Hjem Historie Europeisk historie Hvor var alle kritiske journalister?

Hvor var alle kritiske journalister?

0

Nå har det gått nesten to uker siden nyheten ble spredt om at det såkalte holocaust skal ha vært langt mer omfattende enn hva som tidligere har blitt hevdet.

g_megargee-640x480

Hele verdenspressen rapporterte lydig til tross for at det handlet om forbløffende påstander som går stikk i strid med tidligere versjoner om holocaust. Dette vekker flere spørsmål enn det gir svar, og sier mer om hvordan den sanksjonerte historieskrivingen omkring emnet holocaust fungerer.

Et utspill fra Geoffrey Megargee ved Holocaust Memorial Museum i Washington, USA, var tilstrekkelig. Plutselig ble alt som vi tidligere har hørt om «holocaust» forandret.

Et lite utvalg av overskrifter:

”20 miljoner människor kan ha dött under förintelsen” – Metro
”Tusentals naziläger avslöjade i ny forskning” – Världen Idag
”Förintelsen var värre än man trott” – Dagens Nyheter
”Nye Holocaust-tall sjokkerer forskerne” – adressa.no
”The Holocaust Just Got More Shocking” – New York Times

camps_ghettos_small-e1363011366813
Holocaust Memorial Museum i Washington står bak studien som øker antallet konsentrasjonsleirer.

Når noen utsett autoritet kommer med nye anklagelser mot de fæle nazistene så finnes det ingen grenser for hva denne tillates finne på. Journalister med respekt for sitt eget yrke tar seg ikke bryet med å kontrollere graden av sannhet i det som påstås, eller påpeke urimeligheter. I stedet rapporterer sensasjonslystne journalister, uten å reflektere. Det sunne fornuft, den kritiske tenkningen og evnen sammenhenger er egenskaper som journalister har lært seg å ignorere når emnet «holocaust» kommer opp.

Forestillingen om at tyskerne under Det tredje riket drepte seks millioner jøder grunner seg i en tvilsom bevisførsel som har blitt vel kritisert av personer som Robert Faurisson, David Irving og Germar Rudolf. Disse bemøtes med stillhet ifra holocaust-etablissementet og anklages systematisk av verdenspressen. Det ironiske utspillet fra Geoffrey Megargee med kollegaer er at de diskvalifiserer den offisielle historieskrivningen av «holocaust» akkurat som historierevisjonistene har gjort i flere år.

Om det påståtte folkemordet er høyere enn hva som tidligere har blitt påstått, kan det bli meget interessant å se hvordan Geoffrey Megargee har gjort folketellinger i den 2096 sider tykke boken «Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945 – Volume II». Om de demografiske spørsmålene engang kommer opp da. De demografiske umulighetene bak dødstallet seks millioner jøder har blitt behandlet av flere kritikere, og lettere blir det vel ikke om man øker dette antallet enda mer! Lesere som vil fordype seg i demografien kan fritt hente svensken Jan Bernhoffs arbeide «Holocaust demography» her.

Det finnes nok journalister ansatt i Bonnierpressen, og tilsvarende mediakonglomerat i utlandet, som kan tenke kritisk. Mange besitter intelligensen til å gjennomskue løgner og har i mange tilfeller utdannet seg for å uttrykke seg adekvat. Allikevel misslykkes de fatalt i å uttrykke den minste tenkbare kritikk når autoriteter på «holocaust» uttaler seg med de mest utrolige påstandene. Forholdet er et godt eksempel på hvilken rolle nåtidens journalister har – de utgjør ikke maktens granskere, men snarere lojale håndlangere. Journalister skulle kunne beskrives om et nettverk av korrupte prester i religionen vi best kjenner under navnet «holocaust».

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg