INNVANDRING Arjuna kommenterer en ny rapport fra Frisch-senteret som viser at innvandrere fra fattige land driver lønnene nedover og presser nordmenn ut av lavtlønnsyrker.
Man hører ofte argumentet med at innvandrere kun tar jobber nordmenn ikke vil ha. Dette blir nå tilbakevist i en rapport utarbeidet av Frisch-senteret, bestilt av regjeringen. I stedet viser denne rapporten at innvandrere fra fattige land driver lønnene nedover og dermed presser allerede lavtlønte nordmenn ut av disse jobbene.
Innvandrere fra «rike» land utkonkurrerer også høytlønte nordmenn, men i mindre grad enn effekten av innvandrere fra fattige land på lavtlønte nordmenn og deres jobber. Og desto fattigere land innvandringen kommer fra, desto større er denne tendensen til fordrivelse av innfødt arbeidskraft.
– Vi ser at innvandringen forklarer hvorfor nordmenn som er vokst opp i fattige familier, har sakket akterut inntektsmessig i forhold til andre grupper, sier Knut Røed ved Frisch-senteret.
Konklusjonen i rapporten er som følger (fritt oversatt):
Våre funn viser at innvandringen har vært en betydelig faktor bak endringen i det økonomiske utbytte de ulike sosiale strata blant den innfødte befolkningen, født mellom 1960 og 1980, har hatt. Mens innvandringen fra lav-inntektsland har utkonkurrert de innfødte i lavtlønnsyrker, har innvandringen fra høy-inntektsland utjevnet ulikhetene i sine yrker. Og siden innvandringen fra lav-inntektsland er mye høyere enn innvandringen fra høy-inntektsland så har konsekvensene vært en sementering av korrelasjonen mellom sosial klasse og inntekt, og dermed å gjøre sosial mobilitet umulig. Mens vår empiriske analyse ikke kan si noe om effekten av det senere innvandringsmønsteret, så er det hevet over enhver tvil at den har dreiet den relative økonomiske suksessen, fra de lavere til de høyere sosiale klassene. Dermed forklarer det også den tilsynelatende polariseringen i holdningen til innvandring. I den grad menneskers politiske meninger er påvirket av egne økonomiske interesser, forklarer dette hvorfor høyere klasser tenderer til å være mer positivt innstilt til en liberal innvandringspolitikk, enn de lavere klassene.
Dette viser videre det som har vært kjent lenge: at i tillegg til ikke å inneha en følelse av nasjonale interesser, så har venstresiden også forlengst oppgitt klassekampen, de er utelukkende en front for kapitalmakten og de øvre klassene. En av de mest effektive, og kanskje den eneste, måten å bekjempe den moderne kapitalismen er ved å etablere full og total nasjonal selvråderett til nasjonalstatene, og stanse innvandringen, med påfølgende repatriering av allerede ankomne. Det er både til nasjonens (unntatt de rikeste 1%), innvandrerne selv og deres opphavsland, og klassenes beste (unntatt de øvre).
De velstående, rike og etablerte – eliten – har liten og ingen følelse for de mindre vellykkede av eget folk, og ofrer gjerne deres velferd og trygghet på «modernitetens» og «diversitetens» alter, ved å tillate import av rasefremmede som ofte er villige til å underby våre etniske landsmenn i kampen om arbeidsplassene. Men gjennom media, utdanning og underholdning lures vi til å kjøpe falske forestillinger om fellesskap, og finner oss i «demokraturet», mens alskens «minoriteter» hausses opp på flertallets bekostning.