Hjem Historie Gustav Vigeland

Gustav Vigeland

2

HISTORIE Den 11. april 1869 ble den norske skulptøren Gustav Vigeland født. Han er kjent for den store skulpturparken Vigelandsanlegget – en av Norges mest besøkte turistattraksjoner.

Gustav Vigeland og Vigelandsanlegget i Frognerparken.
Gustav Vigeland og Vigelandsanlegget i Frognerparken.

Gustav Vigeland ble født i Mandal i Vest-Agder i 1869. Han var billedhugger og treskjærer og var i sin livstid kjent over hele verden. Hans arv, skulpturparken Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo, er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner med over en million besøkere hvert år. Han var Norges mest kjente skulptør, og den mest aktive.

Vigelands karriere startet i sin fars snekkerverksted i Mandal. Tilgang på redskaper og treverk gjorde at Vigeland tidlig begynte å lage treskjæringer, og hans morfar fikk en dyktig treskjærer til å undervise ham. I 1884 reiste den 15 år gamle Gustav Vigeland til Oslo hvor han fikk plass som lærling hos en treskjærer. Vigelandsmuseet har bevart 430 tresnitt som Gustav Vigeland laget oppgjennom årene.

Tresnitt av Gustav Vigeland.
Tresnitt av Gustav Vigeland.

På kveldstid tok Vigeland leksjoner på en kust- og håndverksskole, og i 1890 fikk han stipend for å reise til København og arbeide i atelieret til den kjente billedhuggeren Vilhelm Bissen d.y. Her lagde Vigeland to skulpturer i 1892, Forbannet (forestillende en gammel mann) og Ung jente (en naken statue i naturalistisk stil). «Forbannet» fikk god omtale på utstillingen året etter og etablerte Vigeland som kunstner.

Deretter reiste Vigeland noen år rundt i Europa og studerte kunst, blant annet europeisk renessansekunst. Tilbake i Norge begynte han, fra 1890-tallet og fremover, på eget initiativ å lage byster av kjente nordmenn, blant annet Knut Hamsun, Edvard Grieg og Fridtjof Nansen. I 1901 ble Vigeland tildelt fortjenestemedaljen St. Olavs Orden av kongen. Samme år fikk han i oppdrag å utforme medaljen til Nobels fredspris.

Gustav Vigeland år 1929.
Gustav Vigeland år 1929.

I 1907 bestemte Oslo kommune (som da het Kristiania) seg for å stille ut alle skulpturene til Vigeland i det som senere ble Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo. Anlegge er 850 meter langt og inneholder ikke mindre enn 214 av Vigelands skulpturer og nærmere 600 figurer av mennesker i alle aldre i forskjellige stadier av livet.

Vigelandsanlegget sto klart i 1950, men hovedarbeidet skjedde mellom 1939–1949, og Vigeland selv sto for en stor del av den arkitektoniske utformingen. Vigeland lagde alle skulpturene i leire og ble senere hogget ut i bronse, granitt og smijern av andre håndverkere. Et av de mest sentrale verkene, som står på anleggets høyeste punkt, er den 17 meter høye monolitten. Den består av 121 figurer.

640px-vigelandanlegg
Vigelandsanlegget og Monolitten.
Vigelandsanlegget og Monolitten.
Vigelandsanlegget og Monolitten.
Monolitten.
Monolitten.

Oppgjennom årene har det vært delte meninger om hvorvidt Gustav Vigeland var nasjonalsosialist, sympatisør, eller ikke. En hel del tyder på at han var det. Det er klart at de tyske nasjonalsosialistene favoriserte Gustav Vigelands kunst samtidig som de forkastet Edvard Munch. Vigeland virket ikke å ha noe problem med dette, men var tvert imot, sammen med forfatteren Knut Hamsun og komponisten Christian Sinding, medlemmer av et nasjonalsosialistisk kunstnerisk sentralråd. Vigeland åpnet «med glede» opp sitt atelier for tyske nasjonalsosialister ettersom «jeg tør trygt la tyske soldater med sin utpregede disiplin bevege seg mellom mine arbeider». Videre ba han Tyskland om penger for sin skulptursamling og tenkte på å selv kontakte Hitler slik som sin venn Knut Hamsun hadde gjort. Det kan også nevnes at Vigelands sønn var medlem av Nasjonal Samling.

Andre trivialiserer Vigelands koblinger til nasjonalsosialismen. Det siste ordet i debatten har Tone Wikborg som i sin bok Gustav Vigeland – en biografi (2010) beskriver Vigeland som en karrierist som utad sympatiserte med nasjonalsosialismen for å beskytte sin kunst.

Kunstkritikere både på Vigelands tid og like etter hans død (1943) er imidlertid ikke enige med Wikborg, men mener at Vigelands skulpturer taler for seg selv da symbolismen i flere av dem minner sterkt om verk fra Det tredje rikets store kunstnere som Arno Breker og Josef Thorak. Blant annet forestiller flere av Vigelands skulpturer maskuline og heroiske menn, men også kvinner ser ut som kvinner «i nazistisk ånd».

Pola Gauguin fra Verdens Gang skrev i 1945, to år etter Vigelands død: «Hele Törtberg-anlegget ånder av nazistisk mentalitet. Bruskulpturene, med den sammenbitte kraftutfoldelse er som sprunget ut av pannen på Kraft-durch-Freude-bevegelsen.». Gauguin, som hadde jødisk opphav, irriterte seg også over «den oppblåste heroiske holdningen hos mennene med det kortstussete håret som motsetning til de bredhoftete, melkedigre kvinnene med utslått langt hår eller fletter helt i nazistisk ånd». Også Expressen (en svensk avis) mente at parken formidlet «ekte tysk mentalitet».

Nedenfor er et utdrag av Vigelands skulpturer. Legg merke til hakekorset som er innhugget i granitten på det siste bildet:

640px-vigeland7

640px-vigeland8-2

640px-vigeland18-3

640px-vigeland9

640px-vigeland10

640px-vigeland11

640px-vigeland16

640px-vigeland17

640px-vigeland15-2

640px-vigeland13

640px-vigeland14

Gustav Vigeland gikk bort den 12. mars 1943 i Oslo.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
2 Comments
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg