Hjem Artikler Grunnleggende introduksjon til selvforsørgelse i Norden

Grunnleggende introduksjon til selvforsørgelse i Norden

OVERLEVELSE Kanskje som en introduksjon til temaet «prepping», men også så mye mer, så kommer her en introduksjon til basis vegetabilsk næringstilfang. Dette kategorisert under to grupper: det du dyrker selv og krever en viss bearbeiding, og det du kan fritt hente inn fra villmarken.

Kanskje som en introduksjon til temaet «prepping», men også så mye mer, så kommer her en introduksjon til grunnleggende vegetabilsk næringstilfang. Dette kategorisert under to grupper: det du dyrker selv og som krever en viss bearbeiding, og det du kan fritt hente inn fra villmarken.

Høsten er jo tiden for å samle inn mat som skal fortæres gjennom vinteren, men i vårt ellers så klimastrenge land kan vi gjennom hele den varme tiden av året få noe ut av jorden. Har man imidlertid ikke sådd eller plantet noe tidligere i sommer så er ikke alle alternativene uttømt, årstiden er også bærenes gylne øyeblikk, det er også sosialt og man kommer seg ut.

Som en introduksjon vil jeg her bruke visse begrensende kriterier: grønnsakene/fruktene/bærene her omtalt skal være næringsrike; de skal være enkle å dyrke/hente inn over det meste av landet, uavhengig av geografi, topografi eller urban/ruralt; det skal være billig å hente inn/dyrke disse; det behøves lite forkunnskaper; forholdstallet mellom det du bringer inn i form av ressurser (arbeidstimer, penger o.l.), og omfanget/næringsinnholdet i det du kan ta ut må være størst mulig. Disse kan også lett dyrkes økologisk, og husk at det du ikke dyrker selv ikke bør komme fra sprøytede åkrer eller veikanter.

Av grønnsaker som krever forholdsvis lite bearbeiding, ettersyn og forkunnskaper er: gulrot, kålrot, poteter og rødbeter. Disse kan dyrkes over hele landet, de er forholdsvis næringsrike, man trenger under normale forhold ingen vekstduk, det gir store avlinger, råvarene er anvendelige og de kan lagres gjennom hele vinteren (hvordan sistnevnte gjøres best mulig skal vi komme tilbake til). For å dyrke gulrøtter og kålrot følges bare anvisning på pakken med frø, noe mer kreves ikke bortsett fra ugrassluking og vanning gjennom sommeren.

Poteter må gro, det vil si de settes frem i lyset på våren til de får »armer», utvekster som strekker seg mot solen (hvis de allerede har disse så legg poteten slik at disse armene strekker seg mot lyset og sett potetene når frostnettene er ferdig). Senere på sommeren må de ales, dette gjøres ved å lage renner mellom radene med poteter (man graver en ca. 15 cm dyp kanal mellom radene. Dette slik at presset mot potetene ikke begrenser dens vekst). Husk også at alle grønnsaker trives best i jorden, så det er ikke farlig å la de stå med noen frostnetter på høsten, men med frossen jord blir de selvsagt vanskeligere å få ut.

De fleste vet hvordan man benytter seg av gulrøtter, kålrot og poteter (på høsten kan de for eksempel bli hovedingrediensene i en utsøkt grønnsakssuppe), men rødbeter kan være like anvendelig, i tillegg er de proppfulle av viktige vitaminer og mineraler. Jeg bruker den først og fremst som basis i den fantastiske Øst-Europeiske retten Borsjtsj, men den er også et nydelig innslag i en salat (ta den rå, få av skallet med en potetskreller og snitt skiver med en osthøvel).

Salater skulle man kanskje ikke tro var verdt å nevne når et av kravene skal være »næringsrik», men det finnes salattyper man dyrker som innfrir alle de nevnte kravene. Disse er grønnkål og spinat. Grønnkål er faktisk noe av det sunneste og enkleste man kan dyrke, så enkelt at det er ingenting å bemerke (bortsett fra å vanne jevnlig. De »henger med hodet» når det begynner å bli kritisk). Du kan så disse inne på våren for siden å plante ut, eller man kan så de på friland når jord og temperatur er stabil god. De kan også høstes gjennom hele sommeren, og stilken (og bladene) vil vokse ut igjen så lenge det er vekstforhold. For spinat gjelder omtrent det samme, bare pass på for disse at de ikke vokser for fort og dermed slår blomst (til forskjell fra grønnkål er det ikke fordel med vekstduk eller andre vekstforsterkende omgivelser for spinaten, den vokser best sakte etter min erfaring).

Man behøver imidlertid ikke å legge så mye ressurser i prosessen med å finne seg salat. En av de mest anvendelige og lett tilgjengelige er bladet til smørblomsten. Denne brukes på samme måte som enhver annen type salat.

Siste i denne kategorien, men som ikke kan brukes som tradisjonell salat er brennesle. Denne er imidlertid noe av det mest anvendelige, lett tilgjengelige og næringsrike man kan oppdrive. Jeg begynner på våren med å lage brenneslesuppe, jeg tørker i egenlaget tørke for å ha i deigen på hjemmelaget pizza eller hjemmelaget brød og jeg tørker hele stilken med bladene ute som mat for hønene gjennom vinteren. Det finnes også en rekke andre anvendelsesmåter. Brennesle er også utmerket som økologisk gjødsel: legg noen hele stilker med blad i en bøtte med vann, under lokk i solen, i ca. to uker og bruk det i utvannet tilstand som gjødsel på grønnsakene.

Alle disse typene salat kan man forvelle (koke i et par minutter for så å fryse, men bedre er det for spinat og grønnkål å kutte opp og legge rett i fryseren. Skal man ha brenneslesuppe gjennom vinteren kreves forvelling. Husk imidlertid at mye av næringsstoffene kan forsvinne ved oppvarming.

Siste punktet er gjeldende bær. Saftkoking er utbredt i Norge, men dessverre så forsvinner de gode kvalitetene ved bærene i en kokeprosess, kun smaken forblir. Man behøver dog ikke koke bærene for å få en fantastisk drikk. Hver høst lager jeg ca. 20 liter råsaft av krekling. Fremgangsmåten er som følger: høst bærene, rens, knus bærene (jeg bruker en bøtte og en treklubbe), fyll opp dobbelt med vann og la stå mørkt og kaldt over natten. Neste dag siler du dette og slår over på beholdere (jeg bruker melkekartonger), og fryser de. Erfaringsmessig så blir saften bedre dess mindre vann man bruker, men da blir det selvsagt færre liter totalt. Man kan også slå på litt sukker for en søtere variant. Beholderne tas frem ved behov og innholdet drikkes som det er. Man kan også blande i andre typer bær man liker, som blåbær.

Tyttebær er et annet bær som oppfyller kriteriene. Best kjenner man nok disse som tilbehør til kjøttmiddager eller trollkrem, men et annet bruksområde er som en enkel leskedrikk: man knuser bærene i en mugge og fyller etter med vann (forhold 1:10) og lar dette stå et døgn. Deretter drikkes som det er. For en avkjølt variant kan muggen stå i kjøleskapet, men hos meg står den på kjøkkenbenken hvor jeg nå og da fyller meg et glass fra.

Alle disse bærene kan fryses som de er, rett fra skogen. Krekling og tyttebær tåler dessuten frost bra, slik at selv med noen frostnetter vil det være store muligheter for å finne gode bær. Vær imidlertid klar over at disse bærene ikke er like plassikre som for eksempel molte. Det er ikke sikkert du finner krekling i år på det stedet du fant mengder på i fjor, dette har med temperatur, nedbør og lengden på sesongene fra år til år å gjøre. Men finner du det ikke på én plass så behøver man som regel ikke reise langt for å finne et sted hvor det bugner (etter hvert som man går på bærplukking, eller i skogen generelt, så vil man snart ha opparbeidet seg en god oversikt over ulike områder med ulike bær og det er sjelden det slår feil på alle disse).

For å komme tilbake til det med lagring gjennom vinteren: for grønnsaker og poteter så er det viktig å først luke ut de som virker råtne, vasne eller har områder som generelt ikke ser friskt ut. Potetene kan da lagres i binge som de er. For kålrot, gulrøtter og rødbeter legger man imidlertid disse lagvis sammen med mose (vanlig grønn skogsmose er den jeg erfaringsmessig har best resultat med.) Jeg pleier også å vanne topplaget av denne (men nok til at det siver gjennom de andre lagene) noen få ganger gjennom vinteren og mener å observere at grønnsakene dermed holder seg bedre og lengre. Viktig å tenke på her er at lagringsbeholderne er luftige. Selv har jeg laget binger i ca. 1 meters høyde og 60×60 cm bredde, av bord og planker, med litt avstand mellom bordene både på sidene og på bunn, slik at luft kommer til. Ikke bruk impregnert materiale da disse inneholder skadelige gifter.

Og hvor lenge kan man lagre grønnsaker på denne måten? Her er det ingen regel. Så lenge de ser friske ut og smaker som de skal kan de benyttes. Jeg har spist lagrede grønnsaker og poteter frem til nye har blitt sådd ut/satt på våren. Rødbeten har en tendens til å bli litt vassen etter noen måneder, men passer da perfekt i en Borsjtsj.

Lykke til!

/ Arjuna

Arjuna
Småbruker med bredt interessefelt. Skriver ofte tekster som griper over flere nivåer, siden det er realiteten vi er konfrontert med, men med uttalt intensjon om at noe skal være tilgjengelig for alle.