Hjem Opinion Kronikk Ernæring blir ideologibasert politikk

Ernæring blir ideologibasert politikk

ERNÆRING En ny svensk studie bringer tilbake en ernæringspyramide der melk, kjøtt, fisk og egg får en fremtredende plass, mens lett-produkter, frukt, grønnsaker og korn blir henvist til en mindre betydningsfull plassering.

Foto: TudorTulok (CC BY-SA 4.0)

Frihetskamp har tidligere skrevet om ernæring og diett, spesielt med fokus på kjøtt versus ikke-animalsk næringsinntak, og referert fra samtidig publiserte forskningsrapporter som nettopp har aktualisert dette temaet. Denne gangen er det en svensk studie som er publisert som bringer tilbake en ernæringspyramiden der melk, kjøtt, fisk og egg får en fremtredende plass, mens lett-produkter, frukt, grønnsaker og korn blir henvist til en mindre betydningsfull plassering.

En diett som består av store mengder fett fra melkeprodukter minsker, ikke øker, risikoen for kardiovaskulære (hjerte/blodårer) sykdommer, viser en ny svensk studie som er gjennomført gjennom 16 år og som fulgte 4 150 svensker. Denne studien bekreftet dermed en meta-analyse fra 2018 av 29 andre tidligere studier som også fant at inntak av melkeprodukter beskytter mot hjertesykdommer og slag, i tillegg til diabetes type 2.  

«Det er en økende bevismengde som viser at typen fett, eller kilden til dette fettet, er viktigere enn mengden fett. Når vi skal velge hvilke melkeprodukter vi skal kjøpe så er det mindre viktig at dette er lett-produkter.», sier dr. Kathy Trieu fra George Institute for Global Health.

Trieu sier videre at det er viktigere at man unngår produkter med tilsatt sukker eller natrium.

«Et klart eksempel på dette: det er bedre å velge ikke-smakstilsatt yoghurt enn en lett-yoghurt,» fortsetter Trieu.

«Fem-om-dagen»-ideologien er for lengst gjendrevet når det gjelder å gi noen helsefordeler: i en studie fra 2010, gjennomført over åtte år med 500 000 personer fra 23 nasjoner, fant man ingen korrelasjon mellom denne dietten (eller ekstra-innslaget i dietten), og helsefordeler. Blant annet var kreftforekomsten den samme om man fulgte «fem-om-dagen» eller ikke. Frukt og grønnsaker inneholder verdifulle mikronæringsstoffer, men sammenlignet med melk, kjøtt, fisk og egg så er disse ubetydelige i sammenligning. I tillegg kan mikronæringsstoffene fra frukt og grønnsaker vanskelig la seg oppta av den menneskelige organismen, de er dermed sunne bare på papiret. Frukt og grønnsaker inneholder også store mengder sukker og fiber (en banan inneholder for eksempel 5,7 teskjeer med sukker, mens egg inneholder 0), og «fem-om-dagen» har dermed kun fått oss til å konsumere mer sukker. 

Dette belyser ikke bare problemet med ernæring i seg selv, men også politisert og uvitenskapelig forskning, så vel som intellektuell korrumpering. «Fem-om-dagen»-ideologien baserer hoveddelen av sitt grunnlag på forskning fra 1990- til midten av 2000-tallet, altså eldre forskning i denne sammenhengen som aldri har blitt fortløpende revidert, før nå altså.

Som et eksempel på den politiserte forskningen refererte NRK nylig til «forskning» som er gjort vedrørende mat og elevers selvopplevde mentale helse. Med tittelen «Jo mer frukt og grønt barna spiste, desto bedre var den mentale helsen» hevdet artikkelforfatteren (og «forskerne») at jo mer frukt og grønt elevene spiste, desto bedre var den selvopplevde mentale helsen.

Problemet er hvordan forskningen er gjennomført: en av metodene var å spørre de som spiste frukt og grønt, de som kun drakk én energi-drikk og de som ikke spiste noe gjennom skoledagen, om hvordan den selvopplevde mentale tilstanden deres var. Ikke overraskende var de som i det minste hadde noe å spise som følte seg best mentalt. Og jo mer de fikk å spise, desto bedre følte de seg. Ikke rakettforskning, men man burde i det minste holdt seg til vitenskapelige prinsipper.

Man kan også tenke seg at de som kun drakk en energi-drikk eller de som ikke spiste i det hele tatt, kanskje i utgangspunktet ikke hadde den beste mentale helsen, «dietten» er en indikasjon på nettopp dette. Det blir ei heller opplyst eksplisitt i artikkelen at kjøtt eller melkeprodukter ikke var en del av dietten i noen av disse kategoriene som ble sammenlignet. De underslår dette faktumet mest trolig fordi de vet dette er den eneste måten de ikke kan bli tatt i fusk med en tittel som «Jo mer frukt og grønt barna spiste, desto bedre var den mentale helsen.»

Men å ikke ta med kjøtt og melkeprodukter i denne sammenhengen og bruke en slik tittel blir som å hevde «Jo mer øl barna konsumerte, desto mer utørste ble de», hvor man spurte kontrollgrupper av barn som henholdsvis drakk øl, sammenlignet med de som spiste våt sand og de som ikke fortærte verken vått eller tørt. Resultatet er de facto nok ikke uriktig, men det gir ingen mening og er ei heller forskningsmessig fruktbart/holdbart. Dessuten vet vi allerede empirisk og gjennom den anerkjente vitenskapelige metoden allerede at en vegansk diett gir betydelig dårligere mental helse enn en diett basert på kjøtt-konsum.

Man skulle nesten tro at noen ønsker seg en befolkning som ikke var stridsdyktig.