Hjem Historie Dagens historiske Heil og sæl – den gamle måten å hilse på

Heil og sæl – den gamle måten å hilse på

HISTORIE Den gamle måten å hilse på i Norge var å heve høyre arm med åpen hånd mot dem man møtte.

Sigurd Sigurdson tar avskjed med Magnus Blinde. (Bilde: Eilif Peterssen 1899)

Den gamle måten å hilse på i Norge var å heve høyre arm med åpen hånd mot dem man møtte. Våpenet ble alltid båret i høyre hånd, så når man da møtte på folk med våpenhånden åpen betydde det at man var venn, at man kom med fredelige hensikter.

Uten at du har tenkt over det, har du nok ofte møtt dine kamerater med et aldri så lite «hei», og da har du sikkert også, uten å tenke nærmere over det, løftet armen med åpen hånd. Dette er en god nordisk måte å hilse på.

Våre forfedrene hilste på denne måten. De sa «Heil ok sæll», hvilket betydde «lev, vær usåret, og vær lykkelig». Denne hilsenen kan man finne i de gamle sagaer. Av gamle helleristninger har man også funnet ut at denne nordiske hilsenen er rundt 2600 år gammel, iallfall. Denne hilsenen har videre holdt seg såpass godt gjennom århundrer at blant andre diktere som Ibsen og Bjørnson lar sine historiske skikkelser hilse med denne gamle nordiske hilsenen.

Rundt om i verden kan vi se ulike måter å hilse på. Eksempelvis hilser folkeslag langt borte i det fjerne Østen på en helt annen måte, ved at de kaster seg nesegrus i støvet for hverandre. Maoriene på New Zealand hilser på hverandre med nesegnikk og utpust. I Tibet strekker man ut tungen til hverandre. Og blant de afrikanske masaiene er det ansett som uhøflig om du ikke spytter på dine nye bekjentskaper. Og den hilsen vi en tid har brukt her hjemme i Norge ved å ta hatten av for den vi hilser på, ja, den er slett ikke norsk, men fransk.

Enkelte vil kanskje innvende og si at hilsenen med åpen våpenhånd også blir anvendt av folk utenfor Norden. Og helt klart stemmer det. Men den åpne hånds hilsen er opprinnelig en nordisk hilsen, og vi bør være stolt over at også andre folk hilser på nordisk vis, det skulle ikke gjøre hilsenen dårligere.

Kilde: Hva du bør hvite, utgitt av Viking Forlag Oslo, år 1943.