Hjem Natur Grunnleggende introduksjon til selvforsørgelse i Norden

Grunnleggende introduksjon til selvforsørgelse i Norden

46
DEL

OVERLEVELSE Kanskje som en introduksjon til temaet «prepping», men også så mye mer, så kommer her en introduksjon til basis vegetabilsk næringstilfang. Dette kategorisert under to grupper: det du dyrker selv og krever en viss bearbeiding, og det du kan fritt hente inn fra villmarken.

Kanskje som en introduksjon til temaet «prepping», men også så mye mer, så kommer her en introduksjon til grunnleggende vegetabilsk næringstilfang. Dette kategorisert under to grupper: det du dyrker selv og som krever en viss bearbeiding, og det du kan fritt hente inn fra villmarken.

Høsten er jo tiden for å samle inn mat som skal fortæres gjennom vinteren, men i vårt ellers så klimastrenge land kan vi gjennom hele den varme tiden av året få noe ut av jorden. Har man imidlertid ikke sådd eller plantet noe tidligere i sommer så er ikke alle alternativene uttømt, årstiden er også bærenes gylne øyeblikk, det er også sosialt og man kommer seg ut.

Som en introduksjon vil jeg her bruke visse begrensende kriterier: grønnsakene/fruktene/bærene her omtalt skal være næringsrike; de skal være enkle å dyrke/hente inn over det meste av landet, uavhengig av geografi, topografi eller urban/ruralt; det skal være billig å hente inn/dyrke disse; det behøves lite forkunnskaper; forholdstallet mellom det du bringer inn i form av ressurser (arbeidstimer, penger o.l.), og omfanget/næringsinnholdet i det du kan ta ut må være størst mulig. Disse kan også lett dyrkes økologisk, og husk at det du ikke dyrker selv ikke bør komme fra sprøytede åkrer eller veikanter.

Av grønnsaker som krever forholdsvis lite bearbeiding, ettersyn og forkunnskaper er: gulrot, kålrot, poteter og rødbeter. Disse kan dyrkes over hele landet, de er forholdsvis næringsrike, man trenger under normale forhold ingen vekstduk, det gir store avlinger, råvarene er anvendelige og de kan lagres gjennom hele vinteren (hvordan sistnevnte gjøres best mulig skal vi komme tilbake til). For å dyrke gulrøtter og kålrot følges bare anvisning på pakken med frø, noe mer kreves ikke bortsett fra ugrassluking og vanning gjennom sommeren.

Poteter må gro, det vil si de settes frem i lyset på våren til de får ”armer”, utvekster som strekker seg mot solen (hvis de allerede har disse så legg poteten slik at disse armene strekker seg mot lyset og sett potetene når frostnettene er ferdig). Senere på sommeren må de ales, dette gjøres ved å lage renner mellom radene med poteter (man graver en ca. 15 cm dyp kanal mellom radene. Dette slik at presset mot potetene ikke begrenser dens vekst). Husk også at alle grønnsaker trives best i jorden, så det er ikke farlig å la de stå med noen frostnetter på høsten, men med frossen jord blir de selvsagt vanskeligere å få ut.

De fleste vet hvordan man benytter seg av gulrøtter, kålrot og poteter (på høsten kan de for eksempel bli hovedingrediensene i en utsøkt grønnsakssuppe), men rødbeter kan være like anvendelig, i tillegg er de proppfulle av viktige vitaminer og mineraler. Jeg bruker den først og fremst som basis i den fantastiske Øst-Europeiske retten Borsjtsj, men den er også et nydelig innslag i en salat (ta den rå, få av skallet med en potetskreller og snitt skiver med en osthøvel).

Salater skulle man kanskje ikke tro var verdt å nevne når et av kravene skal være ”næringsrik”, men det finnes salattyper man dyrker som innfrir alle de nevnte kravene. Disse er grønnkål og spinat. Grønnkål er faktisk noe av det sunneste og enkleste man kan dyrke, så enkelt at det er ingenting å bemerke (bortsett fra å vanne jevnlig. De ”henger med hodet” når det begynner å bli kritisk). Du kan så disse inne på våren for siden å plante ut, eller man kan så de på friland når jord og temperatur er stabil god. De kan også høstes gjennom hele sommeren, og stilken (og bladene) vil vokse ut igjen så lenge det er vekstforhold. For spinat gjelder omtrent det samme, bare pass på for disse at de ikke vokser for fort og dermed slår blomst (til forskjell fra grønnkål er det ikke fordel med vekstduk eller andre vekstforsterkende omgivelser for spinaten, den vokser best sakte etter min erfaring).

