Haiene

KAPITALISME «Haiene» av Jens Bjørneboe er ytre sett en fortelling om et multietnisk mannskap på et skip som (for)følges av haier, mannskapet gjør opprør og skipet forliser, før de igjen blir reddet av et annet skip. Allegorisk er det ikke godt å skjønne hva anarkisten Bjørneboe egentlig ville formidle, men den ytre handlingen blir likevel aktualisert gjennom virkelige hendelser i våre dager og viser om ikke annet at virkeligheten ofte overgår fantasien. Selskapet Hurtigruten har hatt sin andel av haier i sitt kjølvann under pandemien, men dette er fisker de selv ynglet frem og har ernært, og som nå truer med å fortære sin skaper. Naturen vinner alltid, om ikke slaget, så krigen.

Fredag 31. juli 2020 gikk covid-alarmen på MS «Roald Amundsen», hvor de 177 ansatte allerede satt i karantene på skipet, og totalt ble 71 personer smittet av covid-19 på to seilaser mellom 17. juli og 31. juli. 42 av dem var i besetningen (de fleste fra Filippinene; i alt besto besetningen av blant annet 123 personer med filippinsk statsborgerskap, hvorav en var skipslege om bord, Arnold Hicarte, som for øvrig senere ble drept etter hjemkomst til Filippinene). «Roald Amundsen» er et såkalt ekspedisjonsskip med rute Tromsø-Svalbard, tidligere på året hadde Hurtigruten imidlertid satt det meste av den øvrige flåten i opplag etter flere smittetilfeller ved MS «Fridtjof Nansen». Her døde den belgiske passasjeren Albert Facq etter påvist smitte fra et medlem av mannskapet fra Filippinene, som også smittet et ukjent antall andre passasjerer. Etterspillet er vi delvis kjent med: drepende kritikk av Hurtigruten, først og fremst for å ha gjort alt de kunne for å skjule smitten så lenge som mulig, for flest mulig, og dermed holde skipene i drift (og passasjerene eksponert for viruset). Etter at saken ble kjent har det heller ikke vært snev av selvkritikk, men systematisk forsøk på tåkelegging og ansvarsfraskrivelse. 

Etterforskningen har vist at smitten ble brakt til Hurtigruten gjennom det filippinske mannskapet, ved at man stolte på testene som, formodentlig, hadde blitt gjennomført i hjemlandet før avreise. Kommunikasjonsproblemer og ren sabotasje av oppfølging fra fastlandet av den filippinske skipslegen på MS «Roald Amundsen» bidro også i sterk grad til at situasjonen eskalerte.

Hurtigruten er eid av kapitalistene Petter Stordalen og Trygve Hegnar, i tillegg til fondet TDR Capital, som på si side ikke vil opplyse om hvem sine respektive medinvestorer er.

Stordalen er imidlertid ikke bare turbokapitalist, som så mange andre i denne kategorien er han også på et ideologisk korstog, med en ideologi som naturlig sammenfaller med hans nyliberalistiske utsyn. I et intervju med Agenda Magasin, under tittelen «Vi trenger en ny, bærekraftig kapitalisme» uttaler Stordalen:

«Dette er verdt å kjempe for. Da må vi jobbe mot det som truer denne modellen og som kan skade Norge, som et av verdens beste land å bo i. En slik ting – holdninger vi kjenner fra resten av Europa, men som også i økende grad gjør seg gjeldende i de skandinaviske landene: Mangel på forståelsen for viktigheten av mangfold og aksept for annerledeshet. Vi ser en farlig polarisering der det spilles på fremmedfrykt. Noen ganger grenser det til hat, og vi ser også tendenser til det i de skandinaviske landene. Jeg tror det er farlig, det kan føre til en destabilisering av samfunnet som vil utfordre modellen vår, og faktisk hele demokratiet.»

Stordalen uttaler seg videre: «Jeg har en fundamental tro på viktigheten av mangfold. Mangfold gir et bedre samfunn. Vi vet at det gir bedre bedrifter. Det har vi masse forskning på: Topplinjeveksten og resultatene i bedrifter med stort mangfold er høyere og bedre enn i andre. Min enkle tese er at det samme som skjer i bedriftene, kan skje i samfunnet.»

