HISTORIE Mandag 3. mai 1915 ble panserskipet HMS «Sverige» sjøsatt. Fartøyet var det første i sin klasse og var på denne tiden det største krigsskipet som noensinne hadde tjenestegjort i den svenske marinen.
På begynnelsen av 1900-tallet pågikk det nedrusting av det svenske forsvaret, ledet først og fremst av liberaler og sosialdemokrater. Ved forsvarsdebatten i 1910 besluttet høyreregjeringen at de skulle bygge et større panserskip, kalt F-båten, noe som ble motarbeidet av akkurat disse kreftene.
F-båten var et av mange forslag som ble tatt frem av marinens eksperter. Kravene de hadde var at:
- Sjødyktigheten bør være tilstrekkelig for å gi et stødig underlag for kanonene selv under vanskelige forhold i åpen sjø.
- Kanonene må ha en effekt som kan sammenliknes med de kraftigste kanonene på utenlandske slagskip.
- Hele vannlinjen skal være beskyttet av panser hvis tykkelse utenfor vitale deler er så stor at en offensiv opptreden mot utenlandske panserkryssere er mulig.
- Torpedo-bevæpningen bør utgjøres av minst 2 45 cm undervannstuber.
- Flyteevnen bør være sikret gjennom et rikelig cellesystem, flere vanntette skott samt tredobbel bunn på visse steder.
- Propellmaskineriet bør være turbinmaskineri.
- Manøvreringsevnen bør være likestilt med vår nåværende panserkrysser HMS «Fylgia».
Etter valget i 1911 tiltrådte en liberal regjering under Karl Staaff og året etter ble det besluttet å legge konstruksjonen av F-båten på is på ubestemt tid. Protester mot de liberales beslutning førte til at forsvars- og fosterlandsvennlige krefter i landet startet «Svenska pansarbåtsföreningen» i januar 1912. Foreningens mål var å samle inn de økonomiske midlene som var nødvendig for å bygge F-båten, samt øke forsvarsviljen hos befolkningen.
Innsamlingen gikk over all forventning, og det ble samlet inn over 1 000 000 kroner i uken. Allerede den 4. mai 1912 hadde det blitt samlet inn over 15 000 000 kroner. Den beregnede prisen på F-båten lå på drøye 11 000 000 kroner. Den 22. mai 1912 overtok kong Gustav V foreningens innsamlede penger og byggingen av panserskipet «Sverige» kunne begynne.
Bestillingen av skipet ble gitt til Götaverken i Gøteborg hvor mesteparten av det ble bygget. Fartøyets skrog var 120 meter langt og ble bygget i naglet stål; dets vekt utgjorde 26% av totalvekten. Pansertykkelsen ved vannlinjen var 20 cm. Dekkpanseret besto av to lag stål med en sammenlagt tykkelse på 7 cm. Skipet ble også gitt vedderstevn slik at det kunne brukes som isbryter.
Med pomp og prakt ble HMS «Sverige» sjøsatt den 3. mai 1915. Sjøsettingen ble bevitnet av 1 600 spesielt inviterte gjester samt tusenvis av andre Gøteborg-boere. I kongens tale sa han blant annet:
Gjennom denne nasjonalsamling med rørende bidrag også fra de fattigste samfunnsklassene har dagens generasjon svenske menn og kvinner gitt et lysende eksempel på offervilje og varm fosterlandskjærlighet, hvis minne sent skal blekne.
Etter sin tale trykte kongen på knappen som slapp låseanordningen og skipet var dermed offisielt sjøsatt.
Ved sjøsettingen var det bare selve skroget som var ferdig, og mye arbeid gjenstod fortsatt. I januar 1917 ble det store artilleriet løftet ombord og montert. Skipets hoved-bevæpning ble utgjort av et dobbelttårn akterut og på bauen med Bofors 28,3 cm M12-kanoner. Bofors lagde også fartøyets panservern.
Kanontårnene var så tunge at det ikke fantes noen kran som kunne løfte dem ombord; man var tvunget til å bruke doble kraner.
Utover det store artilleriet var fartøyet utrustet med 8 middelstore 15,2 cm kanoner, montert i dobbelt- og enkelttårn. I tillegg til denne bevæpningen hadde fartøyet ytterligere 10 kanoner og maskingevær i diverse kaliber samt 2 torpedotuber.
Skipets maskineri besto av doble Curtis-dampturbinaggregat på 20 000 hestekrefter hver. I tillegg til hovedmaskineriet var det to dieselgeneratorer som gav fartøyet elektrisitet. Den 14. juni 1917 var skipet helt ferdig og ble levert til den svenske marinen. Besetningen var på totalt 443 mann. I 1918 ble HMS «Sverige» utnevnt til kystflåtens flaggskip.
I tillegg til HMS «Sverige» ble det bygget ytterligere to skip i samme klasse: HMS «Drottning Victoria» (sjøsatt 1917) og HMS «Gustav V» (sjøsatt 1918). Fartøy i Sverige-klassen inngikk i marinens krigsorganisasjon frem til slutten av 50-tallet da alle fartøyene ble forkastet og solgt til opphugging. Deler av Sverige-skipene tjenestegjorde helt frem til slutten av 90-tallet da 15,2 cm kanontårn fra skipene ble montert i Norrbotten ved Kalixlinjen og Victoriafortet i Vuollerim. Kanonene har blitt bevart og kan fortsatt besøkes.
HMS «Sverige» og søsterskipene var i flere tiår de kraftigste fartøyene i den svenske marinen. HMS «Sverige» er et unikt skip på flere måter, dels fordi det var fullstendig bekostet av private innsamlede midler, delt fordi det er et fartøy som nærmest kan sammenliknes med et regelrett slagskip.
Data om HMS «Sverige»
- Lengde: 120 meter
- Bredde: 18,6 meter
- Volum: 7 187 tonn fullastet
- Motor: 2 stykk Kockums Curtissturbiner
- Fart: 22,5 knop
- Utrustning:
-
- 4 stykk 28,3 cm/45 cal. Bofors
- 8 stykk 15,2 cm/50 cal. Bofors M/12
- 4 stykk 75 mm/53 cal. Bofors M/12
- 2 stykk 75 mm/53 cal. Bofors lvkan M/15
- 2 stykk 57 mm/21,3 cal. Bofors M/16
- 2 stykk 6,5 mm/92,3 cal. ksp M/14
- 2 stykk 45,7 cm torpedotuber M/14
