Hjem Historie Europeisk historie Hamburgopprøret – dagen da «Sovjet-Tyskland» skulle erklæres

Hamburgopprøret – dagen da «Sovjet-Tyskland» skulle erklæres

1

HISTORIE Den 23. oktober ble det gjennomført et kuppforsøk beordret av jødene Trotskij og Zinoviev for å spre den kommunistiske verdensrevolusjonen til Tyskland.

640px-bolsjevisme

Årene 1918 til 1923 var en urolig tid i Tyskland hvor flere bevegelser forsøkte å styrte Weimarrepublikken, som hadde blitt opprettet etter at Tyskland ble beseiret i første verdenskrig.

Den mest kaotiske tiden var mellom 1918 og 1919 da kommunistiske elementer i det sosialdemokratiske partiet, eller utbrytere fra dette, gjennomførte Novemberrevolusjonen. I Bayern førte revolusjonen til grunnleggelsen av Den bayerske rådsrepublikken, eller sovjetrepublikken – en kortlivd republikk som hadde tre forskjellige regjeringer med tre forskjellige offisielle ledere hvorav samtlige var jøder. Samme år, i 1919, fant Spartakistopprøret sted i Berlin, som også var ledet av medlemmer fra denne gruppen.

Kurt Eisner, Ernst Toller og Eugen Leviné – ledere av Den bayerske rådsrepublikken.
Kurt Eisner, Ernst Toller og Eugen Leviné – ledere av Den bayerske rådsrepublikken.

I denne kaotiske tiden forekom det også kuppforsøk fra andre slags bevegelser, blant annet det reaksjonære Kappkuppet (1920) og det nasjonalsosialistiske Ølkjellerkuppet (1923). Det som skilte disse kuppforsøkene fra de kommunistiske var at nasjonalsosialistene, samt de reaksjonære nasjonalistene og monarkistene ved Kappkuppet, mente at de kjempet for tyske interesser. De kommunistiske kuppforsøkene, derimot, var organisert av fremmede interesser for å spre en internasjonal kommunistisk verdensrevolusjon til Tyskland.

Det kommunistiske Hamburgopprøret startet den 23. oktober 1923. Dette var en tid av sterk uro i Tyskland på grunn av inflasjon og franske og belgiske tropper som okkuperte Ruhrområdet. I denne perioden hadde også medlemmer fra det sosialdemokratiske partiet (SPD) begynt å miste tilliten til partiets gamle fagforeningstaktikker og istedet nærmet seg KPD – det tyske kommunistpartiet som hadde blitt opprettet av sovjetiske agenter fra Komintern og som ledet Spartakistopprøret i 1919.

Kominterns president, den jødiske kommissæren Grigory Zinoviev (født Apfelbaum) mente at tiden nå var kommet for å spre den kommunistiske verdensrevolusjonen til Tyskland.

Den 1. oktober sendte Zinoviev et telegram på veiene av Komintern til KPDs ledelse hvor de estimerte at «det avgjørende øyeblikket kommer innen 4–6 uker». KPD ble i telegrammet oppfordret til å «umiddelbart bevæpne 50 000–60 000 menn». Målet var en revolusjon i Tyskland.

Grigory Zinoviev.
Grigory Zinoviev.

Men idéen fikk motstand fra KPDs daværende leder Heinrich Brandler, som var etnisk østerriker. Brandler hadde vært med da KPD ble stiftet, og var delaktig i de kommunistiske opprørene. Han hadde også ledet opprøret Mars-aksjonen i 1921, som ble mislykket og svekket KPD.

Med lærdom fra tidligere feil mente Brandler at det sovjetiske kravet om et nytt opprør på dette tidspunktet var dårlig gjennomtenkt. Det var for tidlig, og dessuten fantes det ikke 50 000–60 000 militante KPD-medlemmer som kunne gjennomføre det som Komintern krevde. Brandler gikk derfor imot Komintern og kansellerte revolusjonen den 21. oktober – en beslutning som førte til at Brandler ble ekskludert fra kommunistpartiet.

Den jødiske bolsjeviklederen Lev Trotskij (født Bronstein), som på denne tiden var ledende i Sovjets politibyrå, var en annen av de drivende bakmennene til planene om en revolusjon i Tyskland. Han beskrev den kansellerte revolusjonen som «et klassisk eksempel på hvordan man mister en helt eksepsjonell revolusjonær situasjon av historisk betydning».

Men i et av KPDs sterkeste festninger, Hamburg, hadde kommunistpartiets militante del, KP Wasserkante, ikke tatt hensyn til Brandlers kontraordre og gjennomførte opprøret på egenhånd på Kominterns ordre. Den dårlige planleggingen gjorde dog at kun 300 av Hamburgs 14 000 KPD-medlemmer tok aktiv del i opprøret, som ble ledet av KPD-Hamburgs leder Ernst Thälmann.

Tidlig om morgenen den 23. oktober ble 26 politistasjoner i delstaten stormet; kommunistene klarte å få våpen ut fra 17 av dem. Deretter blokkerte de jernbanen og gater i flere byer i delstatene Hamburg og Schleswig-Holstein. I byen Bargteheide i Schleswig-Holstein anholdt kommunistene kommune-politikere og proklamerte «Rådsrepublikken Stormarn» etter distriktet Stormarn. I Hamburgs bydel Billstedt ble det satt opp plakater for å berolige innbyggerne og samtidig oppfordre til å støtte opprøret. På plakaten stod det:

Lenge leve Sovjet-Tyskland! Lenge leve føderasjonen av Sovjet-stater i verden! Lenge leve verdensrevolusjonen!

Politi og kommunister skjøt på hverandre. I mange områder knuste politiet opprøret etter bare noen timer. Da natten kom snek mange KPD-medlemmer seg derifra og om morgenen innledet politiet en stor offensiv mot hovedsakelig tomme barrikader.

I opprøret døde minst 100 mennesker og 300 ble skadet. Blant de døde var 61 sivile, 17 politimenn og 24 opprørere. 1 400 personer ble arrestert og 191 ble stilt for retten i Altona. Ernst Thälmann flyktet og klarte å holde seg gjemt. Han ble senere valgt til leder for KPD.

1
Delta i debatten

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
urban66 Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
urban66
urban66

Jødenes innflytelse hos Bolsjevikene og kuppmakerne, og deres kulturelle, økonomiske og politiske innflytelse til tross for en beskjeden andel av den tyske populasjonen – og folk lurer på hvorfor det var en utbredt skepsis til jødene på `20 – 30 tallet?