Hjem Nyheter Globalt Hvite mennesker lever lenger – nå vet forskere hvorfor

Hvite mennesker lever lenger – nå vet forskere hvorfor

0

VITEN En ny evolusjonsmodell innfører metrikker for å anslå eldres bidrag til familiens reproduktive suksess.

Gjennomsnittlig levealder i 2020 ifølge Verdens Helseorganisasjon fordelt på land. Grafikk: Worldlifeexpectancy.com.

En forskningsrapport utarbeidet av antropologiprofessor Michael Gurven og befolkningsøkolog Raziel Davison ved Universitetet i California fastslår at overførsel av ressurser og informasjon på tvers av generasjoner, og andre bidrag som skjer etter reproduktiv alder, medfører et seleksjonspress for lang levealder. Nytten ved de indirekte bidragene anslås å tilsvare å få flere barn etter fylte 50 år.

Modellen som presenteres i rapporten gir et anslag på potensialet for styrking av reproduktiv suksess via matoverførsel mellom individer i forskjellige aldre gitt aldersprofiler for produksjon, kalorietterspørsel, fruktbarhet og overlevelse. Modellen produserer tre metrikker: indirekte bidrag via produksjonsoverførsler, nytteelastisiteter med hensyn på produksjon og forventet restnyttebidrag fra fremtidige produksjonsoverførsler.

Ifølge Gurven tar det opp til 20 år fra fødselen før man begynner å produsere mer mat enn man forbruker. Når det gjelder matproduksjon er den indirekte nytten høyest hos dem i reproduktiv alder, men overskuddet av mat fra eldre voksne bidrar også til positiv utvelgelse for deres overlevelse. Ved midten av 70-årene ender dog både jeger-samlere og bønder med å forbruke mer mat enn de produserer, og de fleste av deres barnebarn er dessuten blitt voksne og kan klare seg selv, slik at sirkelen av nære slektninger som kan ha nytte av deres hjelp er liten, sier Gurven til universitetets presseorgan, The Current.

Ferdighetsbaserte overlevelsesstrategier viser seg å ha et større potensiale for indirekte bidrag til reproduktiv suksess idet barna er avhengige av foreldrene lenger og overskuddet fra produksjon senere i livet er større. I gjennomsnitt overstiger den gjennomsnittlige alderen for matproduksjon hos mennesker reproduksjonsalderen med over 10 år, i motsetninger hos sjimpanser, som bor i habitater der de har enkel tilgang på mat og samler mat selv fra de er 5 år, og hvor det meste av matproduksjonen foregår før reproduktiv alder.

Forfatterne fant også at produksjonsgevinsten ved opplæring er større for aktiviteter med høye ferdigshetskrav, og at samlet produksjon maksimeres når barn læres opp av eldre, ettersom voksne i sin beste alder vil tape mer av sin produksjonskapasitet ved å drive med opplæring.

Modellen kan forklare hvorfor levealderen er høy blant folk som historisk har hatt tøffe overlevelsesvilkår, mens den er lav i Afrika. Høyest levealder finner man i Hong Kong, Japan, Macao, Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia. Landene med lavest levealder er Sentral-Afrika, Tsjad, Lesoto, Nigeria, Sierra Leona og Somalia.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg