Hjem Historie Europeisk historie Historien om Adolf Hitler – del 6

Historien om Adolf Hitler – del 6

HISTORIE Den 20. april 1889 ble nasjonalsosialismens grunnlegger, Adolf Hitler, født i Braunau. Hitler var kunstner, politiker, forfatter, feltherre og folkeleder.

Hitler-front

«Holocaust»

I 1942 innleddes «holocaust». Begrepet «holocaust» bygger på forestillingen om at det nasjonalsosialistiske Tyskland, på Adolf Hitlers ordre, tok livet av omkring seks millioner jøder, hovedsakelig med bruk av såkalte gasskamre. Etter krigens slutt i 1945 har forestillingen om hva som skjedde, vokst frem i varierende dramatiske beskrivelser, hvilket har blitt spredd av seiersmaktene.

I dag kan den som setter spørsmålstegn ved den offisielle versjonen av det såkalte holocaust, dømmes til fengsel i mange europeiske land. Eksempelvis dømte en østerriksk domstol den britiske historikeren David Irving til tre års fengsel for å ha «fornektet de europeiske jødiske ofrene for holocaust», en spansk domstol dømte bokhandleren Pedro Varela til to år og ni måneder i fengsel for å ha solgt bøker som «rettferdiggjør folkemord», en tysk domstol dømte advokaten Horst Mahler til seks års fengsel for å ha distribuert boken Lectures on the Holocaust, og så videre.

Horst Mahler

Spørsmålet om «holocaust» fant sted eller ei, er følsomt ettersom det ikke finnes noen faktiske belegg for at milliontalls jøder og andre ble systematisk henrettet i leirene. Derimot finnes det bevis for at leirfangene døde av sykdommer som tyfus, og at det er snakk om noen hundre tusener.

Allerede i 1938 arbeidet Hitler og andre ledende personer i det tredje riket med Madagaskarplanen. Dette innebar at man skulle gi Madagaskar, som da var eid av Frankrike, til jødene i Europa gjennom å forflytte en million jøder i året. Denne planen ble stoppet av Storbritannia, da landet tok over Madagaskar i 1942. Samme år ble den omtalte Wannsee-konferansen i Tyskland holdt, der «den endelige løsningen» på jødespørsmålet ble diskutert. Dokumentene fra denne konferansen finnes fortsatt, og viser at denne endelige løsningen innebar en emigrasjon av jødene østover, og at de opprettede leirene skulle fungere som en alternativ evakueringsplan. En måned etter konferansen sendte Franz Rademacher ved utenriksdepartementet følgende instruksjon til UD:

Krigen mot Sovjetunionen har imidlertid skapt tilgang til andre områder for den endelige løsningen. Derfor har føreren bestemt at jødene ikke behøver å flyttes til Madagaskar, men skal østover. Madagaskar trenger derfor ikke lenger å komme på tale i sammenheng med den endelige løsningen.

Det sterkeste beviset for at holocaust skal ha funnet sted, er den første skrift som nevner gasskamre i KZ-leirene, Vrba-Wetzler-rapporten. Da en av personene bak rapporten, bedrageren Rudolf Vrba, ble kryssforhørt i sammenheng med en rettssak i 1985, erkjente han at han aldri hadde sett et eneste gasskammer i Auschwitz, men at han kun hadde gjenfortalt hva han hadde hørt av andre og «satt sammen en historie».

De «erkjennelser» som har kommet fra fangevoktere ved KZ-leire har kommet gjennom tortur, som i tilfellet med Rudolf Höss. Dessuten gransket den tyske staten regelmessig eventuelle misforhold i leirene, hvilket blant annet ledet til at SS-obersten Karl Otto Koch ble henrettet. Koch hadde blitt funnet skyldig i to mord og ble mistenkt for mord på fanger under falske fluktforsøk. Slike misforhold var nok til at høytstående SS-offiserer som Koch kunne henrettes – men samtidig skal man altså ha systematisk ha tatt livet av seks millioner jøder i leirene?

