Hjem Ukategorisert EU mot nasjonene

EU mot nasjonene

0

LESERINNLEGG Fredrik Johansson skriver i dette leserinnlegget om at EU er et steg mot New World Order, en verden hvor stadig mer makt sentraliseres hos et lite antall globalistisk rettede individer på nasjonenes bekostning.

EU-NWO_ny

Hvis man med New World Order (NWO) mener en sentralisering av makt hos et lite antall personer over en majoritet av innbyggerne som mister kontakten med sin nasjonale, kulturelle og etniske identitet, så skulle jeg si at EU definitivt er et steg mot NWO.

Et folk som ikke har en identitet i noen form av fellesskap, blir lettere å styre til dels gjennom loven, men også på mer sofistikert vis gjennom propagandakanaler slik som TV, aviser, musikk, film og reklame. Man får folk til å tro at tankene deres er deres egne, mens de i mange tilfeller blir plantet på forskjellige måter gjennom propaganda. Man skaper en adferd som oppleves som selvvalgt.

Som eksempel kan jeg nevne at jeg som har sluttet å se på TV, har notert meg at det har blitt en trend å helle en bøtte med isvann over seg og ta bilde. For meg virker det ganske korka å helle isvann over seg, men for noen som tilbringer tid foran TV-en, kan jeg tenke meg at det finnes en logikk i denne aktiviteten ettersom den har blitt så vanlig at jeg har fått det med meg uten å se på TV.

***

Hvordan er da EU et steg mot NWO, hvor den store massen består av lydige forbruksslaver som styres av en liten elite?

Media pleier å beskrive EU i positive termer, og da presisere at EU skal legge til rette for samarbeid mellom land gjennom fri flyt av varer og tjenester. De mener at dette sikrer freden. For å gjøre konkurransen rettferdig og legge til rette for den frie flyten av varer kreves det standarder.

For eksempel må noe som kalles for agurk ha visse standardiserte og fastsatte egenskaper. Disse standardene fastslås av en liten elite i Brussel. Hvis en liten agurkbonde i Göinge ikke følger disse standardene, men har en lokal variant som faller utenfor EUs rammer, kommer han til å bli utkonkurrert av de store argurkbøndene i for eksempel Nederland, som nå kan produsere for hele EU (da de har brukt sin økonomiske styrke til å drive lobbyvirksomhet i Brussel for at det er akkurat deres agurker som skal klassifiseres som EU-standard). De nederlandske bøndene kan dermed, uansett transportkostnader, tilby konsumentene i Göinge en agurk som er billigere enn den som den lokale bonden produserer. Konsumentene har fått et billigere produkt, og den lille bonden forsvinner. Har dette styrket Sveriges/Göinges identitet?

Agurk-460x249_ny

Et eksempel fra vitenskap og tjenester: EU har akkurat startet et prosjekt som heter Horisont 2020. Dette er et prosjekt som skal styrke EU som kunnskapssamfunn og har som mål å løse miljøproblemene vi står overfor. Dette høres veldig flott ut i de fleste velgeres ører. Men hvis man analyserer dette utfra et «styrker det nasjonen»-perspektiv, blir bildet umiddelbart mindre positivt hvis man liker sin nasjonale identitet.

Horisont 2020 har et budsjett på over 70 milliarder som over syv år skal deles ut til de bedrifter, forskningsorganisasjoner og samfunnsfunksjoner som faller innenfor de kriteriene som Horisont 2020 har satt opp.

Hva er disse kriteriene?

For eksempel: Om man som en liten bedrift vil få en del av disse pengene, må man samarbeide med to andre bedrifter i to andre EU-land. Småbedriften i Borås kan med andre ord ikke få penger hvis den samarbeider med en småbedrift i Trollhättan og en i Jönköping. Dette uansett om samarbeidet skulle ha potensial til å skape en utslippsfri evighetsmaskin.

Miljøet er med andre ord sekundært. Det som er viktig, er hvordan man gjennom dette prosjektet kan forandre nasjonsfølelsene innad i EU.

Jeg tror de fleste ser at kriterier som disse har som hensikt å redusere den nasjonale identiteten, og at miljøet bare er et verktøy for å få aksept for disse nasjonsødeleggende forandringene.

***

I tillegg kan man jo tenke over hvor Horisont 2020 får pengene sine fra?

Uten å ha studert spørsmålet nøye kan jeg gjette at det er skattebetalerne som, gjennom sine regjeringers medlemsavgifter til EU, finansierer Horisont 2020s grandiose planer.

Med andre ord kan man si at skattebetalerne betaler til et (stort) antall byråkrater i EU for at disse, etter at EUs utgifter har blitt betalt, senere skal sende penger tilbake i form av bidrag. Disse bidragene har som vilkår at mottagerne skal oppføre seg på en måte som svekker den nasjonale identiteten. Hadde de returnerte pengene aldri tatt veien om Brussel, så er det ikke trolig at mottageren hadde blitt tvunget til å oppføre seg på en måte som svekker nasjonen og tjener Brussel.

