Hjem Historie Dagens historiske EUs embryo blir alternativ Morgenthauplan

EUs embryo blir alternativ Morgenthauplan

HISTORIE Den 18. april 1951 ble traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap, eller Kull- og Stålunionen, undertegnet.

EU-prosjektet som startet med Kull- og Stålunionen profileres ofte som et forsøk på å «sikre freden».
EU-prosjektet som startet med Kull- og Stålunionen profileres ofte som et forsøk på å «sikre freden».

Den europeiske unions (EU) offisielle historie begynner rett etter andre verdenskrig med traktaten om den såkalte Kull- og Stålunionen i 1951. Motivet til dette samarbeidet var å «sikre freden» i Europa.

Frankrikes utenriksminister Robert Schuman presenterte idéen om Kull- og stålunionen.
Foto: Bundesarchiv, Bild 183-19000-2453 / CC-BY-SA 3.0, CC BY-SA 3.0 DE, via Wikimedia Commons.

Traktaten om Kull- og Stålunionen ble undertegnet av seks land (Belgia, Frankrike, Luxemburg, Italia, Nederland og Vest-Tyskland) den 18. april i Paris og trådte i kraft den 23. juli 1952. Kull- og Stålunionen blir dermed et mektig overstatlig organ som styrer store deler av Europas industri.

På tiden for opprettelsen av Kull- og Stålunionen har Forbundsrepublikken Tyskland nylig blitt opprettet etter at de britiske, franske og amerikanske okkupasjonssonene ble slått sammen. Sovjetunionen har omgjort sin okkupasjonssone til Den tyske demokratiske republikk (DDR).

Den amerikanske finansministeren Henry Morgenthau ville pasifisere Tyskland etter andre verdenskrig.
Yousuf Karsh, CC BY-SA 3.0 NL, via Wikimedia Commons.

Opprettelsen av Kull- og Stålunionen innebar en forandring i den tidligere etterkrigspolitikken mot Tyskland som blant annet hadde til hensikt å senke levestandarden, demilitarisere og avindustrialisere landet. En av arkitektene bak planen om å pasifisere det beseirede Tyskland var den amerikanske finansministeren Henry Morgenthau. Trusselen fra Sovjetunionen gjorde imidlertid at den tidligere okkupasjonspolitikken mot Tyskland måtte revurderes. En alternativ løsning skisseres i idéen om Det europeiske kull- og stålfellesskap, som ble presentert av Frankrikes utenriksminister Robert Schuman på en pressekonferanse der andre europeiske land ble tilbudt medlemskap.

Traktaten om Kull- og Stålunionen strakk seg femti år frem i tid til den 23. juli 2002 da eiendelene ble overført til EU.