NATUR OG MILJØ Tross sterke advarsler ble det i 2012 tillatt å importere utenlandske humler til Norge. I år viste en inspeksjon at nødvendige tiltak mot spredning av humlene i norsk natur ikke er innført.
Å innføre humler til Norge var forbudt inntil 2012. En endring av en EØS-forskrift gjorde det da tillatt. Humleoppdrett har blitt en internasjonal industri, og hundretusenvis av kunstige humlebol selges årlig over landegrensene. Humlene er ettertraktede i kommersiell tomatproduksjon her til lands som bestøvere av tomatblomster.
I april i år var Miljødirektoratet på inspeksjon hos tre gartnerier på Jæren. Disse gartneriene bruker belgisk-oppdrettet mørk jordhumle i bestøvingen av tomatplanter i drivhus. Under inspeksjonen fant Miljødirektoratet at to av de tre gartneriene ikke hadde innført pålagte tiltak for å hindre at de importerte humlene havner i norsk natur.
Den importerte humletypen er en underart av arten mørk jordhumle, som allerede benyttes i Norge i tomatproduksjon. Den utenlandske underarten er genetisk ulik den norske varianten, og er ettertraktet i produksjonen fordi den er en mer effektiv bestøver. I tillegg er den billigere. At norske myndigheter tillater veksthusnæringen å importere fremmede humler, demonstrerer at næringsinteresser går foran biologisk mangfold, hevder Samarbeidsrådet for biologisk mangfold i Norge.
Entomologen Atle Mjelde, som er en internasjonal kapasitet på humlenes biologi, har advart sterkt mot innførselen av utenlandske humler. Han viser til at et stort antall humler rømmer fra veksthusene, og han frykter at Norge skal gjenta feilgrep som har ført til kraftig reduserte naturlige bestander i andre land.
– Importerte humler har med seg en hel fauna av patogener, parasitter og sykdommer som lokale bestander ikke tåler. Vi trenger alle våre humlearter, de er helt avgjørende for mange av våre planter, sa Mjelde til Aftenbladet. I norsk natur er humlene bestøvere av ville nytteplanter som blåbær, tyttebær, tranebær, blokkebær, bringebær og bjørnebær.
Direktoratet for naturforvaltning uttalte følgende i høringen til EØS-forskriften som åpnet for humleimport: Endringen «ville medføre stor risiko for stedegne humler, blant annet økt konkurranse, genetisk forurensning og økt sannsynlighet for overføring av parasitter og sykdommer».
Norsk institutt for naturforskning (NINA) utførte i 2012 en risikovurdering av importhumlene og konkluderte slik: «Innført mørk jordhumle har stort potensial for etablering og spredning i Norge – og dermed stor negativ økologisk effekt». NINAs råd var stans av humleimporten.
Direktoratet for naturforvaltning slo på bakgrunn av NINAs vurderinger fast at innførsel og utsetting av europeisk oppdrettede underarter av mørk jordhumle «utgjør en svært høy risiko for naturmangfold i Norge».
Dette var i november 2012. I februar 2013 skrev Aftenbladet at Direktoratet for naturforvaltning ikke kunne stanse importen fordi det fortsatt manglet en forskrift til den da nesten fire år gamle naturmangfoldlovens kapittel om fremmede arter.
Ifølge Artsdatabanken har mange humlearter gått sterkt tilbake både i Europa og i Nord-Amerika de siste hundre årene på grunn av omfattende omlegging i landbruket. På verdensbasis finnes det omtrent 250 humlearter. Hele 34 av disse artene har vi i Norge. «Det er ikke mange organismegrupper der nesten 14 % av verdens arter finnes hos oss, og vi bør derfor ta et spesielt ansvar for å bevare slike nordlige grupper som humlene i Norge», skriver Artsdatabanken på sine nettsider.
Kilder:
Importerte humler truer norsk natur
Tilsyn skal forhindre humlens flukt
Belgiske humler får likevel suse
Biomangfold taper mot næringsinteresser
Humler – Artsdatabanken