Man behøver imidlertid ikke å legge så mye ressurser i prosessen med å finne seg salat. En av de mest anvendelige og lett tilgjengelige er bladet til smørblomsten. Denne brukes på samme måte som enhver annen type salat.

Siste i denne kategorien, men som ikke kan brukes som tradisjonell salat er brennesle. Denne er imidlertid noe av det mest anvendelige, lett tilgjengelige og næringsrike man kan oppdrive. Jeg begynner på våren med å lage brenneslesuppe, jeg tørker i egenlaget tørke for å ha i deigen på hjemmelaget pizza eller hjemmelaget brød og jeg tørker hele stilken med bladene ute som mat for hønene gjennom vinteren. Det finnes også en rekke andre anvendelsesmåter. Brennesle er også utmerket som økologisk gjødsel: legg noen hele stilker med blad i en bøtte med vann, under lokk i solen, i ca. to uker og bruk det i utvannet tilstand som gjødsel på grønnsakene.

Alle disse typene salat kan man forvelle (koke i et par minutter for så å fryse, men bedre er det for spinat og grønnkål å kutte opp og legge rett i fryseren. Skal man ha brenneslesuppe gjennom vinteren kreves forvelling. Husk imidlertid at mye av næringsstoffene kan forsvinne ved oppvarming.

Siste punktet er gjeldende bær. Saftkoking er utbredt i Norge, men dessverre så forsvinner de gode kvalitetene ved bærene i en kokeprosess, kun smaken forblir. Man behøver dog ikke koke bærene for å få en fantastisk drikk. Hver høst lager jeg ca. 20 liter råsaft av krekling. Fremgangsmåten er som følger: høst bærene, rens, knus bærene (jeg bruker en bøtte og en treklubbe), fyll opp dobbelt med vann og la stå mørkt og kaldt over natten. Neste dag siler du dette og slår over på beholdere (jeg bruker melkekartonger), og fryser de. Erfaringsmessig så blir saften bedre dess mindre vann man bruker, men da blir det selvsagt færre liter totalt. Man kan også slå på litt sukker for en søtere variant. Beholderne tas frem ved behov og innholdet drikkes som det er. Man kan også blande i andre typer bær man liker, som blåbær.

Tyttebær er et annet bær som oppfyller kriteriene. Best kjenner man nok disse som tilbehør til kjøttmiddager eller trollkrem, men et annet bruksområde er som en enkel leskedrikk: man knuser bærene i en mugge og fyller etter med vann (forhold 1:10) og lar dette stå et døgn. Deretter drikkes som det er. For en avkjølt variant kan muggen stå i kjøleskapet, men hos meg står den på kjøkkenbenken hvor jeg nå og da fyller meg et glass fra.

Alle disse bærene kan fryses som de er, rett fra skogen. Krekling og tyttebær tåler dessuten frost bra, slik at selv med noen frostnetter vil det være store muligheter for å finne gode bær. Vær imidlertid klar over at disse bærene ikke er like plassikre som for eksempel molte. Det er ikke sikkert du finner krekling i år på det stedet du fant mengder på i fjor, dette har med temperatur, nedbør og lengden på sesongene fra år til år å gjøre. Men finner du det ikke på én plass så behøver man som regel ikke reise langt for å finne et sted hvor det bugner (etter hvert som man går på bærplukking, eller i skogen generelt, så vil man snart ha opparbeidet seg en god oversikt over ulike områder med ulike bær og det er sjelden det slår feil på alle disse).

For å komme tilbake til det med lagring gjennom vinteren: for grønnsaker og poteter så er det viktig å først luke ut de som virker råtne, vasne eller har områder som generelt ikke ser friskt ut. Potetene kan da lagres i binge som de er. For kålrot, gulrøtter og rødbeter legger man imidlertid disse lagvis sammen med mose (vanlig grønn skogsmose er den jeg erfaringsmessig har best resultat med.) Jeg pleier også å vanne topplaget av denne (men nok til at det siver gjennom de andre lagene) noen få ganger gjennom vinteren og mener å observere at grønnsakene dermed holder seg bedre og lengre. Viktig å tenke på her er at lagringsbeholderne er luftige. Selv har jeg laget binger i ca. 1 meters høyde og 60×60 cm bredde, av bord og planker, med litt avstand mellom bordene både på sidene og på bunn, slik at luft kommer til. Ikke bruk impregnert materiale da disse inneholder skadelige gifter.

Og hvor lenge kan man lagre grønnsaker på denne måten? Her er det ingen regel. Så lenge de ser friske ut og smaker som de skal kan de benyttes. Jeg har spist lagrede grønnsaker og poteter frem til nye har blitt sådd ut/satt på våren. Rødbeten har en tendens til å bli litt vassen etter noen måneder, men passer da perfekt i en Borsjtsj.