Slutten

Den siste sovjetiske offensiven mot det tyske riket startet under våren 1945. Sovjeterne avanserte raskt og stod snart ved Berlins utkanter. De få gjenværende tyske troppene kjempet tappert, men mot den enorme overmakten kunne man ingenting gjøre. Med sovjetiske tropper bokstavelig talt utenfor døren giftet Adolf Hitler seg den 29. april med sitt livs kjærlighet, Eva Braun. I sitt personlige testamente forklarte Hitler anledningen til at han hadde giftet seg med Eva Braun:

Jeg har nå besluttet, før mitt jordbundne liv avsluttes, å gifte meg med den kvinne som, etter mange års trofast vennskap, ankom, av sin egen frie vilje, den praktisk talt beleirede byen for å dele sin skjebne med meg. Etter eget ønske går hun, som min kone, med meg i døden. Dette kommer til å kompensere oss for hva vi begge har tapt gjennom mitt arbeide i folkets tjeneste.

adolf_eva2

Som leder for et stort folk nektet Hitler å kapitulere og valgte i stedet å ende sitt eget liv. Den 30. april 1945 tok ekteparet Hitler sine liv.

Jeg og min kone velger døden for å slippe vanæren av å bli tvunget til å avgå eller å kapitulere. Det er vårt ønske å bli kremert umiddelbart, ved den plass der jeg har utført den største delen av mitt arbeide i løpet av de tolv årene jeg har tjent mitt folk.

Allerede den 22. april hadde Hitler sagt til sine nærmeste menn at han tenkte å bli værende i Berlin til den bitre slutt, i stedet for å ta seg til Alpene i sør og utkjempe den siste striden der. Man forsøkte å overtale ham til å endre mening, men han vegret. I Joseph Goebbels fant Hitler støtte i sin beslutning om å bli værende i Berlin og kjempe til siste slutt. For Hitler og Goebbels var det viktig å statuere et eksempel. Kommende generasjoner skulle ikke lære at lederne hadde flyktet fra Berlin, men at de valgte å bli værende og dø i rikets hovedstad om og når byen falt.

I sitt politiske testamente forklarte han:

Etter seks år av krig, hvilket, tross alle motganger, en dag kommer til å gå inn i historien som den mest ærerike og heroiske manifestasjon av kamp for sin livsvilje en nasjon noensinne har utkjempet, kan jeg ikke overgi byen som er hovedstad for det tyske riket. Ettersom våre styrker er for svake til å motstå fiendens angrep, og ettersom vår motstand blir svekket av individer som er like blinde som de savner karakter, ønsker jeg å dele min skjebne med de millioner andre som også har besluttet å bli værende i byen. Videre skal jeg ikke havne i fiendens hender som kommer til å iscenesette et nytt spetakkel, orkestrert av jødene, for å underholde de hysteriske massene.

Jeg har derfor besluttet å bli værende i Berlin og frivillig velge døden når jeg anser at posisjonen som Fører og rikskansler ikke lenger kan opprettholdes. Jeg dør med glede i hjertet, vitende om de grenseløse gjerninger og resultater som våre soldater ved fronten, våre kvinner ved hjemmefronten, det våre bønder og arbeidere, samt det arbeide, unikt i historien, som vår ungdom som bærer mitt navn, har gjort.

A-Hitler3

Hitler takket alle for sin innsats i krigen og manet dem til å fortsette kampen:

At jeg er dypt takknemlig til dere alle, er like selvsagt som mitt ønske at dere ikke overgir kampen, men uansett hva, fortsetter å kjempe mot fedrelandets fiender, trofaste idealet fra den store Clausewitz. Gjennom våre soldaters offer og min pakt med dem, til døden, har et frø blitt sådd i den tyske historien som en dag kommer til å lede til en strålende gjenfødelse av den nasjonalsosialistiske bevegelsen og igjennom den – virkeliggjørelsen av et sant folkefellesskap.

Les også:
Historien om Adolf Hitler – del 1
Historien om Adolf Hitler – del 2
Historien om Adolf Hitler – del 3
Historien om Adolf Hitler – del 4
Historien om Adolf Hitler – del 5
Historien om Adolf Hitler – del 6