Fremmedkrigere dømt til døden i Folkerepublikken Donetsk

UKRAINAKONFLIKTEN Arjuna kommenterer saken om de tre fremmedkrigerne som nylig ble dømt til døden i Donetsk.

De tre fremmedkrigerne fra henholdsvis Storbritannia og Marokko ble dømt til døden for sin rolle som utenlandske stridende, som i folkerepublikken blir sidestilt med det å være leiesoldat, og forsøk på å ta makten. Under normale omstendigheter innebærer dette en strafferamme på maksimum 20 år, men gitt krigshandlingene kan denne altså utvides til å inkludere dødsstraff, noe straffen nå gjør.

De tre fremmedkrigerne er Aiden Aslin og Shaun Pinner fra Storbritannia, og Saadun Ibrahim fra Marokko. De ble alle pågrepet i eller rundt det mye omtalte industriområdet Azovstal etter å ha overgitt seg til republikkens egne styrker. Dommen kunne ankes og med medhold her kunne straffen bli redusert til 25 år. Domstolen bekjentgjør imidlertid nå at ingen anke er mottatt innen fristen. Det var lenge store uklarheter hvilken funksjon og stilling de tre kunne dømmes for, siden de alle ga uttrykk for å ha kun hatt en sivil rolle i krigen, selv med uniform. Retten publiserte imidlertid flere videoer og bilder fra sosiale medier som slo fast at alle tre har vært stridende med våpen, og det meste tyder dermed på at de har hatt en aktiv rolle som fullt stridende ved frontlinjen.

Jeg har tidligere omtalt den sammensatte problemstillingen med de ulike fremmedkrigerne i Ukraina, på begge sider. En problemstilling som tilsynelatende gir liten mening etter konvensjonelle politiske og ideologiske skillelinjer. Ser man det i et større bilde og med lengre tidslinjer i betraktningen så kan man likevel oppnå en form for orden i kaoset, en slags indre logikk i det minste. Dette er viktig for oss nasjonalsosialister fordi vi vil bli konfrontert med dilemmaer hvor de kreftene som vi til vanlig bruker all vår tid og energi på å bekjempe, under visse omstendigheter vise seg å uttrykke samme sentimenter som oss. Og både Russland, så vel som Ukraina/Vesten er skyldige i så måte. Når alt kommer til alt viser nok konflikten i Ukraina at vi har kun oss selv og vår ideologi å stole på.

Les mer: «Gutta på skauen» er ikke hva de en gang var

Forbindelsen mellom tidligere fremmedkrigere i Syria, stridende for YPG og lignende kurdiske grupper, og fremmedkrigere i Ukraina har vært antydet. Det avtegner seg etter hvert et bilde av at mange av disse er de samme. YPG er en militær enhet, men samarbeider med PKK, betegnet som et marxist-leninistisk parti, og sammen kjemper de for å få opprettet et «Kurdistan» som innbefatter deler av de suverene nasjonene Syria, Tyrkia og Irak. Derfor har de også stor moralsk, økonomisk og materiell støtte fra blant annet Israel og USA (Mange sporer opprinnelsen til YPG i Qamishli-opptøyene i 2004, hvor kurdisk og syrisk ungdom barket sammen under en fotballkamp i den syriske byen. Den arabiske delen av tribunene brakte med seg bilder av Saddam Hussein, mens kurderne gjennom kampen ropte «Vi vil ofre våre liv for Bush!». Da kampen ble blåst av rettet de oppmerksomheten mot hverandre og 36 personer ble drept, de fleste kurdere. Minnet om hendelsen lå og ulmet frem til den arabiske våren i 2011.).

Mange vestlige frivillige har også gjennom årenes løp båret våpen for YPG, og de fleste av disse av idealistiske, ideologiske eller politiske årsaker. Forbindelsene til venstreradikale grupperinger er sterke og YPG-flagget har fått en dominerende rolle i markeringer arrangert av ulike antirasistiske, antifascistiske og/eller feministiske initiativ i Vesten. Hva Shaun Pinner gjorde som soldat for en påstått «høyreekstrem» avdeling som Azov og hva motivasjonen for dette var, er dermed uklart, men det er slått fast at Pinner ble innrullert med Azov lenge før det russiske inntoget. Aslin sa i utgangspunktet selv at han ikke var en del av Azov, men at hans avdeling samarbeidet med disse under ulike perioder. De siste dagene er det imidlertid blitt klart at Aslin faktisk forsøkte å bli innrullert med Azov da han først kom til Ukraina, men at han ikke klarte opptakskravene. Dette forteller en medsoldat ved navn Ihor i et ferskt intervju. Hvorfor den selverklærte og aktive antirasisten og antifascisten Aslin først søkte seg til Azov er like uklart som Pinners motivasjon (London Antifa startet pengeinnsamling for Aslin da han tidligere sto i fare for å bli fengslet i England for sin deltakelse i Syria. Her kalte Antifa Aslin for sin «modige frivillige»).

Brahim har fremdeles en ukjent rolle i Ukraina, men det er stor sannsynlighet for at også denne har vært en del av YPG tidligere, gitt de nåværende omstendighetene, hans uttrykte støtte til Israel og sitt «progressive» syn på kjønn og seksualitet.

Russiske sikkerhetsmyndigheter publiserte for øvrig 17. juni en liste over fremmedkrigere i Ukraina. Her opplyses det om at 15 personer med norsk statsborgerskap har kjempet på ukrainsk side. Seks av disse er drept, mens seks har reist hjem. Tre skal fortsatt befinne seg i landet. Vi kjenner også navnet til disse tre som fortsatt befinner seg i landet og ingen av disse har kjent tilknytning til verken YPG eller venstreekstreme grupperinger.

Det er ikke kjent om Ukraina eller Vesten har publisert en liknende liste over fremmedkrigere på russisk side.