Lykke til!

/ Arjuna

DEL

46
Delta i debatten

avatar
6 Comment threads
40 Thread replies
1 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
18 Comment authors
S fra EnglandOdinfjortenåttiåtteHeleneThomas Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Kim Larsen
Kim Larsen

Interessant lesning.

Gjerne kom med flere artikler om dette emnet.

Thomas W Mosveen
Thomas W Mosveen

Enig med deg mr.Larsen. Dette kan vi få mere av.

Hvor mange øyne har Odin?
Hvor mange øyne har Odin?

Fin artikkel! Selvberging er et av de viktigste våpnene vi har mot globalistene. Dette har forsåvidt kommunister drevet med lenge. Permakultur og selvberging. Om man ønsker å være uavhengig dette syke systemet, så er matproduksjon, konservering og skolering av egne barn det viktigste stedet å starte.

Høstet faktisk nylig potetene, løken, rødbetene og gulrøttene i hagen. Tok ikke hensyn til avstanden mellom rekkene, så avlingen ble litt liten. Men da har jeg lært til neste år 😉

Odin
Odin

Jeg har ett øye 👁

Blodorm
Blodorm

Nå har jeg ingen planer om å skaffe meg en egen mini-åker med det første, men slike artikler er definitivt motiverende da temaet er direkte knyttet til selve ideologien. Om jeg så aldri drar nytte av selve kunnskapen artikkelen presenterer så gir den meg allikevel håp, et håp for fremtiden. En gang i tiden ville vital kunnskap for å kunne overleve ha blitt overført fra slektsledd til slektsledd, og hvis det ble neglisjert så ville ætten simpelthen dø ut. Det kapitalistiske produksjonssamfunnet har gjort kunnskap om grunnleggende overlevelse overflødig, og følgelig har denne kunnskapen falt av lasset på veien til… Les mer »

heimevernet
heimevernet

Det hadde vært fint hvis DNM kunne arrangere en aksjon ute i Atlanteren der dere stopper Golfstrømmen en liten stund slik at invasjonsstyrken trekker seg tilbake.

Takk for selvbergingstips. Det vil trengs om ikke så lenge. Jeg mistenker at Norges befolkning allerede er altfor stor for selvforsynt, oljeuavhengig landbruksteknologi. Når det globale klimaet blir mer ustabilt og befolkningsveksten har slått til for fullt vil det globale matvaremarkedet påvirke selv oss her oppe i nord.

For øvrig vil selvberging aldri gå av moten. Det er en kultur som til enhver tid må holdes i hevd.

Victoria

Norge la for litt siden ned kornlageret som skulle fø befolkningen i en krisesituasjon. Det er hinsides all fornuft.
Det til tross, alle burde ta ansvar for seg og sine og ikke belage seg på å bli reddet av staten når det kommer til stykket.

heimevernet
heimevernet

«…alle burde ta ansvar for seg og sine og ikke belage seg på å bli reddet av staten…»

Det eneste norske myndighetspersoner kan hjelpe sitt folk med i en vanskelig situasjon er noen bøtter med svette fra sine nervesammenbrudd. Her er det nordmenn selv som må ta ansvar.

Limmy
Limmy

Norge har aldri vert tryggere enn nå. Helsevesenet holder så mange i live lenge at mengden eldre har blitt et problem. Utviklingen innen behandling av diabetes de sistre 30 årene er et godt eksempel. Snart har de insulinpumper som gir insulin etter behov.

For ikke å snakke om utviklingen innen selvkjørende biler. Om 50 år ler vi av tanken på å la menneske kjøre bil.

Limmy
Limmy

Det er så få problemer i Norge at folk kan sitte bak en pc og leke nazister.

Ola Nordmann
Ola Nordmann

«Norge har aldri vert tryggere enn nå» ja og det er jo derfor man ser hvit flukt pgr. ikkevestlige områder i hovedstaden. Man får jo også høre at Sverige også aldri har vært tryggere enn nå. Det finnes ingen svenske tilstander, no go soner er også bare oppspinn og reinspikka nasist rasist fascist høyre venstre ekstreme frykt løgner… jada limmy

Limmy
Limmy

Se litt på statestikker over hva som skader og dreper mennesker. Terror er ekstremt langt nede på listen

Thule
Thule

Hvis du ser på hva som skader og dreper folk i Sør-Afrika, så er det negre. Men det hører du ikke om på nyhetene. Hvite Sør-Afrikanere har ingen steder å flykte, fordi våre okkuperte land kun skal ha arabere og negre. Dette burde avsløre det faktum, at innvandringen ikke er humanitært motivert, men en endelig løsning mot den hvite rasen.

