – med mine egne nytelser og problemer, og når jeg dør så slutter resten av verden å eksistere.

Ifølge en undersøkelse fra næringslivets forskningsinstitutt (ETLA) foreldes den finske befolkningen i rekordfart, selv målt etter europeiske mål. Er dette overraskende? De største skarene av barn i nåtidens gatebildet står somaliere og asiatiske importfruer for. Nordboeres lave fødselstall utnyttes politisk som grunnen til at vi behøver masseinnvandring. Kanskje burde de som fatter beslutninger gå i seg selv. Gjennom lov, kunne barnefiendtlig forretningsvirksomhet elimineres. Å få fart på fødselsraten handler kun om viljestyrke, men det savnes helt og holdent hos det demokratiske lederskapet.

Hvordan havnet vi så i dagens situasjon? Som så ofte finnes roten til problemet i liberalismen. Feminismen, som naturlig tilhører liberalismen, har grundig påvirket vår oppfatning av våre plikter som menn og kvinner. Kjønnstilhørighet vil man fjerne for likestillingens skyld. Feministene gjentar sin klagesang om at familielivet setter kvinnen i en ufordelaktig posisjon. Å få seg en karriere er viktigere enn å være mor. Jobben kan ikke engang gjøres hjemmefra ettersom barna krever oppmerksomhet.

Hvorfor skulle noen – mann eller kvinne, med familie eller uten – i det hele tatt arbeide i et selskap som ikke strever etter å behandle sine ansatte etisk og med hensyn til deres livssituasjon? Hvorfor leve arbeidsfokusert og ofre sin egen fremtid og helse for rovdrift som brenner både natur og arbeidere? Ikke underlig at feministenes yrkerelaterte klage er så slitsom å høre på; deres utgangspunkt for samfunnskritikk er totalt feilaktig.

Som nordboere er det vår plikt å skape en atmosfære i samfunnet som er barne- og familievennlig, positive holdninger, nasjonalsosialistisk foreningsarbeide og å være personlige forbilder. Barna er ikke en byrde, de er vår rases fremtid. De valg i livet du tar, kommer du til å få igjen. Om ikke tidlig, så kanskje den dag da du på dine eldre dager ikke klarer å sørge for deg selv. Da er det for sent. Forhåpentligvis har da de afrikanske hjelpepleierne lært seg det mest nødvendige.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg