EU med sjokk-tariffer på kinesiske el-biler

GEOPOLITIKK EU følger USA og vil innføre betydelig høyere tollsatser på el-biler produsert i Kina. Den norske regjeringen sier de ikke vil innføre samme tollsatser.

Den amerikanske presidenten kunngjorde i mai at USA ville firedoble tollsatsene på import av elbiler produsert i Kina, i tillegg til en dobling av satsene på solcellepaneler. Og EU var ikke langt bak: noen uker senere ble det også i unionen vedtatt å innføre et tilsvarende regime med satser på opptil 40%. Her i landet har den sittende regjeringen sagt at de ekstreme tiltakene ikke vil bli innført, og de sier samtidig at den fjerde energipakken fra EU heller ikke vil få tilstrekkelig tilslutning i en SP-AP-regjering, vel vitende om at de selv etter alle solemerker vil miste regjeringsmakten ved neste Stortingsvalg. Da har de i hvert fall ordene teknisk sett i behold, om ikke æren.

Ved første øyekast virker denne politikken litt malplassert og hyklersk, noe den selvsagt er, og ikke bare utelukkende dette. USA har for lengst selv innført subsidier og proteksjonisme for sin egen industri, altså det samme som de anklager Kina for, i et forsøk på ta investeringer bort fra Europa, og til USA. Og flere, større europeiske konsern, også norske, har flyttet sin virksomhet til landet. Et annet aspekt er at dette er hovedsakelig grønn energi, noe man i følge de samme politikerne bør ønske seg mest mulig av og så billig som mulig, akkurat det Kina da har bidratt til (og som de blir straffet for). Det siste punktet er at Kinas oppførsel er helt i samsvar med prinsippene om de frie markedskreftenes spill, kapitalismens grunnsetninger manifestert, som det hule og sjelløse Vesten er målbærer av (og som mange mener er en av bærerne av de liberale demokratiene). I følge disse er det den usynlige hånd som skal regulere eventuelle uregelmessigheter i markedet, ikke en misunnelig konkurrent som ikke tolererer at noen spiller spillet bedre enn de selv, og derfor truer med tredje verdenskrig.

Dette er selvsagt geopolitikk og kommer som følge av Kinas økonomiske suksess, en suksess som paranoide regimer i Vesten tillegger et ondsinnet tilsnitt, i det man klarer å hevde at kinesernes egentlige mål med sin økonomiske ekspansjon ikke er å tjene penger, men å utbre sin sikkerhetspolitiske makt. En av de største geopolitiske blunderne Vesten er i ferd med å begå er nemlig todelt: for det første tror de etter hvert på sin egen propaganda (den slovakiske statsministeren Robert Fico som ble utsatt for et attentat tidligere i år grunnet sin nasjonale og uavhengige linje overfor EU, sier i en uttalelse nå nylig at EU har en totalitær ensretting av tanker og meninger. «Eksperter» og kommentatorer sitter og sniffer hverandres fjerter i sine hermetisk lukkede kamre, og forsøker å overgå hverandre i absurditeter som skal formidles til allmuen. Til slutt fører dette til at de blir «high on their own supply»). For det andre projiserer de sine egne handlinger og tanker på verden for øvrig og mener den er en allmenngyldig standard. De kan ikke på død og liv forestille seg at det finnes en annen tilnærming til omgivelsene enn konflikt og forsøk på å underkaste seg de andre og påtvinge de sin egen oppfatning av tilværelsen. At noen uten baktanker vil samarbeide i alle parters interesse og med gjensidig fortjeneste er helt ukjent for vestlige ledere. «Å spille hverandre gode» finnes ikke i vokabularet til disse.

Det finnes imidlertid fremdeles genuint nasjonalsinnede og nasjoner med oppreiste ledere, også i Europa. Ungarn har inngått kontrakt med kinesiske bilprodusenter om produksjon av biler i landet, noe som kan bidra til å omgå tariffene. Ungarn og Serbia er også i ferd med å knytte seg til Kinas BRI-prosjekt, ved etableringen av jernbanestrekningen Beograd-Budapest med hurtigtog (med en fart på 200 km/t vil strekningen Beograd-Budapest kunne gjennomføres på 3 timer, mot før 8 timer), som igjen vil knytte seg til det eurasiske jernbanenettet som går gjennom Asia og Øst-Europa.