Det er også millioner av Ukrainere på flukt, men Norge skal bare ha negre. Ingen får ta imot hvite flyktninger. Det ville jo vært mot sin hensikt når hvitt folkemord er hele vitsen med innvandring.

Limmy
Limmy

Kriminalitet er utbredt i Sør-Afrika. Men om man ikke oppsøker det så vil malaria og en del andre parasitter utgjøre en mye større fare.

Jeg er ikke oppdatert på Ukraina men vet at Putin er sur fordi politikerene ikke ville høre på han lengre.

LooneyLeft
LooneyLeft

«Vet at afrikanere daglig dreper hverandre der nede i store omfang, …men, ifølge statistikk har malaria tatt livet av flere, så da er vel alt greit» Hilsen hjerneblåst venstreekstremist.

Limmy
Limmy

Mennesker dør daglig på jorda. La oss fjerne Menneskene.

Tommy Nyberg
Tommy Nyberg

Du blir dummare før varje kommentar.

LooneyLeft
LooneyLeft

«Vet det er en kraftig økning på kriminalitet, voldtekter og terror, men… statistikk sier jo at flere dør av alderdom» hilsen hjerneblåst venstreekstremist.

Blodorm
Blodorm

Og til tross for at behandling av diabetes har blitt bedre så øker fortsatt antallet diabetikere år etter år.

Limmy
Limmy

Det øker antall oppdagete diabetes tilfeller og fremdeles er det et veldig stort antall som ikke oppdages fordi sykdommen har svake symptomer. Om sykdommen er mere utbredt i dag vet ingen fordi ingen vet hvor mange som hadde det før.

Men det er en bieffekt av at vi har en overflood av mat. Så det er ikke utenkelig. Går man 100 år tilbake i tid var sult og uren mat en større fare. Det drepte mange flere enn diabetes gjør i dag. En av grunnene til at vi i dag er tryggere enn for 100 år siden.

Martin Steigedal
Martin Steigedal

Off topic som vanlig, Limmy. Det prates om å gjøre seg mere selvstendig om og når en krisetilstand inntreffer. Tror du er en av de som venter på at staten kommer til unnsetning da, Limmy. Kanskje like greit.

Limmy
Limmy

Disse landsomfattende krisene som hele tiden blir spådd har det med å ikke komme. Og om det skulle komme komme en orkan og ta ut områdene rundt meg så tror jeg det norske/europeiske samfunnet jeg er en del av er mere å stole på enn noen grønnsaker i kjelleren. For ikke å snakke om et sykehus.

Dyrk gjerne grønnsaker. Det er en sunn og lærerik hobby å pusle med. Men av de krisene som kanskje kan ramme så er sykdom og trafikkulykke det som bør ha fokus.

Tommy Nyberg
Tommy Nyberg

Är du bekymrad över sjukdom och trafikolyckor så bör du vara mot invandring från tredje världen.
Dålig impulskontroll pga lågt iq ökar olycksfrekvensen.
Import av folk från «exotiska» länder innebär import av exotiska sjukdomar.
Och sen alla problematiska äldre.
Alla blir gamla Limbeck, även invandrare.
Och de redan gamla ska givetvis enligt dig aldrig få sätta sin fot på europeisk mark.

Limmy
Limmy

Bare dytte alle problemer unna ja. Stenge svarte, gamle og ekstremister inn i afrika og bygge en mur. Gi faen i medisiner eller noen form for hjelp og la dem råtne. Praktisk, jeg skal gi deg det.

Personlig ønsker jeg å løse problemer på en måte som inneholder det beste for alle. Som for eks medisiner og sikrere biler. Selvkjørende biler vil løse alle alder/skader/alkohol problemer i trafikken også.

Tommy Nyberg
Tommy Nyberg

Varfør i helvete er du her och pratar om mediciner trafikproblem?

Martin Steigedal
Martin Steigedal

Han har traumer fra en trafikkulykke som liten tror jeg, Tommy 🙂 Tror han pådro seg en skade i hodet også.. nå går Limmy på tvangsmedisinering stakkar..

Limmy
Limmy

Fordi det er noe som er et problem og utgjør en fare for folk som bor her i Norge i motsetning til hva dere snakker om.