Det hadde vært vanskelig for en svensk politiker å få stemmer med en politikk hvor et antall milliarder kroner skal brukes på en måte som svekker den svenske identiteten, hvis det ikke hadde vært slik at pengene ubemerket forsvinner gjennom en medlemsavgift og senere kommer tilbake med nasjonssvekkende vilkår påklistret. Når pengene kommer fra EU, er det jo likevel positivt at vi får penger fra EU, og da kan man kanskje akseptere at EUs penger går til prosjekter som tjener akkurat EU – blir tankegangen.

Euro-460x249_ny

Hvis man derimot tenker seg at ingen medlemsavgifter finnes, og hver nasjons regjering selv må distribuere for eksempel tilsvarende Horisont 2020s penger i sitt land – er det da trolig at disse nasjonale politikerne hadde blitt populære dersom de hadde knyttet de samme nasjonsødeleggende vilkårene til pengene som Brussel knytter til de samme pengene i dag?

***

Den frie flyten av varer og tjenester fører til at det landet som kan tilby en spesiell vare eller tjeneste til lavest pris, vil være det som får selge til hele EUs marked. Lokale, mindre lønnsomme, varianter av varen eller tjenesten vil konkurreres ut. Man får stordriftsfordeler i produksjonen og kan tilby forbrukeren mest verdi for pengene. Når vi drar det til det ekstreme, kommer det til å være én bilprodusent, én bananleverandør, én møbelprodusent osv.

Alt dette fører til at lokale varianter forsvinner, og at store produsenter drar nytte av det. Når man så ser på den frie flyten av mennesker, så fører også den i det ekstreme tilfellet til at lokale kulturer og etnisiteter forsvinner.

Man kan ha sine meninger om hvorvidt radering av forskjeller er bra eller dårlig, men det er udiskutabelt at mer flyt og bevegelse fører til mindre tydelige forskjeller mellom menneskene som tilbys fri bevegelse.

«Sitting down» av Pushwagner
«Sitting down» av Pushwagner

De som er positive til EU og internasjonalisme, mener at denne miksingen er en garanti for varig fred. Jeg tillater meg å tvile på dette med tanke på hvor fredelig verden har vært de siste tiårene.

***

En annen effekt av den frie flyten av mennesker er at de menneskene som utfører en gitt tjeneste til lavest pris, kommer til å være de som får jobbene som tilbys i EU.

Med andre ord vil lønningene presses ned i hele EU da dyrere arbeidere tvinges til å tilpasse seg de billigste i EU. Arbeidsmarkedet vil bevege seg mot standardisering, noe som også fører til standardisering av levemåter.

Det blir for eksempel umulig for Sverige å ha et samfunn der for eksempel snekkere tjener halvparten av hva en doktor gjør hvis en snekker i et annet land som inkluderes i den frie flyten, tilbyr sine tjenester til en tiendedel av hva en doktor tjener. Lønningene vil med andre ord også standardiseres og nasjonale særtrekk forsvinner.

Med dette i tankene kan man jo lure på om EU er for den lille borgerens eller de store bedriftenes beste?

***

Mønsteret går igjen i hvert eneste aspekt av EU jeg kan komme på, men jeg hadde vært takknemlig for eksempler på EU-regler hvis effekt er styrking av den nasjonale identiteten for det gitte landet.

Jeg tror de fleste er enig i at EU er et skritt mot redusert nasjonal identitet for medlemslandene. Meningene om hvorvidt en redusert nasjonal identitet er bra, er nok delte, men jeg mener at nasjonal identitet er positivt og synes det er sørgelig å se hvordan Europas forskjellige kulturer langsomt holder på å forsvinne.

Jeg mener i alle fall at det hadde vært ærlig av EU-tilhengerne å erkjenne at EU er et prosjekt med formål å ødelegge nasjonale forskjeller på alle nivåer, og være tydelig på dette, slik at velgerne forstår at nasjonsradering er det overordnede formålet. Velgerne kan så velge om de liker landet sitt eller ikke.

Dessverre virker det i Sverige som at antallet svensker som ikke liker landet sitt, øker for hvert år som går. Dog tror jeg fortsatt at om mannen i gata innså at EU er et prosjekt innrettet på å rive ned alle nasjonale identiteter, kulturer og etnisiteter, så skulle den allerede ganske EU-skeptiske allmennheten være betydelig mer kritisk til et EU som forsøker å kontrollere stadig mer av borgernes daglige liv.

Av Fredrik Johansson

Opprinnelig publisert på Nordfront.se.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg