HISTORIE Under Den italiensk-tyrkiske krig i 1911 slapp den italienske løytnanten Giulio Gavotti den 1. november fire bomber fra sin flymaskin. Angrepet var det første i sitt slag og fikk stor innvirkning på fremtidig krigføring.
Etter at de første motordrevne flyene ble laget på begynnelsen av 1900-tallet begynte man raskt å eksperimentere med dem for bruk i krigføring. I august 1910 startet en amerikansk pilot å eksperimentere med skytevåpen i sitt fly; fra passasjersetet avfyrte han sitt gevær mot mål på bakken.
I krigen mellom Italia og Det osmanske riket som brøt ut den 29. september 1911 ble flymaskiner for første gang brukt i direkte krigføring. Den 23. oktober fløy en italiensk pilot, kaptein Carlo Piazza, et rekognoseringsoppdrag over de tyrkiske linjene. En drøy uke senere, den 1. november, lastet løytnant Giulio Gavotti fire stykk 2 kg tunge granater i en lærveske. Han lastet vesken i sitt Etrich Taube-fly og tok av fra militærbasen nær Ain Zara i dagens Libya. På omtrent 200 meters høyde nærmet Gavotti seg de tyrkiske linjene og mot tyrkiske tropper ved Tajuraoasen slapp han tre av granatene. Den siste granaten slapp han over den tyrkiske militærbasen ved Ain Zara.
Ingen kom til skade under dette første bombeangrepet i historien, men konseptet var skapt og luftkrigføringen ble utviklet veldig raskt. Under første verdenskrig (1914–1918) førte utviklingen til spesialbygde flytyper for forskjellige kampoppdrag. Fra små lettmanøvrerbare fly bevæpnet med maskingevær for luftkamp til tunge firemotors bombefly med opptil 1 tonn våpenlast, for bombeoppdrag.
I mellomkrigstiden gikk flyutviklingen endra raskere. Flyene ble nå vanligvis bygd med metallkropp og bare én vinge. Motorene var mange ganger kraftigere og farten og bæreevnen økte dramatisk. Det var også på denne tiden at konseptet med strategisk terrorbombing begynte å ta form. Konseptet med strategisk bombing som et krigsavgjørende våpen fikk først og fremst fotfeste i Storbritannia. Kretsen rundt flyvåpensjefen Hugh Trenchard og politikeren Stanley Baldwin fikk stor innflytelse på utviklingen av Storbritannias krigsdoktriner.
Da andre verdenskrig brøt ut ble bombeflyet i begynnelsen hovedsakelig brukt til rene taktiske oppdrag mot fiendtlige tropper og skip. Under beleiringen av den nederlandske byen Rotterdam ble 97 tonn bomber sluppet over byen ved en feiltagelse; ordren om å avbryte oppdraget nådde aldri frem til alle flyene. Dette brukte den nytiltrådte britiske statsministeren Winston Churchill som en unnskyldning for å starte en uinnskrenket bombekrig mot tyske mål. Med hjelp av sin betrodde håndtlanger Arthur «Butcher» Harris skulle den tyske sivilbefolkningen bombes til underkastelse. Under massive angrep mot blant annet Dresden, Hamburg og Köln ble hundretusenvis av sivile tyskere drept.
Den strategiske bombingen under krigen kulminerte med de to atombombeangrepene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki.
Etter krigens slutt begynte et nytt rustningskappløp i luften mellom seiersmaktene å ta form. Enorme bombefly, som det amerikanske B-52, ble utviklet for å bære atomvåpen langt inn på fiendtlig territorium. Disse B-52-flyene ble senere brukt for å teppebombe blant annet Vietnam med konvensjonelle bomber.
I dag ser vi en stor økning i bruk av fjernstyrte fly, såkalte droner, som den amerikanske krigsmakten bruker for å ukritisk drepe mennesker rundt omkring i verden.
