Hjem Verdensanskuelse Nasjonalsosialisme Evig front #16: Kroppspleie

Evig front #16: Kroppspleie

0
DEL

EVIG FRONT Nasjonalsosialister har et naturlig forhold til sin egen kropp.

Om kirkelige helgener fortelles det at de har plaget og vansiret sine kropper, slik at de skulle bli fordervede, for å på den måten kue sine naturlige drifter slik at de allerede på jorden kunne bli himmelske. Den hellige Benedikt kastes seg naken inn i tornebusker og brennesle og rullet rundt, da en vakker kvinne for ham fremstod som en fristelse. Den hellige Simeon Stylitt stod i flere år på ett ben på en høy påle. Den hellige Rita vasket seg ikke på flere år, helt til hennes undertøy råtnet, mark krabbet på hennes hår og hele kroppen var oppslukt av sår og skitt. De hellige eremittene lot seg bli muret inne slik at de hadde kun en liten åpning for å få mat gjennom. Gjennom åpningen kunne de også undervise andre troende om den fåfengte jordiske kroppen helt til de gradvis døde i sin egen skitt og avføring. Den hellige Ignatius, som i likhet med andre helgen plaget seg med taglskjorte og pisk, la frem i sin bok «Åndelige øvelser» at menneskekroppen ikke var noe annet enn et evigvarende sår, en byll, som bare kan kureres med gift.

I timer kunne man fra kirkens religiøse bøker fortelle om den mest horrible selvplaging, om de mest vannvittige formene for selvplaging og om torturinstrumenter for å lemleste sin egen kropp, og om morbide botsøvelser. Hensikten med denne såkalte fromhet ble uttrykt med det ganske passende ordet mortifikasjon. Kroppen var for disse mennesker en konstant oppfordring til å synde, et djevelens verktøy for å plyndre sjelens uskyld. Kroppen måtte derfor bli kuet og mortifisert. For å håndtere de såkalte farene ved kroppen, er det videre fastsatt, at kroppen skulle skjules. Ansiktet kunne dog vises. Den katolske skyttsengelen for ungdommen, den hellige Aloysius, hadde ifølge kirkelige biografier aldri våget å se sin egen mor i ansiktet, da han var redd for å få syndige fristelser.

Ifølge kleskodene fra Fuldas biskopkonferanse får kun halsen, underarmene og bena fra knærne og ned vises. Å bade med badedrakt er ifølge kirkelige bestemmelser kun tillatt dersom mann og kvinne bader hver for seg. Besøk på familiebad anses være en frivillig søken etter alvorlige usedelige farer og dermed en grov synd. I visse katolske pikehjem er det til og med kun lov for jenter å bade i individuelle baderom om de er ikledd en skjorte som rekker helt ned til anklene. Munker og nonner har sine kropper totalt tildekket, foruten om hals og ansikt. De bærer også tykke duker nedenfor knærne for å ikke oppmuntre sine medmennesker til syndig oppførsel.

Dette synet på kroppen anser at den skal tvinges og kues gjennom mortifikasjon og å dekke seg til. Den orientalske innstillingen til kroppen har en annen innstilling, da den vil kue kroppen gjennom en planlagt avmaterialisering. Gjennom intensiv trening får fakiren det til å gå så lang at han ikke lenger kjenner sin egen kropp. Han føler ikke smerte og kan utsette seg selv for den mest ufattelige selvplaging. Gjennom rytmisk dans og rytmisk gymnastikk forsøker tilhengerne av orientalske okkulte sekter å få sine kropper avmaterialiserte og åndeliggjorte, slik at de blir kjønnsløse og oversanselige. Gjennom blant annet sekteristiske gymnastikk- og danseskoler forsøker man å smyge inn Midtøstens kroppsfiendtlighet i den nordiske verden.

Bleke, skjøre, kraftløse, kjønnsløse eller tokjønnede typer er resultatet av denne fremmede praksis og anskuelse. Spesielt ungdommen trues av denne giften. Utifra er denne verden ofte vanskelig å kjenne igjen ved første blikk. Den kan fremstå som anderledes, kunstnerisk eller festlig. Går man derimot på dypet så fremstår man som motpolen til den naturlige kroppspleien. Midtøstens holdning er kroppsfiendtlig. Overalt der kroppen kues eller avmaterialiseres, der dens naturlige form og oppgave tas vekk, der den blir uvirkelig og åndelig, blir loven om den naturlige ordningen brutt og bekjempet. Der blir den nordiske innstillingen fordervet og fornektet.

Ikke mortifikasjon eller avmaterialisering, men utvikling av kroppen, forbedring av dens egenskaper, evner og kraft, er det nordiske menneskets krav. Hun skjenker sin kropp mye luft og sol, bevegelse og frihet og oppfriskende vann. Hun beskytter sin kropp mot gifter av alle slag, mot unaturlige innskrenkninger, hemninger og omsorgssvikt. Naturlighet er ledestjernen for hennes kroppspleie og kleskultur. Fra denne naturlighet følger synet på skjønnhet og smidighet, kraft og helse for menneskene. Kroppspleien får derfor ikke heller være kjønnsløs. Den må være desto mer utviklende for kjønnets egenart. Kroppspleien, kleskulturen, spill og dans får derfor aldri være nedrig, meningsløs, stilløs eller dårlig.

Det nordiske mennesket kan ved sin kroppspleie derfor avstå fra å måle moralen med en tommestokk eller å utføre enkelte kroppssøvelser i henhold til religiøse forskrifter. Klare og med rette linjer, frie og naturlige er hennes lover. Den naturlige følelsen, den friske takten og den ukorrumperte moralske bevisstheten forteller henne hva som er passende og anstendig, hva som er tillatt, og hva som ikke er det. Fostringen av et friskt, vakkert, smidig og sterkt menneske er kroppspleiens mål. Fostringen av et godt og edelt menneske blir samtidig ofte lettere å oppnå uten lange moralprekener.

Les også:

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om