Hjem Historie Dagens historiske Hitlers første tale – en folketaler blir født

Hitlers første tale – en folketaler blir født

HISTORIE Den 16. oktober 1919 holdt Adolf Hitler sin første tale.

640px-hitler-taler-hofbräukeller

I november 1918 endte første verdenskrig ved at Tyskland kapitulerte. På samme tidspunkt ble det gjennomført bolsjevikiske kuppforsøk på hjemmebane. Blant annet hadde kommunistene samme måned erklært et rådsdiktatur i München under jøden Kurt Eisner. Disse bolsjevikiske opprørene ble så slått ned av riksvernet, men situasjonen var fortsatt veldig usikker da soldaten Adolf Hitler returnerte til München fra krigen.

Hitler returnerte til München; først i november 1918, deretter i mars 1919. Han aksepterte et tilbud om å bli politisk agent for riksvernet og fikk i oppgave å undersøke en liten forening ved navn Det tyske arbeiderparti (DAP) som hadde blitt grunnlagt den 5. januar 1919. Riksvernet ville være sikre på at arbeiderpartiet ikke var et nytt kommunistisk parti.

Hitler besøkte et av partiets møter den 12. september 1919 og fikk raskt oppfatningen om at det var snakk om en nasjonalistisk organisasjon med mange gode tanker. Derimot innså han at partiet var dårlig organisert og lignet på en diskusjonsklubb. Etter møtet var det fri diskusjon og en av deltakerne argumenterte for at Bayern skulle frigjøre seg fra Preussen. Hitler bad om ordet og holdt en tale mot disse folkespittende tankene. Den lidenskapelige måten som han talte på gjorde slikt inntrykk at Anton Drexler, en av partiets grunnleggere, ville rekruttere Hitler. Hitler aksepterte, etter mye tvil, til slutt også dette tilbudet.

Hitler ble med i partiet den 4. oktober og ble det syvende medlemmet i partiets sentralkomite. Han var allerede av den oppfatning at et nasjonalistisk parti måtte være en massebevegelse og påvirket partiets ledelse i den retningen. Bare 12 dager etter at Hitler ble med i partiet skulle det første store offentlige møtet holdes med Hitler som en av talerne. Tidligere hadde partiet holdt møter ovenfor 38 personer på det meste. Hitler foreslo at partiet skulle bruke hele partikassen og leie et større lokale og tale for en større forsamling. Han passet også på at møtet ble annonsert i avisen Münchener Beobachter.

Møtet, som ble holdt i ølhallen Hofbräukeller, ble en stor suksess sammenliknet med tidligere møter og samlet 111 personer. Hitler skriver i Min Kamp:

Ved å samle sammen småbeløp blant oss fattige djevler, fikk vi endelig penger nok til å kunngjøre et møte gjennom et avertissement i den på den tiden enda uavhengige avisen «Münchener Beobachter». Men denne gangen var sannelig resultatet utrolig godt. Vi hadde satt møtet til Münchener Hofbräuhauskeller (ikke å forveksle med Münchener Hofbräuhaus festsal), en liten sal som tok snautt hundre og tredve personer. Jeg syntes selv lokalet var en stor hall, og hver og én av oss grudde for at det når kvelden kom, kanskje ikke skulle lykkes oss å fylle denne «veldige» salen med mennesker.

Klokka sju var det kommet ett hundre og elleve personer, og møtet ble satt.

En münchener-professor holdt hovedforedraget, og jeg skulle som nummer to for første gang tale offentlig.

Hovedattraksjonen var den første av de fire talerne, Dr. Erich Kühn, redaktør for den radikale nasjonalistavisen Deutschlands Erneuerung (Tysklands fornyelse), som talte om jødespørsmålet. Det var imidlertid den andre taleren, Adolf Hitler, som stjal oppmerksomheten. Hitler talte om den jødiskkontrollerte pressen som undertrykte sannheten om første verdenskrig og Versailles. Han talte med innlevelse om forbrytelsene som pågikk mot det tyske folket og fikk publikum helt på sin side. En reporter fra Münchener Beobachter rapporterte at «Herr Hitler talte med lidenskap» og at han «brukte flammende ord» og oppviglet forsamlingen mot den jødiske pressen. Hitler, som tidligere bare hadde holdt foredrag i hærkretser og hvis taleevne noen av partiets komitemedlemmer betvilte, overrasket alle – bortsett fra ham selv:

Jeg talte i tredve minutter, og nå viste det seg det som jeg uten selv å være klar over det, liksom hadde hatt på følelsen: Jeg kunne virkelig tale! Etter tredve minutter var forsamlingen i den lille salen som elektrisert, og det første prov på begeistringen fikk vi da jeg rettet en appell til alle tilhørerne om å gi en skjerv til rørsla og det kom inn tre hundre mark. Det fridde oss for en stor sorg, pengesorgen. Vår økonomi var den gang så slett at vi ikke engang kunne makte å få trykt retningslinjene for rørsla, langt mindre flyveblad. Nå var grunnsteinen lagt til et lite fond, som hjalp oss til å dekke de verste og nødvendigste utgiftene.

Et nytt møte ble holdt to uker senere, nå med Hitler selv som hovedattraksjon, hvor han talte om fredsavtalen ved Brest-Litovsk og Versailles, som samlet 130 tilhørere. Til dette møtet hadde møteforstyrrere tatt seg til stedet, men «før på hodet nedover trappene.» (Min Kamp). Tilhørertallene ved DAPs møter økte progressivt og etter noen måneder var antallet over 400. Den 14. februar 1920 vedtok DAP de 25 punktene og holdt sitt første massemøte ovenfor 2 000 tilhøre i Münchener Hofbräuhaus. Dette skjedde bare fire måneder etter Hitlers første tale i Münchener Hofbräuhauskeller.