HISTORIE Den 16. januar 1945 flyttet Adolf Hitler sitt hovedkvarter til en bunker i Berlin – den såkalte Førerbunkeren.
Da de sovjetiske styrkene høsten 1944 begynte å nærme seg tysk jord besluttet Adolf Hitler å flytte sitt hovedkvarter fra «ulvehiet» i Rastenburg i Østpreussen; den 16. januar 1945 flyttet Hitler og hans nærmeste stab inn i bunkerkomplekset i Berlin.
Bunkeren var lokalisert drøyt 8 meter under hagen bak det gamle rikskanselliet. De første delene av bunkeren hadde blitt bygget som et tilfluktsrom allerede i 1936, og en utøkning av den sto ferdig i oktober 1944. Bunkerkomplekset besto da av to etasjer med over 30 rom.
Beskyttelsen av bunkeren besto av drøyt fire meter armert betong. Via tunneler kunne man nå riksdagen fra bunkerkomplekset og flere nødutganger førte ut til de nærliggende hagene.
I Hitlers personlige rom var det et stort bilde av en av førerens helter, Fredrik den Store av Preussen.
I midten av april 1945 startet det sovjetiske militæret den siste offensiven mot den tyske hovedstaden. Under konstant artilleribeskytning og flybombardement var Berlin en farlig by å ferdes i; Adolf Hitlers siste tur utenfor bunkeren fant sted den 20. april 1945, da han delte ut utmerkelser til unge soldater som hadde vist stor tapperhet under bekjempelse av sovjetiske tropper.
Etter å ha giftet seg med sin store kjærlighet Eva Braun avsluttet Tysklands leder Adolf Hitler sin kamp for de europeiske folkene den 30. april 1945.
Den 2. mai 1945 var Rochus Mich, Hitlers livvakt, en av de aller siste som forlot bunkeren, bare timer før de sovjetiske troppene inntok plassen. Mich ble den siste overlevende fra bunkeren; han gikk bort den 5. september 2013.
Etter krigens slutt demolerte den sovjetiske okkupasjonsmakten ruinene av både det gamle og det nye rikskanselliet; bunkeren klarte seg hovedsakelig uten skader. I desember 1947 ble det gjort et forsøk på å sprenge den, men de sovjetiske ingeniørsoldatene mislyktes med jobben.
Etter at Øst-Tyskland ble dannet overtok regjeringen der de sovjetiske myndighetene hadde feilet; i flere omganger ble det gjennomført demoleringsarbeid av rikskanselliet og bunkerkomplekset. Majoriteten av bunkeren ble ødelagt i den østtyske tiden.
I dag finnes det et boligområde på stedet hvor bunkeren lå.
