RENTESLAVERI Da Federal Reserve onsdag hevet styringsrenten med 75 punkter, hevdet de å ville føre en kamp mot resesjon og inflasjon. Ikke alle tror dette er den egentlige årsaken.
Onsdag besluttet Federal Reserve Bank å heve den såkalte styringsrenten med hele 75 basispunkter – den største økningen siden 1994. Renten stiger som følge av dette fra 0,75-1,00 prosent til 1,50-1,75 prosent. Økningen kom etter en kunngjøring fredag om at inflasjonen i landet hadde steget til 8,6 prosent i mai – den høyeste rangeringen på mer enn fire tiår.
Gitt at rentejusteringer normalt foretas med 25 basispunkter, kan onsdagens økning betraktes som en tredobling. Da Federal Reserve hevet styringsrenten med 50 punkter i mai, ble dette ansett som et ekstremt tiltak, ettersom det var den første doble økningen siden 2000.
Renteøkningen som ble annonsert av Federal Reserve onsdag er dermed den største på 28 år. Å heve styringsrenten blir ofte sett av sentralbanker som en akseptert metode for å dempe inflasjonen, og USAs sentralbanksjef Jerome Powell rettferdiggjorde den nylige renteøkningen med behovet for å «unngå en resesjon» og «temme den voldsomme prisveksten».
Det var Federal Reserves åpne markedskomité som onsdag annonserte at de har til hensikt å heve de kortsiktige rentene med 75 basispunkter i et trekk som, ble det forklart, tar sikte på å redusere inflasjonen til 2%. Tidligere prognoser har indikert at den ellers kan nå et nivå på 3,4 % mot slutten av året.
«Skyld ikke på oss når lavkonjunkturen kommer»
«Vi prøver ikke å provosere frem en resesjon nå, la oss være klare på det», sa Fed-formannen til journalister etter komitémøtet, men uttalte samtidig at økninger i visse råvarepriser kan «ta beslutningen ut av våre hender».
Selv om prisveksten i USA allerede hadde brutt en 40-årsrekord selv før Russlands angrep på Ukraina i slutten av februar, har Fed-komiteen konsekvent uttalt at «invasjonen av Ukraina presser inflasjonen oppover» og hevdet at covid-nedstenginger i Kina «sannsynligvis vil forverre forstyrrelser i forsyningskjeden» over hele verden. Sentralbanken har tidligere antydet sin ambisjon om å gjennomføre en renteøkning på 0,50 % – i seg selv den høyeste siden 2000, men endret denne uken kurs og vedtok en enda større økning – på 0,75 %.
Selv om det nå er spekulasjoner om ytterligere renteøkninger under resten av 2022, vil en slik, ifølge Powell, «sannsynligvis ikke overstige» den som ble presset gjennom på onsdag.
«Neste møte kan godt handle om en beslutning mellom 50 og 75 [rentepunkter],» sa han, og refererte til et sentralbankmøte som er planlagt i slutten av juli.
Intensjonen med «tiltak mot inflasjon» er stilt spørsmål ved
I dagens vestlige land blir anvendte «kurer» mot inflasjon, bestående av bankenes «lån med høye renter og statlige skatteøkninger», i økende grad kritisert for å være primitive og mer eller mindre ineffektive. Faktisk, ifølge mange skeptikere, som blant annet den norske forfatteren Bjørn Andreas Bull-Hansen, har det som mål å skape det proletariatet som globalistenes «Den store omstillingen» (The Great Reset) forutsetter.