Johan G
Johan G

Har det slått deg at vi faktisk kan se på denne trafikken din som et faremoment som er åpen for løsninger, på samme tid som vi ser andre problemer i samfunnet som krever handling? At det dør folk i trafikken jevnlig har du helt rett i, «imponerende» observert Limmy. Men nå er det nå ikke slik at de eneste problemer vi står ovenfor er antall drepte i trafikken. Vi har også et problem der hele folket blir ledet til forfall og gradvis utvisking via folkefiendtlig politikk, fremmedinvasjon og oppmuntring til raseblanding. Dette er noe som berører hele folket, og er… Les mer »

Limmy
Limmy

Den offerrollen er god ikke sant? Kjempe den godes kamp mot ondskap. Hele verden er hjernevasket og du ser sannheten.

Johan G
Johan G

Vi tror nok heller på løsninger som ikke går på bekostning av eget folk.

Tommy Nyberg
Tommy Nyberg

Du får ordna med ett møte før pensionerer Limbeck.
Håll ett tal før dem och tala om før dem att de er problematiska.
Sedan bjuder du på cool aid.

LooneyLeft
LooneyLeft

«Norge har aldri vært tryggere enn nå fordi sykehuset kan ta hånd om alle de som måtte lide av flerkulturen»

Limmy
Limmy

Har du statestikk på at flere dør nå enn før? Er det flere trafikkulykker? Er det flere eksotiske sykdommer? Er det mere voldtekt? Er det flere drap?

Ikke kom med at en person opplevde noe negativt en gang av en person med annen hudfarge. Ikke fokuser på enkelttilfeller. Leser man her inne så kan man tro at de fleste voldtekter utføres av arabere.

Johan G
Johan G

La meg besvare dine spørsmål. Limmy: «Har du statestikk på at flere dør nå enn før?» Svar: Først og fremst er spørsmålet; enn før, når? Om du tenker på den tiden da jødiske bolsjevikere ledet russiske sovjetstyrker og slaktet ned millioner på millioner russere og andre hvite, så har statistikken gått kraftig ned ja. Tenker du på «fredstid», så har statistikken gått KRAFTIG opp som følge av masseinnvandringen. Limmy: «Er det flere trafikkulykker?» Svar: Skjønner trafikken er en fanesak for deg, og bra er forsåvidt det. At trafikken har blitt tryggere derimot unnskylder ikke andre økte problemer i samfunnet. Limmy:… Les mer »

Limmy
Limmy

Jeg tror deg ikke. Du kommer ikke med tall, bare påstander

Helene
Helene

Får du betalt for dette? Du har vært rundt her som en mygg i lang tid.

Limmy
Limmy

Dere intresserer meg. Jeg vil forstå hordan dette kan skje.

Tommy Nyberg
Tommy Nyberg

Nu steller du før høga krav på dig sjelv Limbeck.

Limmy
Limmy

Ja. Det er dere og relativitetsteorien jeg har som mål i livet. Jeg har lyst til å forstå kvantefysikk også men det tror jeg bare er å gi opp.

fjortenåttiåtte
fjortenåttiåtte

Klapp igjen a, Joakim «Limmy» Møllersen

Johan G
Johan G

Økt kriminalitet som følge av masseinnvandringen er kun en bismak i forhold til det alvorligste problem; nemlig at vårt folks eksistens falmer vekk grunnet folkefiendtlig politikk, masseinnvandring og oppmuntring til raseblanding. Økt kriminalitet er selvfølgelig et problem som er viktig å belyse, men en agenda der fremmedinvasjon sikter mot et folkeutbytte er langt mer alvorlig.

https://url.rw/?https://youtu.be/uMfk5UeGw4E

Limmy
Limmy

Prøv å tenk litt selv da. Ikke bare jatte med de andre

Johan G
Johan G

Her tenker vi selv, utmerket. Det er vel heller slik at DU snart burde begynne å tenke 😉

Helene
Helene

Ikke gjøre som deg, med andre ord.

Thomas
Thomas

Artikler som det her setter jeg enorm pris på. Har lenge vært fan av selvforsyning og ønsker at flere starter å se dette som reelle alternativer til en kultur som ellers er kommet av skaftet for å si det slik. Ser gjerne at dere poster flere slike artikler og spesielt med detaljerte beskrivelser av alt det gode man kan produsere på egenhånd med det vi kan plante og høste i hardføre strøk som i norge.

S fra England
S fra England

English translation: A basic introduction to self-sufficiency in Scandinavia This article aims to serve as a short introduction to foraging, cultivating and preparing various fruits and vegetables that can be found or grown in Scandinavia. It’s split into two categories: plants you can grow yourself that require some cultivation, and those you can pick for free from the countryside. While autumn is traditionally the time of year for gathering provisions to use throughout the winter, some fruits and vegetables can also be harvested in the warmer months, even in the harsh climate of Scandinavia. If you didn’t sow or plant… Les mer »