KOMMENTAR Motstandsbevegelsens leder Simon Lindberg reflekterer over galskapsangrepet i Vetlanda og forslaget om å forby «rasistiske» organisasjoner.
Så har det hendt igjen. I forrige uke begikk en innvandret afghaner et galskapsangrep med kniv i småland-tettstedet Vetlanda og knivhogg sju personer. Den flerkulturelle volden rammer daglig personer i Sverige og ikke bare i ghettoene eller storbyene men også langt ute i småstedene.
Selv om sinnssyke gjerninger som dette fortsatt er relativt uvanlig, er det verken første eller siste gangen det skjer. Jeg husker for eksempel tilbake til mannen fra Eritrea som uprovosert knivdrepte en mor og hennes sønn på et Ikea-varehus i Västerås 2015. Selvfølgelig husker jeg også den mer regelrette terrorhendelsen i Stockholm 2017 da en uzbekisk mann kjørte en lastebil rett inn i en folkemasse og drepte fem personer.
Drap utført av rasefremmede med svensker som offer forekommer ellers ofte. Det rekker å se tilbake til det forrige året for å finne oppsiktsvekkende tilfeller som Tommie Lindh i Härnösand og Anna-Lena Lernhede i Kungälv. Enda vanligere er det med voldtekter, mishandlinger og ran som skjer på daglig basis rundt om i landet – nesten utelukkende med rasefremmede som gjerningspersoner og svensker som ofre.
I storbyene finnes det områder som helt og holdent kontrolleres av rasefremmede gjenger, såkalte no go-soner – områder hvor ambulanser og brannbiler ikke kan ferdes uten politieskorte og som politiet selv ikke vil besøke unødvendig. I nesten samtlige landets kommuner finnes det ghettoer som har en god grunn til å kunne bli fremtidige no go-soner.
Flere og flere rasefremmede trenger seg inn over våre grenser hver eneste dag, samtidig som veldig få drar hjem. Problemet blir altså knapt noe bedre.
Så hva gjør regjeringen med alt dette? Stenger de grensene? Tar de tak med hardhanskene mot den rasefremmede kriminaliteten? Øker de overvåkingen rundt personer som med stor sannsynlighet kommer til å begå fremtidige svenskfiendtlige forbrytelser?
Nei, ingenting av det. I stedet fokuserer de på å komme frem til hvordan de kan stoppe oss som faktisk gjør motstand og forsøker å skape en forandring. I 2019 ble det dannet en komite av regjeringen for å utrede hvorvidt «rasistiske» organisasjoner bør forbys og i forrige uke kom det ut hva de har kommet frem til så langt, nemlig at de mener og kommer til å virke for at det skal forbys å være medlem i «rasistiske» organisasjoner.
Detaljer i det spørsmålet, for eksempel hvordan en rasistisk organisasjon skal defineres, er for tiden uklart, men en ikke alt for usannsynlig gjetning er at det styrende systemet blant annet vil gjøre det ulovlig for svenske borgere å nettopp engasjere seg mot den flerkulturelle volden som brer seg ut stadig mer. At det skulle være ulovlig å arrangere og delta på torgmøter av den typen som Den nordiske motstandsbevegelsen holdt i Vetlanda lørdagen etter hendelsen.
I stedet for å gjøre noe med problemet og beskytte sitt folk velger de altså å kapitulere totalt og å straffe de som forsøker å gjøre noe. Ønsker altså Sveriges regjering at landets eget folk skal utsettes for all volden og elendighetene som kommer i masseinvasjonens navn?
Hvem vet, men mer trolig er vel at de ser det som en overkommelig bieffekt. Det flerkulturelle samfunnet skal drives gjennom til enhver pris. Det svenske folket skal blandes ut og Sverige skal ikke lenger være Sverige. For å drive gjennom dette målet – globalistenes mål – får man helt enkelt holde ut med litt knivangrep, terror og voldtekter.
Motstandsbevegelsen agerer her og nå ved å finnes på gater og torg og inspirere folket om å slå tilbake, minnes ofrene såvel som gjerningspersonene. Vi agerer for det langsiktige målet som er et etnisk homogent Norden der den svenskfiendtlige volden forvises til historiens søppelhaug sammen med de ansvarlige for å ha tillatt dette.
Holder du med regjeringen eller Motstandsbevegelsen? Er du for eller mot flerkulturelle voldsgjerninger? Anser du at det er verdt risikoen at din datter voldtas, at din sønn ranes og mishandles og at du selv kanskje tilfeldig får en kniv i deg eller blir overkjørt av en lastebil når du går på byen – ja, alt dette for at dine barnebarn skal få mørk hudfarge og prate et fremmed språk? Om svaret er ja synes jeg du skal fortsette å tie og leve livet videre i boblen. Om ikke, er det jaggu meg dags nå at du tilslutter deg kampen og begynner å gjøre motstand!
Jo flere vi blir som står opp for det som er rett, desto vanskeligere kommer det også bli for de å faktisk klubbe gjennom sine forbud.
Tenker du at situasjonen likevel er kjørt – at det er for sent å gjøre noe med saken? Jeg sier at det ikke er det, men det får uansett være ditt eget valg om du vil si til dine barn at du i det minste gjør og har gjort alt du kan eller om du i stedet skal si at du var for feig, for lat og for defaitistisk til å forsøke.
Galskapsangrepet i Vetlanda hadde ikke behøvd å skje. Det hendte for at du aksepterer at slikt skjer.
