Hjem Opinion Leserinnlegg Fredløs

Fredløs

LESERINNLEGG Skribenten Hildesvärd skriver i dette leserinnlegget om hvordan nasjonalister er blitt fredløse og hvordan dette gjør oss sterkere enn våre fiender.

Hvit ulv. Foto: MawylCC BY 3.0, via Wikimedia Commons.

Leserinnlegg

Dette er et leserinnlegg. Meningene som kommer til uttrykk i et leserinnlegg trenger ikke nødvendigvis å samsvare med redaksjonens synspunkter.

Vil du som leser av Frihetskamp komme med egne innspill og synspunkter om ethvert tema? Les først instruksjoner for leserinnlegg og send leserinnlegg til: [email protected].

I flere tiår har vi nasjonalister blitt forfulgt, uthengt i pressen, straffet, avskjediget, mishandlet, demonisert, utesluttet fra foreninger og utstøtt til et sosialt utenforskap og isolering.

Forfølgelsen skyldes ikke at vi har begått noen forbrytelser, men fordi vi mener at den ikke-europeiske masseinnvandringen er svært skadelig for Europa og europeerne. Det er altså omtanken for vårt fedreland vi blir straffet for.

Når vi presenterer vitenskapelige bevis og påpeker virkeligheten av de negative konsekvensene av innvandring, kaller etablissementet det «rasisme» og «hatefulle ytringer». Det politiske etablissementet og journaliststanden vender det døve øret til vår kritikk og krever at alle skal delta i den politisk korrekte løgnen om at alle innvandrergrupper er likeverdige i karakter og talent som europeere og at innvandring er bra for Europa.

Regjering, stortingspolitikere, kommunepolitikere, politi, domstoler, offentlige tjenestemenn, fagforeninger og fremfor alt journalister samarbeider og koordinerer sin forfølgelse av oss i et ideologisk nettverk uten administrativ organisering.

Vi nasjonalister har ingen rettssikkerhet og rettsvern når vi blir utsatt for hets, uthenging i pressen, blir avskjediget, diskriminert, osv. Hele PK-etablissementet mener at vi bare har oss selv å skylde ettersom vi har våre meninger, og lukker derfor øynene og bagatelliserer ethvert overgrep gjort mot oss. Drap, overfall og hærverk vurderes av domstolene midlere når ofrene er nasjonalister. Hvis derimot en nasjonalist skulle bruke vold mot en innvandrer eller talsmann for flerkulturen, regnes det som en spesielt alvorlig forbrytelse og kalles da «hatkriminalitet».

Journalister sensurerer alltid identiteten til innvandrerkriminelle, selv i tilfeller av drap og voldtekt, men avslører gjerne nasjonalisters identitet, selv når det gjelder småforbrytelser. Selv nasjonalister som ikke er mistenkt for forbrytelser blir noen ganger uthengt med navn og bilde i pressen, for på denne måten å implisitt oppfordre til hat, forfølgelse, diskriminering og vold mot dem (uthengingen etter demonstrasjonen i Göteborg er bare ett av mange eksempler, hvorpå alle de uthengte er frikjent). Selv når en nasjonalist driver hjelpearbeid, kan vedkomne bli utsatt for en hatefull heksejakt fra pressen. Et eksempel er en pensjonist som ikke hadde vært politisk aktiv på flere år, og som meldte seg frivillig til å underholde eldre og syke, samt startet en innsamlingsaksjon for dyrevelferd. For disse veldedige gjerningene ble han uthengt på løpesedler, forsider og store artikler, samt videofilm i Aftonbladet, Expressen, GT og Hallands Nyheter. Deres overskrifter og budskap var: RASIST UNDERHOLDT I ELDREBOLIGER, HØYREEKSTREMIST MORER PENSJONISTER!. Sosialtjenesten i kommunen forbød ham å underholde eldre og syke, til tross for at han er populær og etterspurt. World Animal Protection stoppet nasjonalistens innsamling for plagede dyr, med den begrunnelse at organisasjonen ikke deler det han «står for».

Jeg konstaterer at vi nasjonalister er fredløse i dagens demokratiske samfunn. Hele etablissementet har i grunnen erklært krig mot oss. I denne situasjonen må vi slå oss sammen, beskytte og forsvare oss mot angrep fra etablissementet og enkeltpersoner. Vi må ta fiendene på alvor. De er reelle angripere og de ønsker å skade oss.

Vi kan bruke deres egne metoder: identifisere personene bak angrepene, avsløre dem i nasjonal presse og på nettet, samt iverksette administrative tiltak av samme type som etablissementet gjør mot oss. Vi kan også bygge et ideologisk nettverk som opererer mellom mange samfunnsfunksjoner.

Denne situasjonen er ikke noe vi ønsket. Vi ønsket å være fullverdige borgere i et samfunn der alle har rett til politiske meninger uten å bli straffet. Men etablissementet ønsket ikke det. I stedet for saklig debatt valgte etablissementet å drive en heksejakt mot oss.

I den ideologiske kampen bør det være en klar polarisering mellom de som vil bevare vårt nordiske folk og de som vil at vi skal utslettes gjennom masseinnvandring og raseblanding. Vi har her noen avgjørende fordeler:

  • De negative konsekvensene av masseinnvandring øker for hver dag.
  • Vi nasjonalister har en viljesterk overbevisning basert på vitenskap og erfaring.
  • Mange av oss er herdet og har mistet jobber, bedrifter, muligheter for yrkeskarriere og har blitt sosialt utstøtte og har derfor knapt noe å tape lenger.
  • De som forfølger oss har som regel mye å tape og takler sjelden den psykiske belastningen som følger når de selv blir utsatt for de samme tiltakene som de påfører oss nasjonalister.

Den som ikke har noe å tape, er den farligste motstanderen.

/H. Hildesvärd