Det Stordalen ikke nevner er at grunnen til at bedrifter med mangfold på papiret kan gi bedre resultater rent økonomisk, er at disse i mindre grad evner å organisere seg med krav til ledelsen, det være seg om lønn eller bedre arbeidsvilkår. Empirien er nemlig entydig og klar: etnisk homogene bedrifter leverer bedre resultat.  Amazon er en av verdens mest suksessrike og innbringende bedrifter, sett utelukkende fra et økonomisk perspektiv. I noen nå famøse, lekkede dokumenter går det frem at bedriften har overvåket sine produksjonsfasiliteter, i tillegg til butikker, og kartlagt disse etter etniske kriterier. Målet var å sikre at disse ble, og forble, mest mulig mangfoldige slik at kravene til ledelsen ble holdt på et ubetydelig nivå. For selv om etnisk homogene butikker hadde en bedre inntjening så tapte bedriften som helhet gjennom å måtte betale de ansatte en anstendig lønn, gjennom å måtte bedre arbeidsvilkårene og de fysiske fasilitetene og opprette pensjonsordninger som ivaretok de i alderdommen. Årsaken til disse mekanismene finner man mest trolig i evolusjonsbiologien, altså vitenskapen, med sine inn- og ut-grupper:

Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. […] Mennesket kategoriserer andre ved å se etter tegn på om man er i samme kultur eller inngruppe. Det er derfor en sammenheng mellom grad av ulikhet i utseende og nærhet i inngruppa.

– Evolusjonsbiolog Terje Bongard i «Det Biologiske Mennesket».

Man stoler på, og samarbeider godt og tillitsfullt, med følelse av fellesskap, med personer som har samme fysiologiske trekk som en selv, mest fremtredende blant disse er hudfarge. Ubevisst gir hjernen signaler om at disse personene deler du et skjebnefellesskap med, og samarbeid mot et felles mål er derfor ikke bare ønskelig, det er formålstjenlig også for den enkelte. Dette er biologisk determinert i vårt DNA, det er ingenting våre følelser eller emosjoner kan endre på.

Stordalen ser selvsagt også en overføringsverdi fra mangfold i bedriftene til samfunnet som helhet, som alle nyliberalister. Rent bortsett fra at han også har et personlig beveggrunn for tilnærming til spørsmålet, gjennom sin lesbiske søster Karen-Anne Stordalen, så er dette helt i tråd med nyliberalismens prinsipper om at samfunnet er best tjent med at det drives som en bedrift, med profittmaksimering som det overstyrende prinsipp. Dette vil for eksempel si at tjenester i en kommune som ikke har et pluss-tegn foran seg når regnskapet skal summeres må regne med innsparinger. 

Dette ser vi også i det omtalte saken med Hurtigruten. Det opprinnelige sakskomplekset blir straks mørkere når vi får vite at mannskapet kan ha blitt betalt så lite som 29,- kroner pr. time. Alt med velsignelse av alle partiene på Stortinget, av alle ideologiske avskygninger, som ga klarsignal og til og med så mellom fingrene for praksisen, og en samlet fagbevegelse som må ha visst om forholdene fra dag én, men ikke foretok seg noe. I 2015 vedtok regjeringen nemlig at skip som Hurtigruten (NIS-skip) skulle få unntak fra forbudet om å seile med internasjonale lønns- og arbeidsvilkår, antakelig etter at Hurtigruten truet med å flagge ut.

Nå de siste ukene har det også blitt kjent at Stordalens seneste hotell-prosjekt, Sommerrogata på Solli plass i Oslo, er under korona-press i det ca. 50 arbeidere, de fleste øst-europeere, har fått påvist smitte. Stordalen har imidlertid til nå nektet å stoppe utbyggingen. Også her har fagbevegelse vært unnfallende; tipsene har vært mange, men disse har ikke vært fulgt opp.

Petter Stordalen, med en formue på 25,6 milliarder kroner, har for øvrig gjennom Strawberry-konsernet fått 240 millioner i korona-støtte, mest av alle i landet. Dette samtidig som de blant annet ga 1 000 ansatte i hotellkjeden Scandic Norge sparken.

Det er dette som er identitetskapitalismen, Kapitalisme 2.0, hvor venstre- og høyresiden møtes på en felles plattform (for å holde seg til den maritime analogien. Sjøen er grenseløs, ikke bare i karikaturer av sovjetiske ubåt-kapteiner, men de facto som i eksempelet med Hurtigruten og regelverket som skal regulere internasjonal skipsfart.) Men under overflaten venter the Great Whites, 430 millioner finslipt evolusjonsbiologi upåvirket av ideologi, tålmodig og med visshet om at det å gå imot naturen har konsekvenser.