Hjem Nasjonal kamp Motstandsbevegelsen Er medlemmer av Motstandsbevegelsen mer kriminelle enn gjennomsnittet?

Er medlemmer av Motstandsbevegelsen mer kriminelle enn gjennomsnittet?

0

KOMMENTAR Organisasjonens leder Simon Lindberg tar i denne artikkelen opp hvorvidt Motstandsbevegelsens medlemmer er mer kriminelle enn andre mennesker i samfunnet.

Motstandsbevegelsen har i flere ulike sammenhenger den siste tiden blitt utsatt for en stor svertekampanje i etablerte medier der våre medlemmer i en rekke sammenhenger blir hengt ut som kriminelle. Våre fiender forsøker å skremme bort tilhengere fra den bredere skaren av folket ved å påpeke at våre medlemmer i høyere utstrekning er dømt for diverse lovbrudd enn andre mennesker. Stemmer dette, eller er det regelrette løgner?

Sannheten er faktisk at våre aktive medlemmer i høyere utstrekning er dømt for lovbrudd enn den gjennomsnittlige mannen i gata, men også at det i de fleste tilfeller finnes meget gode grunner til det, som ikke kommer frem i svertekampanjene. La meg forklare.

Vi er en opposisjonsbevegelse, ja faktisk den eneste organisasjonen i hele Norden som går totalt i mot den regjerende makten og dens ødeleggelse av vår nasjon. Man kan dessuten uten å overdrive påstå at vi har hatt en viss fremgang med dette.

Veldig få mennesker i maktposisjon, uansett hvor de befinner seg i verden, vil gi fra seg makten frivillig, og enda mindre til sine verste fiender. Dette leder til at sann opposisjon alltid bekjempes av de som har makt, og når denne opposisjonen vokser over et visst nivå slik at man virkelig kan anses som en reell trussel, bekjempes den enda hardere.

Som en viktig del i denne bekjempelsen av oss i opposisjonen finnes det på nye lover og eksisterende lover justeres. Dessuten borttas våre rettigheter, som er grunnleggende for alle andre statsborgere, for å kunne dømme oss om vi praktiserer dem.

La oss ta et par eksempler. Det aller mest åpenbare eksemplet finner vi i loven om «hets mot folkegruppe» som flere av våre medlemmer er dømt for. Formålet med loven sies å være å forby mennesker «å true eller uttrykke misaktelse for en folkegruppe eller annen sådan gruppe av personer med hentydning til rase, hudfarge, nasjonal opprinnelse, etnisk opprinnelse, trosbekjennelse eller seksuell legning.»

Hele lovens eksistensberettigelse kan diskuteres ettersom vi allerede har andre lover i Sverge som forbyr trusler, krenkelser, sjikane m.m. Loven er dessuten stadig i endring og tillates hele tiden å utvides på bekostning av ytringsfriheten. Noe som tidligere ikke ble påtalt eller til og med førte til frifinnelse i retten kan plutselig være forbudt i morgen, og ikke nok med det, så kan man bli dømt i ettertid for noe som på det tidspunktet man sa det, ikke var å betrakte som «hets mot folkegruppe».

For å begå lovbruddet trenger man ikke, som noen kanskje tror, si noe riktig uforskammet, nei det holder å i korte ordelag hylle nasjonalsosialismen eller å nevne etnisiteten til en forelder som stapper sitt barn inn i en vaskemaskin. Det er i dag å betrakte som «hets mot folkegruppe» å si at man ønsker den styrende rovdyrskapitalistiske elitens død om man samtidig sier hvilken politisk troslære de følger. Jeg står selv tiltalt for å med to svenske ord ha hyllet vår kommende seier uten å på noe vis nevne noen folkegruppe i sammenhengen.

I forkant av vår demonstrasjon i Göteborg forrige helg (den 30. september 2017, red. anm.) ble det hele tatt til nye høyder da Storgöteborgs politisjef Erik Nord uttalte i media at det trolig er å anse som «hets mot folkegruppe» om man «har ensartet bekledning eller klær med bestemt snitt og farge, visse egenskaper eller emblem» samt om flere personer gjør «en likeartet opptreden som for eksempel å gå i takt med faner og skjold». Han er også tydelig på at denne grove innskrenkingen av ytringsfriheten ikke gjelder for mennesker med andre meninger enn Motstandsbevegelsen. Enkelte av våre politiske motstandere har gått så langt at de mener at hele vår eksistens skulle utgjøre hets mot folkegruppe.

Hets mot folkegruppe?
Hets mot folkegruppe?

Samtidig står svenske, hvite og heteroseksuelle menn og kvinner totalt uten rettsbeskyttelse. Det råder altså knapt noen likhet for denne loven, om noen faktisk trodde det. Eller hva med denne uttalelsen, som en, ifølge hans egen bekjennelse, jødisk sosialist gjorde i 2014:

Svensker er det verste av gojer. Svensker er et folk som aldri har vært i stand til å oppføre seg sivilisert, de har barbariet innprogrammert i sine gener. Dette fører til at så godt som enhver svenske er en potensiell sedelighetsforbryter, og til at svenskene ikke viser respekt for jøder og andre. Svensker oppfører seg som dyr. Jeg ønsker å gå så langt som å si at svensker – så vel etniske som kulturelle svensker – sammenlignet med andre folk, er skadedyr, motbydelige skadedyr. Det ville ikke være mer enn rett om alle svensker ble utryddet – forsvant fra jordens overflate.

Denne uttalelsen ble frikjent av Norrköping tingrett. Det er altså i følge loven om «hets mot folkegruppe» verre å nevne etnisiteten til en far som setter sitt barn i en vaskemaskin, enn å si at svensker er motbydelige skadedyr som fortjener å bli utryddet!

Selv om «hets mot folkegruppe» er det mest talende og tydelige eksempelet på hvordan etablissementet dømmer våre medlemmer utelukkende fordi vi utgjør en voksende opposisjon, så finnes det flere.

Vi har, i hvert fall på papiret, demonstrasjons- og møtefrihet i Sverige. Dette medfører at mennesker i vårt land har lov til å både organisere og delta i demonstrasjoner på allmenn plass. Politiet ønsker at man søker om demonstrasjonstillatelse for å forenkle sitt arbeid og for at de skal kunne påvirke beslutningen ved å foreslå alternative ruter og liknende for å kunne minimere blant annet trafikkforstyrrelser, men det finnes ingenting i loven som sier at man må gjøre dette. Man har altså full frihet og rett til å delta på en demonstrasjon uten tillatelse fra politiet, og det finnes ingenting i Sverige som heter «ulovlig demonstrasjon».

FAKE NEWS. Skjermdump fra Kristianstadsbladet.
FAKE NEWS. Skjermdump fra Kristianstadsbladet.

Dette høres fint ut i teorien og som en mulighet for opposisjonen å kunne protestere mot systemet. I virkeligheten er det imidlertid ganske annerledes. For det første kan det nevnes at Motstandsbevegelsen alltid blir mistenkt og dessuten ofte dømt for å forstyrre den allmenne ro og orden når vi gjennomfører en demonstrasjon uten tillatelse fra politiet. Andre grupper, uansett om de består av muslimer eller venstreekstremister, blir bare i ekstreme tilfeller straffeforfulgt for det samme.

Ingen ordensforstyrrelse her nei.
Ingen ordensforstyrrelse her nei.

For det andre, og det er når vi faktisk søker om tillatelse, blir vår demonstrasjonsfrihet betydelig mer begrenset enn andre gruppers. Den siste demonstrasjonen i Göteborg er langt fra det eneste, men det til nå tydeligste eksempelet på dette, da vi ble nektet både rute og endelig destinasjon, som helt uten bekymring ble gitt i utallige tilfeller til alle andre obskure og ekstreme grupper. Denne sommeren i Norge ble vår demonstrasjonstillatelse trukket tilbake av politiet på bakgrunn av det mistenktes at våre motstandere skulle stelle i stand uro.

Dette medfører til dels at vi kommer tilbake til det første, å demonstrere uten tillatelse og straffeforfølges for dette og til dels at vi iblant blir nødt til å forsøke å omgå politiets ønske for å få ta del av våre grunnlovsfestede rettigheter til å vise oss og spre vårt budskap – noe som resulterer i at vi dømmes for «voldelige opptøyer» selv om ingen vold anvendes annet enn i selvforsvar mot politiets batongslag mot våre aktivisters hoder.

Voldelige opptøyer dømmes for øvrig ikke bare aktivister for, men også våre journalister, som altså er på plass kun med formål å dokumentere. Dette, som hender oss mer som regel enn unntak, har så vidt meg bekjent aldri rammet noen journalist for noe annet media i svensk historie.

Voldelige opptøyer?
Voldelige opptøyer?

Hets mot folkegruppe. Brudd mot ordensloven. Voldelige opptøyer. Nå begynner vi å komme opp i et ganske gedigent «strafferegister» som av media brukes som stoff for uthengninger og regelrett hets mot våre medlemmer. Oppvigling begås dessuten når tydelig partiske journalister med vesensforskjellige politiske meninger fra våre bevisst krydrer disse artiklene med løgner og såkalte trigger-ord hvis betydning for massen er formet under tiår med skrekkpropaganda i litteratur og TV. Alt for å dehumanisere oss og få oss til å fremstå som svært farlige og uhederlige individer.

Hvordan det etablerte media vil fremstille oss.
Hvordan det etablerte media vil fremstille oss.

Denne oppviglingen gir iblant resultater i form av angrep mot våre representanter. Dette kan siden føre til to nye «lovbrudd» i registeret. For eksempel er det ikke særlig rart om noen av våre medlemmer på grunn av denne risikoen bevæpner seg med pepperspray, kniv eller batong for å kunne ha en rimelig mulighet for å forsvare seg selv og sine nærstående om et angrep fra en hel gruppe mennesker skulle inntreffe. Brudd mot knivloven og/eller våpenloven – kryss!

