Hjem Nyheter Filippinsk folkegruppe har den største andelen gener fra apemennesket Homo denisova

Filippinsk folkegruppe har den største andelen gener fra apemennesket Homo denisova

FORSKNING En ny studie fra Uppsala Universitet viser at det filippinske folkeslaget ayta magbukon har den største målte andelen gener fra det utdødde apemennesket Homo denisova.

Ayta magbukon-folket i Filippinene har den største andelen denisova-gener.

Det er fortsatt lite man vet om det utdødde apemennesket Homo denisova som i 2010 ble oppdaget gjennom dna-sekvensering av fingerbein og tenner som ble funnet i Denisovagrotten i Sibir.

Forskere har i sin søken etter svar benyttet dna-teknikk for å redegjøre for hvor de levde, hvordan de så ut og hva som skjedde med dem.

Den etniske menneskegruppen negrito, som ayta magbukon tilhører, har vist seg å være det første moderne mennesket som slo seg ned på øyene og kom i kontakt med denisova som allerede var bosatt der. Ayta magbukon fikk barn med denisovanerne og har senere ikke blandet seg med andre i stor grad, noe som har ført til at ayta magbukon har en høy andel gener fra det utdødde apemennesket denisova.

– Til tross for at negritoene langt senere blandet seg med den østasiatiske gruppen med en liten andel denisova-dna, kunne vi se at andelen var merkbart høyere enn for andre etniske grupper. Sammenlignet med australiere og papuanere hadde negritoene opptil 46 prosent høyere genetiske elementer fra denisova, sier Maximilian Larena ved Uppsala universitet.

Etniske negrito-grupper på Filippinene.

Kombinert med oppdagelsen i 2019 av en liten menneskelig slektning som heter Homo luzonensis, antyder de nye resultatene at flere eldgamle etniske grupper bodde på Filippinene før moderne mennesker ankom, og at de forskjellige gruppene kan ha vært genetisk nærbeslektet.

Forskerne mener at distinkte øypopulasjoner bebodd av denisovaene blandet seg med moderne mennesker flere forskjellige steder og på forskjellige tidspunkter.

– Denne blandingen fikk mengden denisova-gener til å variere i genomet til filippinske negritoer og andre grupper. På øyene i Sørøst-Asia blandet negritoene seg senere med mennesker som kom dit fra Øst-Asia og hadde lite denisova-gener, noe som førte til at mengden denisova-gener ble fortynnet. Men noen grupper, for eksempel ayta magbukon, blandet seg lite med de som senere flyttet til øyene. Det er grunnen til at ayta magbukon beholdt de fleste av denisova-genene og derfor har de høyeste nivåene i verden av slike gener, sier forsker Mattias Jakobsson.

Les også:
Forskere: Moderne sydøstasiater nedstammer fra tre ulike menneskearter
Dagens afrikanere har opp til 19% gener fra utdødd menneskeart
Genetikkprofessor: «Afrikanere har flere apeliknende genvarianter enn andre raser»
Mennesket kommer fra Europa, slår ny forskning fast
Røtter del 1: Genetisk slektskap