Om så en konfrontasjon skjer og vi benytter vår lovfestede rett til nødverge for å slå tilbake er det ikke det minste uvanlig at rettens (konkurrerende) politisk tilsatte lekdommere påvirkes av de propagandistiske hatartiklene i media og ser helt bort fra vitneforklaringer og teknisk bevisførsel og derfor i stedet for å frikjenne, feller vår aktivist for mishandling, iblant rubrisert som helt uprovosert selv om det handlet om regelrett selvforsvar.

Som om ikke alle disse argumentene var tilstrekkelig for å påvise hvorfor våre aktivister er dømt i høyere utstrekning enn gjennomsnittet bør ytterligere et aspekt tas i betraktning, og det er den enorme polititrakasseringen som forekommer mot oss. Såkalte rutinekontroller der man stopper våre kjøretøy for gjennomsøkning rammer flere av våre aktivister regelmessig, ikke bare på vei til og fra aktiviteter men også på vei til arbeid, butikken og for å hente barn i barnehagen. Om det ved disse kontrollene finnes for eksempel en kniv, om så i en verktøykasse eller i et snekkerbelte, straffeforfølges ofte våre aktivister. Du som leser dette og har et håndverksyrke eller kanskje en interesse for jakt og fiske, hvor mange ganger skulle du selv ha blitt fengslet for brudd på våpenloven det siste året om du ble stoppet og visitert av politi en gang i måneden?

Nå har vi altså utover hets mot folkegruppe, brudd på ordensloven og voldelige opptøyer også fylt på listen med brudd på knivloven og mishandling. Ytterligere en uthengningsartikkel publiseres i alle landets aviser. Denne gang er det dessuten tilstrekkelig mange dommer og på tilstrekkelig mange ulike personer slik at politikere og personer fra kulturetablissementet skal kunne begynne å skrive ledere og kronikker med uttalelser om at vi er en kriminell terrororganisasjon som burde stoppes og forbys. Ikke for at våre medlemmer er kriminelle, men for at de er politisk forfulgt av et forbrytersystem. Alt for at vi lever og puster som de vi faktisk er – en ekte opposisjon som dessuten vegrer å vike!

For å ikke spille noen provokatør i hendene vil jeg legge til at vi har medlemmer som er dømt også for andre lovbrudd enn de oppregnede. Men, tar du bort alle de ovenstående omstendighetene gjenstår en betydelig mindre andel mennesker som er dømt og ikke i nærheten av noen overhengende del.

I nesten samtlige av disse tilfellene dreier det seg da dessuten om lovbrudd personer er blitt dømt for før de sluttet seg til Motstandsbevegelsen. Hva gjelder dette har vi antakelig et betydelig mer tilgivende syn enn øvrige partier og organisasjoner. Vi forstår nemlig at et kriminelt system fostrer kriminelle individer og at det er lett å havne på skråplanet i et sinnssykt samfunn som dette. Vi er for det meste beredte på å gi disse individene en ny sjanse.

Dette er kanskje ifølge en eller annen taktiker helt feil vei å gå, og ifølge enkelte synsere PR-messig selvmord? Det får så være, vi lever heller som vi lærer og står rakrygget for å få med oss hengivne fullblodsaktivister enn å tilpasse oss etter en haug PK-normer for å vinne flere lunkne tilhengere som uansett ikke kommer til å bidra med særlig mye.

Avslutningsvis vil jeg skrive at jeg er fullt bevisst på at det finnes minst to negative aspekter med å publisere en artikkel som denne. Det første er at den for den med bevisst kritiske øyne kan sees som en artikkel der jeg skal beskrive hvor synd det er på oss som utsettes for alt dette, at jeg lånte Jimmie Åkessons store offerkappe da jeg skulle forfatte denne teksten. Sverigedemokraterna kan beholde sin offerkappe, og noe «vennligst synes synd på oss»-perspektiv finnes ikke, i stedet er dette en enkel forklaring av virkeligheten for mennesker som har kjøpt medienes bilde av oss.

Det andre er at artikkelen kanskje tenderer til å skremme bort en og annen potensiell rekrutt, noen som står og funderer på å søke om medlemskap eller ikke, som etter å ha lest alt dette kjenner at «alt det der vil absolutt ikke jeg utsettes for».

Til deg sier jeg at du i stedet etter denne artikkel burde se det som en selvfølge å søke om medlemskap. Vi blir som sagt motarbeidet av en eneste årsak, og det er at vi er på helt riktig vei. Om din tanke med et medlemskap var å forandre verden og skape en bedre fremtid for vårt folk bør du også kunne se at represaliene fra systemet og hetsen fra etablissementet mot våre medlemmer beviser at du i oss traff rett. Hadde vår kamp vært en dans på roser og vi ble ønsket velkommen av forbryterne som styrer (lik venstresiden) hadde dette kun berodd på at vi heller ikke utgjorde noen trussel om forandring.

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om